Knuter eller kreft i skjoldbruskkjertelen?

Forskjellen på knuter og kreft

Knuter

Hos noen pasienter inneholder skjoldbruskkjertelen knuter, alt fra én til svært mange. Knuter i kjertelen utredes med ultralyd og eventuelt biopsi. De fleste knutene er ikke kreft, men godartede forandringer. Noen knuter kan likevel produsere store mengder stoffskiftehormon (toksisk knutestruma), som medfører store plager, og man vil da vurdere å fjerne kjertelen kirurgisk.

Kreft

Skjoldbruskkjertelkreft er relativt sjelden med rundt 400 nye tilfeller per år i Norge. Årsaken til skjoldbruskkjertelkreft er ikke kjent, likevel kan det være forbundet med risikofaktorer som stråling, arv og kjønn (flere kvinner enn menn).

Det finnes flere typer kreft i skjoldbruskkjertelen og man skiller som regel på disse fem hovedtypene:

Papillært karsinom: utgjør 70% av tilfellene og har best prognose av disse hovedtypene. Papillært karsinom kan spre seg til lymfeknuter i nakken.

Follikulært karsinom: utgjør 15% av tilfellene og har også god prognose. Follikulært karsinom kan spre seg til andre organer, spesielt lungene og skjelettet.

Medullært thyreoideakarsinom: mindre enn 10% av tilfellene. Denne kreftformen er ofte arvelig, og prognosen er noe dårligere enn papillær og follikulær.

Lite differensiert karsinom (mindre enn 5 %) og Anaplastisk karsinom (mindre enn 5 %) har begge svært aggressivt vekstmønster og dårlig prognose, men forekommer sjeldent.

Symptomer på kreft i skjoldbruskkjertelen

Symptomene på kreft i skjoldbruskkjertelen kan variere, og noen ganger kan sykdommen være asymptomatisk, spesielt i de tidlige stadiene. Symptomene på kreft i skjoldbruskkjertelen kommer av at svulsten trykker på vev omkring kjertelen. Disse symptomene kan også være tegn på andre tilstander, men man bør kontakte lege dersom symptomene vedvarer i mer enn tre uker. Her er en oversikt over de vanligste symptomene:

?

Kuler i halsen eller i nærliggende lymfekjertler på halsen

Dette er relativt vanlig, og i de aller fleste tilfeller ufarlig, men det er likevel det mest vanlige symptomet når det kommer til skjoldbruskkjertelkreft. Dette kan være smertefritt og kulene kan øke i størrelse over tid.

?

Smerter i halsen eller nakken

Noen pasienter kan oppleve smerte i halsen eller nakken, spesielt hvis svulsten har vokst og påvirket nærliggende strukturer.

?

Hoste og heshet

Skjoldbruskkjertelkreft som har spredt seg til luftrøret kan forårsake vedvarende hoste og heshet.

?

Vanskeligheter med å svelge

Tumorer i skjoldbruskkjertelen kan vokse og presse på spiserøret eller luftrøret, noe som kan føre til problemer med å svelge.

?

Stemmeforandringer

Kreft som påvirker nerver eller strukturer nær strupehodet, kan føre til endringer i stemmen, som heshet eller grovhet.

Diagnostisering

For å avdekke utviklingen av kreft i skjoldbruskkjertelen, gjøres det en rekke utredninger, både generelle, kliniske og tilleggsundersøkelser:

Klinisk undersøkelse: Legen vil først og fremst diskutere pasientens symptomer og helsehistorie. Legen vil utføre en fysisk undersøkelse av halsen for å identifisere eventuelle hevelser, knuter eller endringer i skjoldbruskkjertelens størrelse og konsistens.

Ultralydundersøkelse: Ultralyd av skjoldbruskkjertelen brukes for å undersøke strukturen og størrelsen på skjoldbruskkjertelen, og for å oppdage eventuelle unormale knuter eller cyster. Dette er en vanlig metode for å vurdere om en knute er fast eller væskefylt.

Biopsi: Den mest pålitelige metoden for å diagnostisere skjoldbruskkjertelkreft er en biopsi, der en prøve av skjoldbruskkjertelvevet tas og undersøkes under et mikroskop. Det finnes forskjellige typer biopsier, men den vanligste er finnålsaspirasjon (FNA). Denne prosedyren innebærer at en tynn nål settes inn i skjoldbruskkjertelknuten for å samle celler som deretter analyseres for kreftceller.

Blodprøver: Blodprøver kan gi informasjon om nivåene av skjoldbruskhormoner (T3 og T4) og skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH). Unormale nivåer kan indikere en dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen, men de gir ikke en direkte diagnose av kreft.

Ved begrunnet mistanke om kreft vil legen henvise deg til et pakkeforløp. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Behandling

Behandlingen av kreft i skjoldbruskkjertelen avhenger av flere faktorer, inkludert krefttypen, stadiet ved diagnostisering, pasientens alder, generell helse og eventuell spredning av kreften til andre områder av kroppen.

Skjoldbruskkjertelkreft kan behandles med operasjon, radioaktivt jod, utvendig strålebehandling og i noen tilfeller med medikamenter, avhengig av hvilken kreftform som skal behandles. Hovedmetoden for follikulær, papillær og medullær kreft er kirurgi. Anaplastisk kreft behandles med en kombinasjon av stråling, cellegift og kirurgi.

Kirurgi: Thyreoidektomi er den vanligste kirurgiske prosedyren for skjoldbruskkjertelkreft. Målet er å fjerne hele eller deler av skjoldbruskkjertelen, avhengig av omfanget av kreftens spredning. Hvis kreften er begrenset til skjoldbruskkjertelen, kan det være tilstrekkelig å fjerne bare en del av kjertelen (lobektomi). Hvis det er spredning eller mistanke om spredning, kan en total fjerning av skjoldbruskkjertelen (total thyreoidektomi) være nødvendig.

Radioaktivt jod: Etter kirurgi kan pasienten bli behandlet med radioaktivt jod. Dette brukes for å ødelegge eventuelle gjenværende skjoldbruskkjertelceller og/eller små kreftlesjoner som ikke ble fjernet under operasjonen. Pasienten kan også bli bedt om å følge en diett med lavt jod før behandlingen for å maksimere opptaket av radioaktivt jod.

Strålebehandling: Utvendig strålebehandling kan brukes for å målrette og behandle områder hvor kreften har spredt seg, spesielt hvis det er involvering av lymfeknuter eller andre nærliggende strukturer.

Medikamenter: Fjernes hele kjertelen, produserer ikke kjertelen lenger stoffskiftehormoner og man må ta tabletter med kunstig tyroksin. Disse må tas livet ut. Denne behandlingen kan redusere risikoen for tilbakefall av kreftsykdommen.

Fjernes halve kjertelen, kan den andre halvdelen klare jobben, eventuelt med tilskudd av tyroksin.

Årsaker til kreft i skjoldbruskkjertelen

Årsakene til kreft i skjoldbruskkjertelen er ikke helt klare, men det er faktorer som kan øke risikoen for å utvikle denne typen kreft. Her er noen faktorer som er assosiert med økt risiko for skjoldbruskkjertelkreft:

Alder og kjønn: Skjoldbruskkjertelkreft forekommer oftere hos eldre personer, og kvinner har generelt sett høyere risiko enn menn.

Stråleeksponering: Stråleeksponering, spesielt i barndommen, øker risikoen for å utvikle skjoldbruskkjertelkreft. Dette kan inkludere tidligere eksponering for strålebehandling i hode- og nakkeområdet.

Arv/ Genetiske faktorer: Noen arvelige syndromer kan øke risikoen for skjoldbruskkjertelkreft. For eksempel er medullært karsinom av skjoldbruskkjertelen (MTC) assosiert med flere genetiske mutasjoner, og personer med nære familiemedlemmer som har hatt skjoldbruskkjertelkreft, kan ha økt risiko.

Kjønnshormoner: Kvinner har generelt sett en høyere risiko for skjoldbruskkjertelkreft, og noen studier antyder at hormonelle faktorer, som bruk av prevensjonsmidler eller hormonbehandling i overgangsalderen, kan påvirke risikoen.

Betennelse og autoimmun sykdom: Kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen, som ved autoimmun sykdom som Hashimotos tyreoiditt, kan øke risikoen for skjoldbruskkjertelkreft, spesielt den papillære typen.

Jodmangel eller overskudd: Jod er nødvendig for produksjonen av skjoldbruskhormoner, og mangel på jod i kosten kan være knyttet til en økt risiko for skjoldbruskkjertelkreft. Omvendt kan også overskudd av jod i kosten være en risikofaktor.

Tidligere skjoldbruskproblemer: Personer som har hatt struma (en forstørret skjoldbruskkjertel) eller andre utfordringer knyttet til skjoldbruskkjertelen, kan ha en økt risiko for å utvikle skjoldbruskkjertelkreft.

Forskningen på årsakene til skjoldbruskkjertelkreft pågår fortsatt, og det er sannsynlig at flere faktorer spiller en rolle i utviklingen av denne krefttypen.

Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for å forbedre prognosene for skjoldbruskkjertelkreft.