Dette får du som medlem i Stoffskifteforbundet

Graves sykdom er en av de vanligste årsakene til høyt stoffskifte og gir ofte varierende grad av øyesymptomer. En spesialist i øyesykdommer har tatt doktorgrad på resultatene ved operativ behandling av pasienter med alvorlig Graves øyesykdom. Det er tre årsaker til høyt stoffskifte: Graves sykdom, thyreoiditt og knutestruma. Graves skyldes en forstyrrelse i immunapparatet som får skjoldbruskkjertelen til å overprodusere stoffskiftehormon. Kroppen lager antistoffer mot et protein i skjoldbruskkjertelen, et protein som kalles TSH-reseptor. Hyppigst rammes kvinner i alderen 20 til 50 år. Typisk for Graves er at stoffskiftet er høyt i en periode, deretter kan det synke og gradvis normaliseres. Varigheten av overproduksjonen er i gjennomsnitt ett til to år, men det er store variasjoner. I underkant av 50 prosent av Graves-pasientene har en periode med høyt stoffskifte, mens mange får ett eller flere tilbakefall. Heldigvis får et mindretall farlig høyt stoffskifte. Større eller mindre grad av øyeplager finnes hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom. Begrenset livskvalitet Øyeplagene oppstår som følge av betennelse i øyehulen. Dette kan føre til økt volum av fettvev. Øyeeplet presses frem, og resultatet kan bli skjeling, åpenstående øyespalte, i verste fall trykk mot synsnerven. For pasientene kan dette resultere i dobbeltsyn, smerte, utseendemessige forandringer, og i enkelttilfeller redusert syn. Dette kan begrense daglige gjøremål og redusere livskvaliteten, forklarer Hans Olav Ueland. Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen for 16 år siden og er i dag spesialist på øyesykdommer. Ueland er ansatt ved Haukeland Universitetssykehus (Øyeavdelingen) som overlege med spesialområde innen kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule. - Heldigvis får de aller fleste Graves-pasientene bare milde symptomer som ikke trenger kirurgisk behandling, forteller han. Ueland disputerte fredag den 2. november i fjor ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Surgical Treatment of Patients with Thyroid Eye Disease».  Konsekvenser av øyeoperasjoner Den vanligste endringen ved Graves øyesykdom er åpenstående øyepalte. Dette forekommer hos 90 prosent i denne pasientgruppen. At øyeeplet presses frem på grunn av trange forhold i øyehulen, finnes hos rundt 60 prosent. I de mest alvorlige tilfellene kan det være behov for kirurgisk korreksjon av disse tilstandene. Ueland har undersøkt de mest anvendte kirurgiske teknikkene ved Haukeland universitetssykehus. -De aller fleste pasientene får øyeplager innen seks måneder før eller etter debut av Graves sykdom, forklarer Ueland. Han forteller videre at alle de tre undersøkte kirurgiske metodene hadde god effekt. Inngrepene må ses i forhold til bivirkningene. Det er fare for uønskede effekter knyttet til alle prosedyrene. Ved bruk av justerbare sting under operasjon for åpenstående øyespalte oppnås som regel ønskede resultater, men om lag ti prosent må opereres flere ganger. Å fjerne den beinete veggen mellom øyehulen og nesebihulen brukes i de alvorligste tilfellene der synet er truet. Det en god metode for å få øyeeplet til å synke tilbake i øyehulen, men inngrepet kan gi nyoppstått eller forverret dobbeltsyn, sier han, og opplyser at dette skjer hos nesten halvparten av pasientene. Dobbeltsyn kan vanligvis rettes opp med en påfølgende operasjon for skjeling, sier Ueland. Videre opplyser han at fjerning av beinveggen på utsiden av øyehulen kan gi mindre alvorlige bivirkninger, som et søkk i tinningen. I avhandlingens siste arbeid er to ulike behandlingsformer for å korrigere et søkk i tinningen utprøvd og sammenliknet. Her viste hyaluronsyre (kunstig fyllstoff – red. anm.) seg å være bedre egnet enn kroppens eget fettvev, sier overlegen, som mener at resultatene fra doktorgradsarbeidet både vil være til nytte for pasienter med endokrin øyesykdom, og for leger som behandler disse pasientene. Leger og helsepersonell er hovedmålgruppen for doktorgradsarbeidet mitt, men resultatene kan også være til nytte for pasienter med den nevnte øyesykdommen. Det har vært givende for meg å ta denne doktorgraden, og jeg håper resultatene også kommer til nytte for pasienter som er rammet av Graves.

Legen bør sammen med pasienten prøve å forstå hva som er hva, skriver Lars Omdal. Siden stoffskiftehormonene er sentrale aktører i reguleringen av så å si alle kroppens celler, kan for lite eller for mye av dem gi et bredt spekter av symptomer. Av de to stoffskiftehormonene T4 og T3 fungerer T4 som et viktig reservoar for T3, via lokal omdanning av T4 til T3 i cellene, og T3 er selve det aktive stoffskiftehormonet. For kroppen vår er det svært viktig å opprettholde og regulere riktig mengde T3 i cellene til enhver tid, både ved at cellene har passe mengde T4-råvare å ta av til lokal T3-produksjon, og at det ikke er alt for mye av eller alt for lite av direkte tilgjengelig T3 i blodet i tillegg. Hjernen er et veldig viktig arbeidsfelt for T3. Stoffskiftehormonene er uunnværlige for hjernens utvikling og funksjon gjennom hele livet. Allerede tidlig i fosterlivet er T3 – omdannet fra mors T4 – i sving og bidrar til den komplekse utviklingen av barnets hjerne. Individuell variasjon Det er godt etablert at ubehandlet klart for høyt og klart for lavt stoffskifte kan påvirke pasienten betydelig psykisk. Ved mindre grad av høyt eller lavt, såkalt subkliniske tilstander, er det mer usikkert hvor stor innvirkningen på psyken er. Det er mye individuell variasjon i symptomer. Noen merker lite, mens andre merker mer til psykiske symptomer fra sitt stoffskifte når det er ute av balanse. Men det er hele tiden viktig å være klar over at det kan være sammensatte årsaker til de psykiske symptomene. Det kommer vi tilbake til. Ved lavt stoffskifte er den mest typiske profilen: • Nedstemt/depressiv/tung/treg/apatisk/tiltaksløs/trett/tåkehode. Ved høyt stoffskifte er den mest typiske profilen: • Uro/angstfølelse/indre stress/irritabel/gira-utslitt/mentalt sliten-utmattet/vanskelig å lande-søvnvansker. Det er ikke så uvanlig at pasienten i varierende grad kan ha symptomer fra begge profilene. Når vi oppnår en vellykket behandling av det lave stoffskiftet, vil etter min erfaring pasientens symptomer – også de psykiske i den grad de skriver seg fra selve det lave stoffskiftet – bli vesentlig bedre. Stoffskifteprøvene TSH, FT4 og FT3 vil også være fine og relativt stabile over tid. Standardbehandling med T4 alene fungerer bra for mange, men ikke for alle. Da kan det være aktuelt å kombinere en noe senket T4-dose med et lite T3-tillegg, såkalt kombinasjonsbehandling. Hvis en for eksempel sliter med psykiske symptomer, tåkehode og energiløshet/tretthet tross riktig T4-dose med fine prøver, kan en vurdere et forsøk med kombinasjonsbehandling. Min kliniske erfaring er at mange pasienter opplever bedring av hjerne-relaterte symptomer – ikke minst de psykiske – på en balansert kombibehandling, enten T4+Lio eller T4+NDT. Flere med nedstemthet har opplevd å bli lysere til sinns, uten at de kan forklare det på annet vis, for eksempel ved at det har skjedd et eller annet positivt i livet. Obs-punkter Men det er viktig å ikke være for hard på gasspedalen. Overmedisinering både med T4 alene, kombi T4 med Lio eller NDT, eller NDT alene, skaper fort høyt stoffskifte-symptomprofilen nevnt over. En generell tommelfingerregel er at TSH-suppresjon (verdi i null) helst bør unngås, og FT4 og FT3 bør ligge komfortabelt innen referanseområdet. Det gjelder med alle typene behandling. Et annet viktig obs-punkt er at ting kan være mer sammensatt, som nevnt over. Stoffskiftesykdommen forklarer ikke nødvendigvis alle symptomene til pasienten, heller ikke de psykiske. Det kan være mange andre grunner til symptomene hos en del pasienter – primær psykisk sykdom, stress-overload, tøff livsbelastning, søvnvansker, vanskelige livserfaringer. Stoffskiftet kan bare være en av flere faktorer – mer sentralt hos noen og mindre sentralt hos andre. Legen bør sammen med pasienten forsøke å tegne hele det kliniske kartet så godt at det stemmer bra med terrenget. Det vil si prøve å forstå hva som er hva. En helhetlig tilnærming og solid tidsbruk ved spesielt første gangs konsultasjon (selv setter jeg av 90 minutter) er etter min erfaring avgjørende. Ofte ser en at det er vevd sammen flere elementer i pasientens bilde. Noen ganger kan det være vanskelig å si hva som er høna og egget. Ved å klare å optimalisere stoffskiftebehandlingen vil i hvert fall den biten være bra på plass. Og hvis for eksempel en depresjon først og fremst skyldes det lave stoffskiftet, vil en forvente at pasienten blir betydelig bedre. Hvis pasienten ikke blir nevneverdig bedre, vil det sannsynliggjøre at det kan være andre årsaker til depresjonen enn det lave stoffskiftet i pasientens kliniske landskap, som da kan ses og takles bedre. Det kan også være komplekse samspill mellom det lave stoffskiftet og andre involverte kliniske aspekter. Det er ikke utenkelig at en primær psykisk sykdom, for eksempel en alvorlig tilbakevendende depresjon hos en pasient med lavt stoffskifte, ikke er direkte forårsaket av det lave stoffskiftet, men at bra behandling av det lave stoffskiftet gjør at den tilbakevendende depresjonen i mindre grad utløses og dukker opp igjen. Og det er ikke utenkelig at bra stoffskiftebehandling gjør at livets stress, utfordringer og noen ganger vanskelige "klima" blir lettere å mestre, og at man i mindre grad vippes ut av en stort sett god, lys og positiv mental modus. Som vi alle vet, rommer det å være menneske mange følelser. Det er helt naturlig med ups and downs, og det må vi ha aksept for. Men blir det vedvarende downs, er det viktig å gripe fatt i det og søke hjelp. Stoffskiftet må vurderes skikkelig, og en må også prøve å identifisere andre ting som kan ligge bak en depresjon. Ved å se hele det kliniske landskapet sammen, og lykkes med adekvat behandling, vil både pasient og lege kunne vandre mer stødig mot målet om best mulig både psykisk og fysisk helse for pasienten, som ofte har slitt lenge.

Visste du at øyeplager forekommer hos omtrent en tredjedel av pasienter med Graves' sykdom? Hans Olav Ueland, overlege og spesialist på øyesykdom, forsker på diagnostisering og behandling av denne sykdommen. Høyt stoffskifte (hypertyreose eller Graves' sykdom) er en sykdom der det produseres for mye av hormonet tyroksin. I tillegg til diverse andre symptomer kan sykdommen medføre øyeforandringer i varierende grad, fra lette kosmetiske forandringer til mer påfallende endringer som eksoftalmus (utstående øyne). I løpet av sin karriere har Hans Olav Ueland fått særlig interesse for utredning og behandling av pasienter med Graves` øyesykdom. Han har siden 2008 vært overlege ved Øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus, med kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule som spesialområde. – Kan være vanskelig å behandle I 2018 avla Ueland doktorgraden «Kirurgisk behandling av endokrin øyesykdom», og i år mottok han et forskerstipend fra Helse Vest. Ved siden av sin kliniske stilling ved Øyeavdelingen har forskerstipendet gitt Ueland muligheten til å fortsette forskningen på diagnostisering og behandling av pasienter med Graves’. – Hva var det som gjorde at du fikk interesse for Graves’ hypertyreose? – Øyeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus får henvist pasienter med Graves` øyesykdom fra hele Vestlandet. Hvert år undersøkes og behandles 80-90 pasienter med denne tilstanden ved avdelingen. Omtrent 20 prosent av disse pasientene har alvorlig Graves` øyesykdom. I møte med enkelte av pasientene har jeg sett hvilken negativ innvirkning på livssituasjonen dette kan ha. Det kan også være vanskelig å behandle tilstanden, noe som jeg opplever er utfordrende. Videre er Graves` øyesykdom kompleks, og det er fremdeles en del spennende, uavklarte spørsmål, som for eksempel at noen med Graves` sykdom får og andre ikke får øyesykdom. Støttet av Stoffskifteforbundet – Hvilke forskningsprosjekter har du vært involvert i tidligere? – Tidligere har jeg forsket på behandlingseffekt og bivirkninger ved ulike kirurgiske intervensjoner ved Graves` øyesykdom. Jeg er fortsatt involvert i ulike prosjekter som alle er innenfor temaet Graves` øyesykdom. I et prosjekt leter vi etter en blodprøve som kan fortelle om en pasient med Graves` er utsatt for å utvikle øyesykdom. Stoffskifteforbundet har vært med på å bidra til analyse av blodprøver i dette studiet. Vi planlegger også en studie for å utprøve et nytt betennelsesdempende medikament med mulig bedre effekt og mindre bivirkninger enn det som brukes i dag. I en tredje studie sammenlikner vi to ulike prosedyrer for utbedring av øyelokksfeilstilling. Dette er alle prosjekter som vi håper vil komme behandlende lege og den enkelte pasient til nytte. Tidkrevende Ueland setter ord på hva han synes er mest spennende og utfordrende med å forske. – I mitt kliniske arbeid gir forskning en grundig forståelse av sykdommen. Dette opplever jeg som verdifullt. Å kunne kombinere pasientbehandling og forskning er spennende, og det er tilfredsstillende å kunne utvikle og forbedre behandlingstilbudet til pasienter med Graves` øyesykdom. Utfordringen er at dette er tidkrevende, men med et forskerstipend, som jeg har, blir man frikjøpt fra mer pasientrettet arbeid. 

Med subklinisk menes sykdom som forløper så lett at den ikke kan merkes av pasienten, eller sykdom som ikke kan oppdages med sansene, men påvises med mer følsomme metoder. Det motsatte er klinisk sykdom, som gir symptomer. Subklinisk hypotyreose Subklinisk hypotyreose – også kalt latent hypotyreose eller mild hypotyreose – er en tilstand hvor stoffskifteprøvene ligger på grensen til for lavt, uten at personen har tydelige symptomer eller plager forenlig med lavt stoffskifte. I slike tilfeller påvises forhøyet nivå av thyreoideastimulerende hormon (TSH), mens nivået av fritt tyroksin og eventuelt fritt trijodotyronin (T3) er innenfor normalområdet. Hyppigste årsak til subklinisk hypotyreose er begynnende autoimmun tyreoiditt, som bekreftes ved at anti-TPO måles forhøyet. Tilstanden kan også ses ved skjoldkjertelbetennelse etter fødsel, som forekommer etter cirka fem prosent av alle svangerskap. Jodmangel på grunn av for lite inntak av jod i kosten kan føre til subklinisk hypotyreose. Dette er vanligst hos personer som ikke bruker melk eller melkeprodukter eller fisk, som er viktige jodkilder i kostholdet. Subklinisk hypotyreose kan være en forløper til eller et tidlig stadium av for lavt stoffskifte, men hos noen vil tilstanden gå tilbake til det normale uten behandling, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI), som har en egen temaside om sykdommen. Subklinisk hypotyreose er en hyppig tilstand. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ble nivået av tyreoideastimulerende hormon målt hos 65.000 personer. Der fant man lett forhøyet TSH kombinert med normal tyroksinverdi hos 3,6 prosent av mennene og 4,8 prosent av kvinnene, alle aldre sett under ett. Med økende alder ble tilstanden langt vanligere. Subklinisk hypertyreose Subklinisk hypertyreose later ikke til å være så hyppig som subklinisk hypotyreose. Tilstanden rammer 0,19 prosent av kvinner og 0,05 prosent av menn, ifølge Universitetet i Oslo. Hos mennesker med subklinisk hypertyreose produserer skjoldbruskkjertelen normale nivåer av T4 og T3. Likevel har de lavere TSH-nivåer enn normalt. Denne hormonubalansen fører til sykdommen. Det finnes få studier på symptomer ved subklinisk hypertyreose. I en studie fra Italia ble det inkludert i alt 23 pasienter, tre menn og 20 kvinner, og en tilsvarende kontrollgruppe. Ved nøye utspørring var de med subklinisk hypertyreose betydelig mer plaget med hjertebank, svette, nervøsitet og varmeintoleranse enn kontrollgruppen. De hadde også langt dårligere skår på spørsmål om livskvalitet enn kontrollgruppen. Sykdommen deles inn i endogen og eksogen årsak. Endogen kommer fra de greske ordene «endo» og «gen», som betyr «innenfor» og «oppstå fra». Endogen brukes om noe som har en intern årsak eller opprinnelse. Eksogen er det motsatte og betyr noe som er generert utenfor selve systemet. Subklinisk hypertyreose kan være forbigående eller et forstadium til vanlig hypertyreose, som Graves’ sykdom eller toksisk knutestruma. Tilstanden kan også ses ved overbehandling av hypotyreose og ved behandling av kreft i skjoldbruskkjertelen. Både subklinisk hypotyreose og subklinisk hypertyreose er oftest fremadskridende. Det er som regel bare et tidsspørsmål før tilstanden blir klinisk manifestert. Dersom man har forvisset seg om at det ikke er en forbigående tilstand, kan det derfor være like greit å behandle først som sist, ifølge en artikkel hos Den norske legeforening. – Vurderingen ved subklinisk hypertyreose og knutestruma blir om vi skal gi radiojodbehandling eller ikke. Faktorer som vektlegges her, er TSH-verdi (grad av subklinisk forstyrrelse), om forstyrrelsen har vedvart over tid og om pasienten har symptomer på hypertyreose. Alder vektlegges også i vurderingen. Postmenopausale kvinner vil for eksempel ha høyere risiko for osteoporose, og eldre pasienter vil ha høyere risiko for å få atrieflimmer ved subklinisk hypertyreose, forklarer Ann-Elin Meling Stokland, konstituert overlege ved Stavanger Universitetssykehus og spesialist i indremedisin og endokrinologi, overfor Thyra. Pasienter med subklinisk hypertyreose har muligens også økt risiko for å utvikle kognitiv svikt eller demens, ifølge en artikkel hos New England Journal of Medicine. En kohortstudie som involverte personer i 70-årene, viste en høyere risiko for demens blant deltakere med alvorlig subklinisk hypertyreose, men ikke blant dem med mild subklinisk hypertyreose og eller normal skjoldbruskkjertelfunksjon.

Våren 2014 tok Anders Svare, overlege i indremedisin og endokrinolog, sin doktorgrad på sammenhengen mellom stoffskifte, beintetthet og risiko for beinbrudd. Han har også tatt for seg sammenhengen mellom TSH (tyreoideastimulerende hormon) og vekt. Forskningen er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Tverrsnittsundersøkelser har vist en sammenheng mellom kroppsmasse og ulike stoffskiftenivåer innenfor normalområdet. Våren 2014 omtalte Thyra de første langsgående studiene på disse sammenhengene. Det betyr at man har fulgt individer over en lengre periode. Stoffskiftefunksjonen til en person vurderes ved hjelp av flere blodprøver. Enkeltprøven som gir mest informasjon, er TSH. Det er et hormon som produseres i hypofysen og stimulerer skjoldbruskkjertelen til å frigi stoffskiftehormon. Hovedregelen er at TSH er lav hvis stoffskiftet er høyt, og TSH er høy hvis stoffskiftet er lavt. Svare brukte data fra den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT2, til å undersøke blant annet sammenhengen mellom TSH og fire ulike mål på kroppsmasse: vekt, kroppsmasseindeks, livvidde og forholdet mellom livvidde og hofteomkrets. I studien som gjaldt sammenhengen mellom TSH og kroppsmasse i HUNT2 og HUNT3, var det dem med størst økning i TSH som fikk størst økning i kroppsmasse. Sammenhengen var omtrent lik uansett om man brukte KMI eller kroppsvekt som mål for kroppsmasse. Den var svakere når livvidde ble studert, mens det ikke ble funnet noen sammenheng mellom TSH og forholdet mellom livvidde og hofteomkrets. Kvinnene som hadde gått ned mer enn 5 kilo, hadde en TSH som var gjennomsnittlig 0,12 lavere i HUNT3 enn i HUNT2, mens hos mennene var ikke endringen i TSH statistisk signifikant. Det var ingen sammenheng mellom TSH-nivåene målt i HUNT2 og endringene i kroppsmasse fra HUNT2 til HUNT3. TIPS Ned i vekt med lavt stoffskifte Så lenge du er godt nok regulert når det gjelder medisiner, er det mulig å gå ned i vekt selv om du har lavt stoffskifte, påpeker Roede.com. Her er deres tips: • Ha dialog med legen din før du setter i gang med vektreduksjon, da det kan ha betydning for medisineringen. • Selv om det kan være utfordrende å gå ned i vekt, husk at det også er et viktig grep å bremse videre vektøkning. Gi prosessen tid. • Det er ikke noe fasitsvar på hva som er optimalt kosthold ved lavt stoffskifte, men et variert og næringsrikt kosthold etter Roedes anbefalinger er et godt utgangspunkt. • Hør med legen om det er behov for ekstra kosttilskudd. • Stoffskiftesykdom krever ingen spesiell diett, men det er viktig å få i seg passe mengder jod (ikke for mye og ikke for lite). Dette gjør man ved å spise egg, melke produkter, ost og kjøtt i passe meng der. Vitamintabletter med mineraler fra vanlige butikker eller apotek inne holder 150 ug jod, som er døgn- behovet. • Det er viktig å finne fram til en kost som holder blodsukkeret relativt stabilt gjennom dagen. Få i deg tilstrekkelig med fiber. • Regelmessige måltider er viktig. Man bør helst spise hver tredje-fjerde time. • Fysisk aktivitet er bra for alle, også kronisk syke. Forsøk å være i jevnlig fysisk aktivitet, samtidig som det er vik tig å tilpasse aktiviteten til egen form. Det er også viktig å hvile godt mellom øktene. • Stress i alle former synes å kunne påvirke stoffskiftet negativt, selv om du i utgangspunktet er velregulert med medisiner. Forutsigbarhet i hverdagen hjelper. Faste rutiner har god effekt. • Ved høyt stoffskifte jobber kroppen på høygir, og det er vanligst å gå ned i vekt framfor å legge på seg. Men det er også mulig å gå opp i vekt ved hyper tyreose (høyt stoffskifte). Da gjelder de samme anbefalingene som over. Kilde: Roede.com

Kan personer som tar medisiner mot lavt stoffskifte, faste? Ja, sier ernæringseksperter Thyra har vært i kontakt med. Men det er noen ting å huske på. Periodisk faste har blitt stadig mer populært de siste årene. Periodisk faste handler om å variere mellom å spise normalt og spise lite eller ingenting. Det finnes flere måter å faste på. En metode går ut på å faste helt annenhver dag. Da spiser du så mye du vil den ene dagen, mens du bare drikker vann eller andre drikker uten energi den andre dagen. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode. I en modifisert versjon av slik annenhver-dag-faste kan du spise litt, for eksempel opptil 500 kalorier, på fastedagene. Tidsbegrenset spising er en annen fastemetode. Den går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel et vindu på seks eller åtte timer. Resten av døgnet faster du. Det er den mest populære fastemetoden, forteller Tine Mejlbo Sundfør. Hun er klinisk ernæringsfysiolog, forfatter, forsker og foreleser. Sundfør har skrevet doktorgrad om hvordan periodisk faste eller jevn kalorirestriksjon virker på vektnedgang, vedlikehold av lavere vekt og risiko faktorer for hjerte- og karsykdom. I studien tok hun for seg 5:2-dietten. Det er en fastevariant der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre. Tror periodisk faste kan være bra for stoffskiftet Thyra har spurt Sundfør om det er trygt å faste når du tar medisiner mot lavt stoffskifte. – Ja, jeg har ikke sett noen kontra- indikasjoner på det, men jeg vil ikke anbefale fasting over lang tid. Da må det vurderes medisinsk, og kanskje må man justere medikamentell be handling, men korttidsstudier tyder på at periodisk faste kan ha positiv effekt på stoffskiftet. Foreløpig ser det ut til å gjelde personer med overvekt, men ønsker du å gå ned i vekt, kan du bruke periodisk faste til å redusere kalorier, også hvis du har lavt stoffskifte, sier hun. Foruten å drive for seg selv som klinisk ernæringsfysiolog har Sund før en bistilling som underviser ved Høyskolen Kristiania. Hun har også en halv stilling ved Seksjon for fore byggende medisin ved Bærum syke hus. Der jobber hun med fedme og overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og stoffskifteproblema tikk. Sundfør sier det er noen forhold man bør være obs på i forbindelse med periodisk faste. – Det er viktig å være bevisst på å velge matvarer som gjør at kroppen får alle mikronæringsstoffene. Jeg tenker ikke minst på jod. Ganske mange som vil ned i vekt, dropper flytende kalorier som melk. Det ser jeg hos mange av mine pasienter med lavt stoffskifte, og jodmangel er ikke med på å gjøre situasjonen bedre. Mange tror de får i seg jod ved å spise ost. Da får du i deg kalsium, men ikke jod, sier Sundfør. Lytt til kroppen For personer med lavt stoffskifte som skal faste i perioder, er det viktig å observere hvordan kroppen reagerer, påpeker hun. – Noen kan få ekstra energi av en fastedag, mens andre blir slitne. Manglende overskudd er en av de viktigste symptomene på lavt stoff skifte, så det er viktig å være ærlig med seg selv. Virker dette for meg? Samtidig må man prøve å ikke være forutinntatt. Dagene med faste er litt tøffere, men sult er ikke farlig. Vi kan fint stå i å være sultne, så lenge vi vet at det kommer mat, sier Sundfør. Og legger til: – Mange som var på 5:2-dietten i studien min, rapporterte om en del bivirkninger på fastedagene i starten, som hodepine og svimmelhet. Men det varte i fire uker, og etter det var det ingen høyere forekomst i gruppen som testet periodisk faste. Det handler om evnen til å tilpasse oss. Gode råd Ernæringsfysiologen lister opp noen flere nyttige tips til dem som vurderer å faste. – Det er ekstra viktig å passe på å drikke nok når man faster eller spiser mindre. Det er lett å glemme at det er mye væske i mat. Fastedagene er heller ikke dagene hvor du legger inn en treningsøkt med høy puls. Hvordan du timer matinntaket den dagen, er også viktig. – Lag en plan på forhånd for hvordan du skal spise på 2-er-dagene. Bestem deg også for hvilke dager du skal faste. Hvis du gir deg etter en halv dag, får du ingen fordel. – Under graviditet og amming anbefaler vi ikke periodisk faste og dager med så lite mat. Heller ikke hvis du har hatt en spiseforstyrrelse, da det kan være en trigger. "Ta en stoffskifteprøve før du begynner fasten." Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør Sundfør har en ekstra oppfordring til personer med lavt stoffskifte: – Det kan være greit å ta en stoffskifteprøve hos legen før du begynner fasten. Og be om ekstra oppfølging for å se hvordan fastingen påvirker kroppen, sier hun. Inge Lindseth er klinisk ernærings fysiolog ved Balderklinikken i Oslo. Han sier i likhet med Sundfør at pasienter som tar medisiner mot lavt stoffskifte, kan faste. – Jeg tror det at det er snakk om misforståelser når det gjelder at de som har stoffskifteplager, har spesielle utfordringer eller grunner til å ikke faste. Ja, forbrenningen endrer seg under en faste, men det betyr ikke at det vil gi problemer. Men det kommer an på hvor lang fasten er, hva slags type medisiner man står på, hvordan man faster – om det er vannfaste, fasteimiterende diett eller bare tidsbegrenset spising i hver- dagen – og hvilke tilleggsplager man har. – Det som skjer etter mange dagers faste, er at stoffskiftet, eller nær mere bestemt hvilestoffskiftet, blir redusert. Det vil si at du forbrenner mindre energi i løpet av 24 timer, med mindre du er mer fysisk aktiv. Ved faste reduseres mengden av det aktive stoffskiftehormonet T3 kraftig når det har gått fire-fem dager, men stoffskiftet reduseres likevel ikke så mye. Det er nemlig ikke bare T3 som påvirker stoffskiftet, men også adrenalin. De fleste opplever at stoffskiftet faktisk øker de fire-fem første dagene av en faste, for deretter å synke til nivåer under normalen. Adrenalin overstyrer altså reduksjonen i T3, sier Lindseth. Ernæringsfysiologen sier at de som ikke har egenproduksjon av T3, kan vurdere å ta mindre doser medisin under en faste som varer i flere dager. – Men enten du har egenproduksjon eller ikke, og du tar ren T4 eller en kombinasjon av T3 og T4, vil en dosejustering mest sannsynlig ha lite eller ingenting å si, siden produksjonen av aktivt T3 mest sannsynlig reduseres under en faste også for dem med stoffskiftesykdom. Vi sier «mest sannsynlig», for det finnes ikke data på hva som faktisk skjer. Kontakt alltid fastlegen før faste Fasteimiterende diett er et spise mønster hvor du innimellom spiser en spesialkonstruert fastediett med en helt bestemt sammensetning av næringsstoffer. Vannfaste innebærer, som navnet indikerer, å drikke kun vann uten næringsrik mat ved siden av. Eksperter har advart mot vannfaste og kalt det farlig, skriver NRK. – En mulig fordel med fasteimiteren de diett sammenlignet med vannfaste er at karbohydratinntaket kan føre til at reduksjonen i T3 blir mindre. Justering av medisiner gjøres kun i samråd med lege, så konsulter alltid med legen din før du gjennomfører faste over flere dager, sier Lindseth. – Hvilke alternativer til faste finnes det hvis man vil oppnå samme helse gevinst? Ramadan er den islamske fastemåneden, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennom føre den. Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan. – Interessant spørsmål. Mange for mer for fysisk stress virker på en del av de samme måtene i kroppen. Det vil si at man kommer relativt langt med trening, kalde bad og badstu om man ikke ønsker å faste. Når det er sagt, kan alle faste, bare man gjør det kort nok og ellers tilpasser fasten. Lindseth mener alle som skal faste, bør være praktisk og mentalt forberedt. – Velg fastemetode avhengig av du tror du får til. Vær klar over at sultfølelsen går i bølger. Det kan godt hende du er mindre sulten den femte dagen av en faste enn dag to. Start med et spisevindu i hverdagen som er først en time kortere, så to og tre, og så kan du eventuelt starte med en faste over flere dager, for eksempel tre dager først, så fem dager neste gang, råder ernæringsfysiologen. "Konsulter alltid med legen før du gjennom- fører faste over flere dager." Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth. Ramadan er den islamske fastemåne den, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennomføre den. Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan. – Personer med lavt stoffskifte anbefales å ta tablettene på samme tidspunkt, på tom mage, og deretter vente i cirka 30 minutter før inntak av mat. De fleste tar tablettene om morgenen, 30 minutter før frokost, mens noen tar dem på tom mage før sengetid, forklarer Hammerstad. Hun sier ramadan vil by på utfordringer når det gjelder tidspunktet for inntak av Levotyroksin. – Det er vanskelig å stå opp 30 minutter tidligere enn soloppgang, men også vanskelig med inntak før sengetid, da magen er kanskje ikke helt tom. Hammerstad forteller at flere studier har undersøkt stoffskifteprøver før og etter ramadan. – Stort sett viser de fleste studier at TSH-nivået går litt opp. Om det betyr at stoffskiftet er lavere, er vanskelig å si. Man kan også tenke seg at inntak av tablettene er noe mer uregelmessig under ramadan. Når fasten brytes Kveldsmåltidet som inntas etter solnedgang, når fasten brytes, kalles iftar. Iftar er ofte en viktig sosial familiesamling som mange setter pris på. – For å holde stoffskiftenivået noen lunde stabilt kan man for eksempel ta tablettene 30 minutter før iftar. Hvis dette er vanskelig, må det være rett før sengetid. Uansett er det greit å ta tablettene hver dag, selv om det ikke er så regelmessig som før, sier Hammerstad.

Jens Veilemand Jørgensen er barnelege ved Avdeling for nyfødtscreening ved Rikshospitalet og medlem av Stoffskifteforbundets faglige råd. Her besvarer han ni innsendte spørsmål om barn og stoffskiftesykdom. Når skal man begynne å teste barn? Datteren min er tre måneder gammel. Jeg har Hashimotos og lavt stoffskifte, og det ligger i familien. Nyfødtscreeningen tester alle nyfødte i Norge for medfødt hypotyreose i tredje levedøgn. Også barn med lavt stoffskifte på grunn av overførte autoantistoffer fra mor med lavt stoffskifte (via morkaken) fanges opp i nyfødtscreeningen. Når det gjelder ervervet hypotyreose, som oftest er kronisk autoimmun tyreoiditt (Hashimotos tyreoiditt som utvikler seg etter nyfødtperioden), så er det i dag ingen rutine for å screene barn for denne sykdommen. Er det økt forekomst i slekten, er det grunnlag for å følge nøye med på barnets utvikling. Man kan informere helsestasjonen om forekomsten av lavt stoffskifte i familien, slik at også helsestasjonene følger ekstra nøye med på barnets utvikling. Utvikler barnet/ungdommen symptomer som tretthet/uopplagthet over tid tross regelmessig kosthold og normal søvnmengde, kan man kontrollere tyreoideafunksjonen ved å måle TSH og fritt T4 hos fastlegen. Hva vet vi om potensielle årsaker for barn med medfødt lavt stoffskifte hvor sykdommen ikke skyldes underutviklet kjertel eller autoimmunitet? Kom gjerne med eksempler på eventuelle aktuelle protein/genetiske årsaker. Rundt 10 prosent av barn med medfødt hypotyreose utvikler dyshormonogenese eller en sykelig tyreoideahormondannelse. Det dreier seg om arvelige og sjeldne tilstander, hvor foreldre er friske bærere (autosomal recessiv arv). Det kan være feil i tyroglobulinsyntesen, feil i jodoppkon-sentrering i skjoldbruskkjertelcellene, feil i jodproteinbinding, feil i jodtyrosinkobling eller feil i dejodering av jodtyrosin. Denne sykdomsgruppen favner også arvelige TSH-reseptorfeil og feil i selve TSH. Den mest alminnelige av disse sykdommene er tyreoperoksidasedefekt (TPO-defekt), hvor pasienter ikke får bundet jod til tyroglobulin. Disse pasienter utvikler struma i tillegg til hypotyreose. I de tilfeller hvor barnelege foreslår nedtrapping av medisin for å se om kjertelen kan begynne å produsere hormon selv, hva kan man forvente seg av prosessen? Hva er det viktig å være oppmerksom på? Når barnelegen vil trappe ned og stoppe behandlingen, er det fordi han mistenker at barnets skjoldbruskkjertel er normal og egentlig ikke trenger behandling i form av hormontilskudd. TSH-nivået kan i en slik nedtrappingsperiode gå opp, som en naturlig reaksjon, for å stimulere barnets egen skjoldbruskkjertel til å produsere tilstrekkelig med hormoner: T4 og T3. Hvor høyt TSH-nivået når opp, varierer fra barn til barn. Det kan ta flere uker før TSH-nivået er stabilt i riktig nivå igjen. Jeg kan tenke meg at kortvarig tretthet kan ses, men jeg har ikke sett dette selv. Når barnelegen gjennomfører en slik testavslutning, er det fordi han har en sterk følelse av at behandling er unødvendig. Men er behandling nødvendig, vil barnet utvikle tegn på underdosering: tretthet og slapphet som ikke bedres som tiden går. Det er derfor helt sentralt at barnelegen følger denne nedtrappingen og avslutning av behandling opp med jevne blodprøver og polikliniske kontroller hver 2.-3. uke, inntil barnet er trygt ute av behandling eller tilbake i optimal behandling. Er det gjort studier på individer som har vokst opp med medfødt lavt stoffskifte? Hva viser i så fall disse studiene? Det er gjort mange studier på pasienter med medfødt hypotyreose. Nyfødtscreeningen er i startgropen med en ny undersøkelse, som skal evaluere hvordan det går med nyfødte barn med forhøyet TSH i 3. levedøgn. Vi håper også at undersøkelsen vil gi kunnskap om hvor gode våre screeningsundersøkelser er, og om vi greier å finne alle nyfødte i Norge med lavt stoffskifte. Er det noe spesielt barn bør holde seg unna i kostholdet? Det er viktig for alle barn å ha et regelmessig og variert godt kosthold i tråd med ernæringsanbefalingene. Dette gjelder også for barn med hypotyreose. Spiller stoffskiftesykdom inn på fordøyelsen? Datteren vår er avhengig av å få Movicol (reseptfritt legemiddel som brukes til korttidsbehandling av treg mage) Barn med lavt stoffskifte vil få treg mage og problemer med forstoppelse. Det kan ta tid før kroppen normaliserer seg med Levaxin-behandling etter en langvarig hypotyreose. Det er ikke uvanlig med 6-12 måneders behandling før man føler seg tydelig bedre. Mitt inntrykk er dessverre at det kan være vanskelig for noen å bli helt kvitt problemer med forstoppelse. Men det er viktig å sikre seg at Levaxin-dosen til enhver tid er best mulig tilpasset alder og vekt. Jeg lurer litt på dette med jod. Det er frarådet at unge med Hashimotos tar jod (for eksempel ved radioaktive «uhell»). Jeg vet imidlertid at enkelte har fått påvist jodmangel i døgnurin og hatt god effekt av tilskudd. Hva er egentlig status i forskningen på Hashimotos og jod? Har man jodmangel og ikke bruker disse matvarene, som bidrar med mest jod i kostholdet, må man få et lite jodtilskudd daglig: • Hvit fisk, som torsk og sei • Fiskepinner, fiskekaker og fiskepudding av hvit fisk med høyt innhold av fisk • Melk • Syrnet melk • Yoghurt • Brunost og prim • Egg Anbefalinger fra FHI: Barn 6-11 måneders alder: 50 mikrogram per døgn. Barn 12-23 måneders alder: 70 mikrogram per døgn. Barn 2-5 års alder: 90 mikrogram per døgn. Barn 6-9 års alder: 120 mikrogram per døgn. Barn/unge 10 års alder eller eldre: 150 mikrogram per døgn. Vedrørende radioaktive uhell: Pasienter med hypotyreose eller tyreotoksikose som er behandlet kirurgisk eller med radioaktivt jod, kan ta jodtabletter hvis en ulykke skulle inntreffe. Eldre mennesker er i større fare for å få hypertyreose enn yngre voksne og barn. Det er en av grunnene til at det generelt ikke anbefales jodprofylakse for eldre voksne over 40 år. Forsiktighet bør også vises ved justering av stabilt jod til nyfødte i første leveuke. Spesielt gjelder dette barn som er født for tidlig. Men det er viktig at disse barna også får jod hvis en ulykke skulle inntreffe, men det kreves en presis dosering og tett oppfølging av lege. Er det noe man bør være oppmerksom på i for eksempel barnehagen? For barn er en dag i barnehagen som en full arbeidsdag. Det er lov å være sliten når mamma eller pappa kommer og henter en hjem. Jeg vil si det slik at så lenge barnet får den riktige behandlingsdosen av Levaxin, skal det kunne klare en hverdag i barnehagen. Men er behandlingen utilstrekkelig, er det en risiko for at barnet ikke vil "henge med" i leken. Opplever man at barnet, som ikke er syk av infeksjoner, er trøtt over flere dager, bør man kontrollere barnets skjoldbruskkjertelfunksjon med en blodprøve. Især hvis det har gått flere måneder siden siste gang en blodprøve ble tatt. Hvordan skal/bør et barn med stoffskiftesykdom følges opp av fastlege og helsestasjon? Barn med lavt stoffskifte må følges opp av leger på barneavdeling. Sykdommen påvirker både barnets vekst, metabolisme og psykomotoriske utvikling, og det er viktig at barnet behandles og følges av leger med spesialkompetanse på disse områdene. Fastleger tar som regel over behandling og oppfølging i ungdomsårene. Men noen barn følges videre som voksne i spesialisthelsetjenesten. Helsestasjonen er sentral i alle barns oppvekst. Her følger man nøye med på at barna utvikler seg normalt. Vanligvis kontrolleres barn med hypotyreose poliklinisk to ganger årlig med blodprøvekontroll av skjoldbruskkjertelfunksjonen: FT4 og TSH. Skjer det endringer i vekt eller lengde, kan hyppigere blodprøvekontroller bli nødvendige. I barnets tre første leveår pleier jeg å kontrollere skjoldbruskkjertelfunksjonen minst hver 3. måned for å være sikker på at behandlingsdosen er optimal. Ekstra polikliniske kontroller kan da bli nødvendig.

Mange nordmenn får i seg for lite jod. Mangel på det viktige næringsstoffet kan føre til nedsatt utvikling hos barn og forstyrrelser i skjoldkjertelens hormoner. Her får du tips til hvordan du kan dekke jodbehovet ditt. – Jod er et essensielt sporstoff. Det vil si at kroppen ikke kan lage stoffet selv, og vi er avhengig av å få det tilført gjennom mat og drikke. Jodmangel er et veldig aktuelt tema, siden mild til moderat jodmangel er på̊ fremmarsj både i Norge og i Europa, sier Inger Aakre. Hun har doktorgrad i ernæring og jobber som forsker ved Havforskningsinstituttet. Der er hun involvert i flere prosjekter som omhandler jodstatus og stoffskiftehormoner. For å få i seg nok jod er det viktig å spise variert kost, inkludert melk, meieriprodukter og fisk. Voksne kvinner og menn bør ha et inntak på̊ 150 mikrogram jod per dag. – Dette sikrer du deg ved for eksempel ved å drikke 4 dl melk daglig, ha mager fisk eller fiskeprodukter til middag minst en gang i uken, og la fiskepålegg og egg være en del av det daglige kostholdet, sier Aakre. Det kan likevel være vanskelig å vite nøyaktig hva du bør spise for å dekke dagsbehovet på 150 mikrogram jod. Her er noen eksempler på̊ hva en del vanlige og jod-rike matvarer inneholder: Jodinnhold i mikrogram pr. porsjon Torsk, én porsjon (200 gram): 380 Fiskekaker, én porsjon (150 gram): 86 Lettmelk, ett glass (2 dl): 32 Yoghurt, én porsjon (2 dl): 27 Brødskive med brunost, 2 osteskiver (16 gram): 32 Brødskive med gulost, 2 osteskiver (20 gram): 5 Makrell i tomat, én boks (110 gram): 15 Egg, ett stk. (55 gram): 24 Jodtilskudd før graviditet Gravide og ammende har et økt behov for jod. Helsedirektoratet anbefaler derfor et tilskudd på̊ 150 mikrogram per dag til gravide som har lavt inntak av melk og fisk. Kvinner som planlegger å bli gravide, og som har lavt inntak av melk, meieriprodukter og hvit fisk, anbefales å ta et tilskudd på 100 mikrogram jod per dag. – Man er ikke helt sikker på konsekvensene av mild til moderat jodmangel ennå, men flere studier viser at mild til moderat jodmangel i svangerskapet kan ha sammenheng med redusert kognitiv utvikling hos barnet. I tillegg har man sett at det ikke er noen positive effekter ved å starte med jodtilskudd i svangerskapet, men at man må̊ sikre seg optimal jodstatus allerede før man blir gravid, sier Aakre. Ve getarianere og veganere utsatt F orskeren forteller at det har vært gjennomført flere jod-studier av gravide, ammende og unge kvinner de siste årene. – Alle studiene viste at disse gruppene får i seg for lite jod fra kostholdet. Når vi har målt jodstatus i disse gruppene, har vi funnet at de har mild til moderat jodmangel. Et par studier som også̊ har sett på̊ jodstatus hos vegetarianere og veganere, fant ut at disse gruppene har spesielt lav jodstatus. Hvorfor har jodmangel blitt et så utbredt problem? – I Norge bidrar drikkevannet med lite jod. Det samme gjelder salt, ettersom mengden jod i bordsalt er så lav at det har liten innvirkning på̊ inntaket. Jodmangel var vanlig i Norge, og spesielt i innlandsområder, tidlig på̊ 1900-tallet. Fra 1950 ble dyrefôret beriket med jod, og jodmangelproblematikken ble borte, siden jodinnholdet i melk og egg økte betydelig. De siste 30-40 årene har inntaket av melk gått ned. Samtidig kan det se ut som at inntaket av fisk er på vei ned, ifølge ernæringsforsker Aakre. – De fleste spiser for lite fisk i forhold til anbefalt inntak, og det meste av fisken som spises, er laks eller ørret fra oppdrett. Denne fisken inneholder lite jod sammenliknet med hvit mager fisk. Siden jod finnes i få matvarer, og inntaket av disse matvarene er på̊ vei ned, kan dette forklare hvorfor jodmangel har begynt å forekomme igjen i her til lands. Ad varer F or høyt inntak av jod kan også ha negative helseeffekter. Inger Aakre ser at en del produkter og kosttilskudd med tang og tare nå̊ er på̊ vei inn i markedet. Disse produktene kan inneholde svært mye jod, og produsentene er ikke pålagt å merke jodinnholdet på pakningen. – Inntil vi har mer kunnskap, advarer Mattilsynet mot bruk av slike produkter. Vi vet at et for høyt inntak av jod også̊ kan være skadelig og bør unngås. Gravide og ammende bør i særskilt grad holde seg unna slike produkter som kan være høye på jod, råder forskeren.

Permanent høygir skaper en ubalanse som kan virke inn på stoffskiftet, sier lege Lars Omdal. Stressresponsen er viktig for å overleve. Det er en sunn reaksjon som gjør at vi klarer å mobilisere krefter når det trengs. Men ofte klarer vi ikke å slå av stressradaren når situasjonen er over. Vi er «på» hele tiden, og da kan stresset bli farlig. For enkelte stoffskiftepasienter, som kan være spesielt sårbare overfor stress, er det viktig å forstå både hva som utløser responsen, og hva som bidrar til å skru den av. Slik kan man finne den best mulige balansen mellom på og av. Lars Omdal er allmennlege ved Balderklinikken, stoffskifteekspert og medlem av faglig råd i Stoffskifteforbundet. Han har holdt flere foredrag om stress. Omdal mener stress kan være en av de «indre» miljøfaktorene som gjør at en genetisk disponert person kan få stoffskiftesykdommer. Hva er egentlig stress? – Stress handler faktisk mer om hva som skjer i hjernen enn om ytre faktorer. Vi kan ha masse å gjøre, stramme tidsfrister og mange baller i luften, men så lenge vi har kontroll, en følelse av mestring og en reell mulighet til å spa unna det som kreves av oss, behøver det ikke å skape negativt, helseskadelig stress, forteller Omdal. Han sier negativt stress oppstår når vi for eksempel føler at vi mister kontrollen, blir gående og kverne på problemstillinger, forblir i negative relasjoner eller er så overlesset at det blir umulig å komme i mål. – Er vi i denne situasjonen for lenge, blir stresset permanent og dermed farlig. Det er sunt å mobilisere krefter i en gitt situasjon, men farlig når vi ikke klarer å skru av etterpå. En permanent tilstand av høygir skaper ubalanse i immunsystemet og energiomsetningen i kroppen, som igjen kan virke inn på stoffskiftet. Hvor stor innvirkning har stress på at stoffskifteproblemer oppstår? – Forskning viser at stress sannsynligvis er en faktor som kan være med på å utløse Graves’ sykdom, altså høyt stoffskifte. Mange av disse pasientene kan fortelle om stor stressbelastning i forkant av at de fikk det høye stoffskiftet. Stress kan trigge ubalansen i immunsystemet som får kjertelen til å overprodusere stoffskiftehormoner, og sykdommen oppstår ofte ganske raskt, opplyser Omdal. Påfallende nok skaper det høye stoffskiftet enda mer stress i kroppen, påpeker han. Kroppen gires opp, man ikke får ikke landet og blir totalt utslitt. Når det gjelder lavt stoffskifte, vet vi mindre om hvilken betydning stress har som utløsende faktor, ifølge Omdal. – Her kommer symptomene gjerne snikende over en lang periode, kanskje flere år, og det er vanskeligere å identifisere hva som ligger bak. Generelt kan vi si at kronisk stress kan destabilisere immunsystemet, slik at det ikke klarer å skille venn fra fiende. Det kan oppstå en autoimmun ubalanse i kroppen. Da fyrer immunsystemet løs på «venner», for eksempel skjoldkjertelen, og dermed oppstår en betennelse der. Stress forrykker balansen og skaper mer immunrelaterte problemer. Da er man inne i en ond sirkel. I de fleste tilfellene av høyt og lavt stoffskifte ligger en autoimmun ubalanse i bunnen, sier Omdal. Han understreker samtidig at autoimmunitet er komplekst. Gener og en rekke miljøfaktorer spiller inn. – En drøy stressperiode eller belastning kan for noen være det som bikker immunsystemet ut av balanse. Etter min erfaring virker det som mange pasienter med Graves’ som har fått permanent lavt stoffskifte eller behandling av det høye, fortsetter å ha en spesiell følsomhet for overgiring av stress- systemene. De kan bli ganske satt ut om det blir for mye. Noen tåler tilsynelatende mye og andre lite – hvorfor det? – Vi har helt klart forskjellig terskel for stress. Tenk deg at to mennesker blir vitne til en bilulykke. Den ene får en voldsom reaksjon som sitter i kroppen i flere dager. Den andre får en støkk, men rister det av seg og tenker at det gikk da tross alt bra. For å prøve å forstå hvorfor vi reagerer så forskjellig, må vi helt tilbake til barnet i magen, sier Omdal. – Et barn påvirkes av mors psyke under svangerskapet. Hvis mor er veldig stresset, kan fosteret til en viss grad fange det opp. Det «lærer» at livet utenfor er krevende, noe som former det senere stressresponsmønsteret. Barnets nervesystem får en lavere terskel for å reagere på stress. Men selv om man har med seg vonde opplevelser fra barndom og oppvekst, kan man klare seg veldig bra likevel, påpeker legen. Å føle på trygghet og kjærlighet, ha gode mennesker rundt seg, feie bort skyldfølelse og få en emosjonell avstand til vonde opplevelser kan virke helende, sier han. Samtidig peker Omdal på kjønnsforskjeller i stressresponssystemene. – Det ser ut til at kvinner er biologisk programmert til å være naturlig mer følsomme. Som mor skal hun ivareta barnets behov og må se mulige farer med en gang de dukker opp. For eksempel er kvinner bedre til å fange opp små bevegelser i sidesynet, mens menn er flinkere til å se målet som ligger 100 meter lenger fremme. Kvinnene tar altså inn mer enn menn fordi de er biologisk programmert til å reagere på farer for barnet. Kjønnshormonet østrogen virker trolig inn. Omdal minner om at alle blir formet av opplevelser i livet. – Et viktig poeng er sensitivisering. Den faktoren som på et punkt i livet har utfordret stress-systemene våre for hardt, vil vi senere kunne reagere ekstra kraftig på om vi møter det igjen. Det kan være alt fra umenneskelig tidspress til psykisk vold fra en partner. Kan man snu sykdomsutviklingen ved tidlig diagnostisering av autoimmun stoffskiftesykdom? – Det finnes ikke så mye forskning på dette, så her finnes det ikke noe entydig svar. Skal man kunne påvirke forløpet, må man være svært tidlig ute, allerede når anti-TPO-verdiene begynner å stige ved Hashimotos tyreoiditt. Cellene i skjoldbruskkjertelen endrer seg og er selv med på å skape betennelse på et tidlig stadium. Da har immunsystemet allerede fått blod på tann, som Omdal beskriver det. – Betennelsen blir som en selvgående prosess som ruller videre. Du kan kanskje roe ned faktorene som destabiliserte immunsystemet i utgangspunktet, men snøballen kan fortsette å rulle likevel. Men du skal ikke se bort fra at hos noen pasienter kan det være mulig å snu utviklingen. Kan stress påvirke effekten av stoffskiftemedisin? – Kanskje noe. Levaxin inneholder T4, som må omdannes til T3 i kroppen for å bli aktivt. Omdannelsen kan blant annet bli påvirket av stressresponshormonet kortisol. Stresser man mye og ligger konstant i overkant på kortisol-nivåene sammenliknet med hva som er sunn balanse i kroppen, kan kroppen tendere til å slå på av-knappen mer. I slike tilfeller dannes mer rT3, som står for revers T3. – Det er en overlevelsesmekanisme evolusjonært sett. Når en organisme er under massivt stress, er det lurt å «spare» og skru ned stoffskiftet noen hakk for å komme seg gjennom de harde tidene. Hvordan finner vi stressbalansen i en hektisk hverdag og med de ulike forutsetningene hver enkelt stoffskiftepasient har? – Stoffskiftesykdom kan gjøre en person mer følsom for stress, så det er viktig å sortere ut hvordan livssituasjonen er. For oss leger, som skal prøve å finne ut årsaken til symptomer som for eksempel unormal tretthet, er det viktigste å ta seg tid til å snakke med og lytte til pasienten. Vi må se på livshistorien og hva som har formet stressrespons-systemene, avdekke mønstre, finne ut hva som utløser stresset, og hvordan han eller hun reagerer. Omdal sier et typisk reaksjonsmønster er å være «tired, but wired», altså sliten, men urolig og i høygir. – Pasienten føler at strikken er tøyd, men den trekker seg ikke sammen igjen og kan heller ikke tøyes. Det er som om strikken har mistet noe av elastisiteten sin. Vi prøver sammen å finne ut hva som er primærfaktoren bak energityveriet. Hvordan har stressbelastningen vært, og hvor lett skrur pasienten på og av stressradaren? Når vi har identifisert hva som er hva, kan vi begynne å jobbe med problemene. Omdal sier målet er å gjenvinne stressrespons-elastisitet ved å rydde opp i indre og ytre faktorer etter beste evne. Stress spiller også en rolle når det gjelder medisinering for lavt stoffskifte. – Spesielt vil for høy dosering føre til økt stressbelastning i kroppen. Over tid vil det være et bidrag til å overbelaste og utmatte stressrespons-systemene, på toppen av alt annet av stress som en pasient har i livet sitt. Kan vi lære å endre stressresponsmønsteret? – Ja, hjernen kan omprogrammeres, men det er et møysommelig arbeid, avhengig av hvor dypt det stikker. Går problemene helt tilbake til barndommen, kan det være vanskeligere å endre mønstre helt, men det er likevel mulig å påvirke i vesentlig grad. Man kan lære seg ulike kognitive teknikker for å finne av-knappen lettere. Omdal sier avslapningsresponsen er essensiell for god hvile, søvn og restitusjon. – Husk at dyp og rolig pust er en nøkkel til å nå inn til stressresponsen i hjernen og roe den ned. Yoga og meditasjon er veldig nyttig for mange. En teknikk som er mye forsket på, er mindfulness: oppmerksomhetstrening på norsk. Der øver man på å la tankene komme og deretter forsvinne igjen, og man er bevisst på pusten. Alt dette kan virke bra ved søvnproblemer. For personer med vanskelige livs erfaringer fra barndom og oppvekst kan det være vanskelig å slappe ordentlig av og nesten umulig å komme skikkelig på plussiden energimessig, sier Omdal. – Det vil være nødvendig å få hjelp til å bearbeide ting og prøve å få en viss avstand til de vonde tingene rent emosjonelt. For noen er psykologhjelp veldig nyttig, men noen ganger føler pasienten at det bare reaktiverer de vonde tingene uten at man kommer videre. Det finnes forskjellige tilnærminger og teknikker for traumebehandling, og pasienter er ulike når det gjelder hva som kan fungere. Det finnes ingen sikre fasiter, sier Omdal. For pasienten er det essensielt å bli møtt med respekt av en empatisk og omsorgsfull terapeut, legger han til. – Det burde etter min mening vært mye bedre utbygde tilbud i helsevesenet på dette viktige punktet, som faktisk gjelder så mange mennesker – både med og uten stoffskiftesykdom. Omdal sier mange kvinner sliter med «flink pike»-syndromet og er svært utsatt for stress av den grunn. – For all del: Liknende mekanismer gjelder for mange menn også. De stiller opp, sliter med å si nei, tøyer strikken og føler likevel at de aldri strekker til. De må lære seg en bedre prioritering av egne behov og skaffe seg egentid så godt det lar seg gjøre. Det innebærer blant annet å se på hvilke krav man stiller til seg selv: Hvor mye er det egentlig rimelig at man skal klare? Slikt må jobbes aktivt med, understreker legen. – Man kan prøve å slappe av så mye man orker, men det hjelper ikke hvis stresset blir sittende. Da fortsetter det å gjøre vondt. Og husk at et liv uten stress finnes ikke. Det er neppe ønskelig heller. Stress er en naturlig del av den menneskelige tilværelsen. Det handler om en sunn på-og-av balanse, og at vi prøver så godt vi kan å unngå kronisk oppregulerte stressresponser.