Å leve med sykdommen

De fleste med en stoffskiftediagnose lever gode liv ved hjelp av riktig behandling.

Sykdommen kan utvikle seg i ulike faser av livet, og derfor er det viktig med jevnlige kontroller hos fastlegen for å sjekke blodprøvenivåene og medisindosene sine.

 

Likevel er det en del (10-20 prosent) som ikke opplever at alt fungerer som normalt til tross for at de får riktig medisin og dose.

For mange av disse blir løsningen å kombinere ulike medisiner eller erstatte den syntetisk framstilte standardmedisinen med medisiner som er naturlig framstilt. En utfordring med de naturlig framstilte medisinene (ofte kalt NDT) er at de ikke fås på blå resept i Norge. Dermed blir disse medisinene betydelig dyrere for pasienten enn de syntetisk framstilte alternativene.

 

Forskere og leger er enige om at fysisk aktivitet og et sunt kosthold er spesielt viktig for mennesker med en stoffskiftediagnose.

Her kan du lese mer om kosthold og fysisk aktivitet for stoffskiftesyke.

 

Flere studier viser også at stress over tid kan påvirke stoffskiftesykdom.

Her er en artikkel om stress skrevet av lege Lars Omdal ved Balderklinikken, som er spesialist på stoffskiftesykdom og som sitter i Stoffskifteforbundets faglige råd.

 

Stoffskifteforbundet arrangerer mange webinarer årlig om mestring av sykdommen.

Første webinar i år ble holdt 7. februar og handlet om Fatigue, stress og smerter. Det neste webinaret som holdes handler om Seksualitet og kronisk sykdom. Følg med på hele vår webinarserie her.


Fra august 2024 vil vi også arrangere et digitalt mestringskurs for alle med en stoffskiftediagnose, der medlemmer hos oss vil kunne delta til en gunstig pris. Kurset vil foregå over ni moduler, med spennende temaer og dyktige foredragsholdere. Påmeldingen har startet. Les med for påmelding og kursinnhold her.




Graves´ sykdom

Graves' sykdom, også kjent som toksisk diffus hypertyreose, er en autoimmun lidelse som påvirker skjoldbruskkjertelen. Denne tilstanden oppstår når immunsystemet feilaktig angriper kjertelen og fører til overdreven produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner (høyt stoffskifte), spesielt thyroksin (T4) og trijodtyronin (T3).


De vanligste symptomene på Graves' sykdom er:


  • Vekttap og økt appetitt: Til tross for økt matinntak kan personer med hypertyreose oppleve ufrivillig vekttap på grunn av økt metabolisme og fettforbrenning.


  • Hjerteproblemer: Økt skjoldbruskhormon kan føre til raskere puls (hjertebank), uregelmessig hjerterytme (arytmi) og økt risiko for hjerteproblemer som hjertesvikt eller hjerteinfarkt.
     
  • Nervøsitet og irritabilitet: Overproduksjonen av hormoner kan påvirke nervesystemet og forårsake uro, angst, irritabilitet, nervøsitet eller panikkanfall.


  • Tretthet og muskelsvakhet: Selv om hypertyreose øker metabolismen, kan det også føre til muskelsvakhet og tretthet på grunn av økt energiforbruk.
     
  • Søvnproblemer: Mange opplever vanskeligheter med å sovne eller har urolig søvn på grunn av økt aktivitet i kroppen.

  • Varmefølsomhet og overdreven svetting: Personer med hypertyreose kan være overfølsomme for varme og oppleve overdreven svetting, spesielt om natten.
     
  • Tremor (skjelvinger): Skjoldbruskhormoner kan påvirke nervesystemet og forårsake skjelvinger, spesielt i hendene.

  • Øyeplager: Ved Graves' sykdom kan det også oppstå øyeplager som hovne eller irriterte øyne, dobbeltsyn, lysfølsomhet eller til og med utbuling av øynene.
     
  • Endringer i menstruasjonssyklusen: Kvinner med hypertyreose kan oppleve uregelmessig menstruasjon eller til og med fravær av menstruasjon (amenoré).

  • Hud- og hårforandringer: Noen kan oppleve tørr hud, hårtap eller endringer i hårkvaliteten som økt skjørhet eller tynnere hår.


Diagnosen stilles vanligvis ved å undersøke symptomer, fysiske tegn og skjoldbruskkjertelens funksjon ved hjelp av blodprøver som måler nivåene av skjoldbruskkjertelhormoner, skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH) og thyroidea-stimulerende antistoffer (TRAS/TSI). Får man fastslått høyt stoffskifte og forhøyede antistoffer er Graves´-diagnosen sikker, og mer diagnostikk er unødvendig.


Ved tvil kan legen i tillegg bestille bildediagnostikk, som ultralyd eller radioisotop-skanning, for å vurdere størrelse og funksjon av skjoldbruskkjertelen.


Behandlingen av Graves' sykdom kan omfatte:


  • Medisiner: Tyreostatika som Neo-Mercazole (karbimazol) eller propyltiouracil (PTU) brukes for å redusere produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner.
    Beta-blokkere kan i tillegg bidra til å kontrollere symptomer som hjertebank og skjelvinger inntil stoffskiftet er under kontroll.


  • Radioaktiv jodbehandling: Dette er en behandlingsmetode hvor pasienten tar radioaktivt jod som absorberes av skjoldbruskkjertelen og reduserer hormonproduksjonen. Denne behandlingen kan føre til hypotyreose (lavt stoffskifte) og vil ofte kreve erstatningsterapi med skjoldbruskkjertelhormoner.

  • Kirurgi (thyreoidektomi): Noen ganger kan fjerning av en del eller hele skjoldbruskkjertelen være nødvendig, spesielt hvis andre behandlinger ikke er egnet eller effektive.


Graves' sykdom er en kronisk tilstand som kan kontrolleres godt med riktig behandling og oppfølging fra helsepersonell. Regelmessige kontroller og justering av medisiner er ofte nødvendig for å opprettholde riktig skjoldbruskkjertelfunksjon og forhindre komplikasjoner. Hos en del kan sykdommen «brenne» ut og de kan bli friske. Men sjansen for at sykdommen kommer tilbake er ganske stor, spesielt det første året, og man bør kontrollere blodprøver jevnlig i etterkant.

Hashimotos tyreoiditt

Hashimotos tyreoiditt, også kjent som kronisk autoimmun tyreoiditt, er en sykdom som påvirker skjoldbruskkjertelen. 


Til forskjell fra Graves' sykdom, der skjoldbruskkjertelen er overaktiv (høyt stoffskifte), er Hashimotos en tilstand der immunsystemet angriper skjoldbruskkjertelen og oftest fører til en gradvis nedbrytning av kjertelen og redusert produksjon av skjoldbruskhormoner (lavt stoffskifte/hypotyreose).


De vanligste symptomene på Hashimotos sykdom er:


  • Tretthet: Utmattelse og generell følelse av tretthet er vanlige symptomer på hypotyreose.

  • Vektøkning: Redusert stoffskifte kan føre til noe vektøkning, men ofte ikke, fordi appetitten også er redusert.

  • Følelse av kulde: Personer med hypotyreose kan føle seg kalde selv i varme omgivelser.

  • Tørr hud og hårtap: Redusert aktivitet i skjoldbruskkjertelen kan påvirke hudens tilstand og føre til hårtap.

  • Forstoppelse: Lavt stoffskifte kan også påvirke tarmfunksjonen.

  • Menstruasjonsproblemer: Kvinner kan oppleve uregelmessige menstruasjonssykluser.

  • Mentale endringer: Hypotyreose kan påvirke kognitive funksjoner, inkludert konsentrasjon, hukommelse og mental skarphet. Noen kan også oppleve symptomer på depresjon, motløshet eller angst.


Diagnosen stilles vanligvis ved å undersøke symptomer, fysiske tegn og ved hjelp av blodprøver som måler nivåene av skjoldbruskkjertelhormoner (spesielt TSH, T4 og T3) og antistoffer som er typiske for Hashimotos sykdom, for eksempel anti-TPO (tyreoperoxidase-antistoffer) og anti-Tg (tyreoglobulin-antistoffer).

Behandlingen av Hashimotos sykdom fokuserer vanligvis på å erstatte de manglende skjoldbruskhormonene ved hjelp av syntetisk tyroksin (T4) i form av medisiner. Medisinen tar sikte på å gjenopprette normale nivåer av skjoldbruskhormoner i kroppen og tas vanligvis som en daglig dose.


Ved å opprettholde passende nivåer av skjoldbruskhormoner kan symptomene kontrolleres, og det kan også bidra til å redusere risikoen for komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer eller problemer i forbindelse med vekten. 


Regelmessige kontroller hos lege for å overvåke skjoldbruskkjertelfunksjon og justering av medisindosen kan være nødvendig for å opprettholde god helse for personer med Hashimotos tyreoiditt.

Graviditet og stoffskiftesykdom

Graviditet og stoffskiftesykdommer er tett forbundet. Hormonelle endringer under graviditet kan påvirke skjoldbruskkjertelen, og omvendt kan stoffskiftesykdommer også ha innvirkning på graviditeten.


Under graviditeten gjennomgår en kvinnes kropp store endringer, inkludert hormonelle endringer som påvirker skjoldbruskkjertelen. Noen kvinner kan utvikle stoffskiftesykdommer i løpet av graviditeten, mens andre med allerede eksisterende stoffskiftesykdommer kan oppleve endringer i tilstanden.


Det er spesielt to forhold knyttet til skjoldbruskkjertelen som ofte diskuteres i forbindelse med graviditet: hypotyreose (lavt stoffskifte) og hypertyreose (høyt stoffskifte). Her er noen viktige punkter:


  • Lavt stoffskifte under graviditet: Kvinner med ubehandlet eller ukontrollert hypotyreose kan ha økt risiko for komplikasjoner som spontanabort, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og svangerskapsforgiftning. Det er derfor viktig å overvåke og kontrollere hypotyreose før og under graviditeten. For kvinner som allerede tar tyroksin (T4) for hypotyreose, vil det være behov for å øke dosen under graviditeten, og regelmessige blodprøver og oppfølging av lege er viktig.

  • Høyt stoffskifte under graviditet: Kvinner med Graves' sykdom eller annen form for hypertyreose bør også få nøye oppfølging under graviditeten. Ukontrollert hypertyreose kan også øke risikoen for komplikasjoner som tidlig fødsel, lav fødselsvekt, hjerteproblemer hos babyen og til og med svangerskapsforgiftning hos moren. Behandlingen under graviditet kan variere og må nøye overvåkes av helsepersonell. Kvinner som har hatt Graves’ sykdom (og siden har blitt friske), skal alltid kontrollere antistoffer før og under svangerskapet, fordi antistoffer kan overføres til fosteret.

  • Fødselskomplikasjoner: Kvinner med dårlig kontrollert stoffskiftesykdom kan også ha økt risiko for fødselskomplikasjoner som for eksempel problemer med fødsel og blødninger.


For kvinner som planlegger graviditet og allerede har en diagnostisert stoffskiftesykdom, er det anbefalt å diskutere dette med en lege eller endokrinolog før graviditet. Regelmessige kontroller under graviditeten, tilpasset medisinsk behandling og justeringer av medisindoser etter behov er avgjørende for å sikre en sunn graviditet og redusere risikoen for komplikasjoner både for moren og barnet.

Menn og stoffskiftesykdom

Selv om stoffskiftesykdommer ofte assosieres med kvinner, kan de også påvirke menn. Omlag 20 prosent av alle med stoffskiftesykdom i Norge er menn, og ca. 50.000 menn i Norge tar medisiner mot stoffskiftesykdom. 


Både hypotyreose (lavt stoffskifte) og hypertyreose (høyt stoffskifte) kan forekomme hos menn, og symptomene og behandlingen likner på de som oppleves av kvinner.


  • Hypotyreose: Symptomer inkluderer tretthet, vektøkning, kuldefølsomhet, tørr hud, depresjon, muskelsmerter, redusert sexlyst og redusert energi.

  • Hypertyreose: Symptomer kan inkludere hjertebank, vekttap, nervøsitet, irritabilitet, søvnproblemer, økt svette, skjelvinger, og i noen tilfeller øyeplager som bulende øyne.


Årsakene til stoffskiftesykdommer hos menn er varierte og kan komme av autoimmune forhold som Hashimotos sykdom (som kan føre til hypotyreose) eller Graves' sykdom (som kan føre til hypertyreose), jodmangel, betennelse i skjoldbruskkjertelen eller annen underliggende sykdom.

Diagnosen stilles vanligvis gjennom en kombinasjon av fysiske undersøkelser, blodprøver som måler skjoldbruskhormonnivåer (TSH, T4 og T3) og andre spesifikke tester for å identifisere autoimmune årsaker til sykdommen.


Behandling for stoffskiftesykdommer hos menn er generelt lik den for kvinner og inkluderer vanligvis medisiner for å regulere skjoldbruskkjertelens funksjon. For hypotyreose innebærer behandlingen ofte å erstatte manglende skjoldbruskhormoner med levotyroksin. For hypertyreose kan behandlingen omfatte antityroide legemidler, radioaktivt jod eller i noen tilfeller kirurgi for å fjerne deler av skjoldbruskkjertelen.


Det er viktig for menn å søke legehjelp hvis de opplever symptomer på stoffskiftesykdom, da ubehandlet sykdom kan føre til alvorlige komplikasjoner som hjerteproblemer, depresjon og generell svekkelse av helse.

Som alltid er det avgjørende med regelmessige kontroller og oppfølging for å sikre riktig diagnose, behandling og håndtering av stoffskiftesykdommer hos menn.

Overgangsalder og stoffskiftesykdom

Overgangsalderen er en naturlig fase i en kvinnes liv der eggstokkene gradvis reduserer produksjonen av østrogen og progesteron. Denne overgangen kan påvirke skjoldbruskkjertelen og stoffskiftet hos noen kvinner og kan manifestere seg på forskjellige måter:


  • Hypotyreose: En del kvinner kan oppleve å få hypotyreose under eller etter overgangsalderen. Dette kan være delvis på grunn av aldring og også på grunn av endringer i hormonnivåene som påvirker skjoldbruskkjertelen.

  • Hypertyreose: Selv om mindre vanlig, kan også tilfeller av hypertyreose oppstå i overgangsalderen. Dette kan skyldes en autoimmun lidelse som Graves' sykdom eller andre årsaker som påvirker skjoldbruskkjertelen.


Symptomer på stoffskiftesykdommer kan være lignende de hos yngre kvinner eller menn, men de kan også forveksles med vanlige symptomer på overgangsalderen. For eksempel kan tretthet, vektøkning, humørsvingninger og varme-/kuldefølsomhet være symptomer både på overgangsalderen og hypotyreose.


Det er viktig for kvinner i overgangsalderen å være oppmerksomme på symptomer som kan indikere stoffskiftesykdommer. Regelmessige helsesjekker og diskusjoner med lege er viktige for å vurdere hormonnivåer, stoffskifte og for å identifisere eventuelle endringer som kan kreve behandling.

Behandlingen av stoffskiftesykdommer under overgangsalderen vil variere avhengig av diagnosen. Det kan innebære medisiner for å kompensere for manglende eller for høy hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen.


Noen kvinner kan oppleve at hormonell substitusjonsterapi (HRT) som brukes for å håndtere overgangsalderens symptomer, også kan påvirke skjoldbruskkjertelen eller interagere med skjoldbruskkjertelmedisiner. Derfor er det viktig å ha en god kommunikasjon med helsepersonell for å tilpasse behandlingen individuelt og sørge for at alle aspekter ved helsen blir ivaretatt under denne livsfasen.

Informasjon til pårørende

Når en person i familien eller nærmiljøet har en stoffskiftesykdom, kan det være utfordrende for pårørende å forstå og håndtere situasjonen. 


Her er noen tips om hvordan pårørende kan støtte og forholde seg til en person med stoffskiftesykdom:


  • Lær om tilstanden: Ta deg tid til å lære om stoffskiftesykdommen. Forstå symptomer, behandlinger og hva personen opplever. Dette vil ikke bare gi deg kunnskap om tilstanden, men også hjelpe deg med å være mer empatisk og støttende.

  • Vær støttende og lyttende: Vis forståelse for de utfordringene personen med stoffskiftesykdom står overfor. Vær lyttende når de ønsker å snakke om helseproblemer, følelser eller bekymringer. Din støtte kan være en viktig del av deres mestring.

  • Oppmuntre til behandling og oppfølging: Oppmuntre dem til å følge behandlingsplanen sin og delta på regelmessige kontroller hos helsepersonell. Hjelp dem med å huske på medisiner, avtaler og testresultater.

  • Vær tålmodig og forståelsesfull: Stoffskiftesykdommer kan påvirke humøret, energinivået og velværet til personen. Vær tålmodig når de føler seg trette, irriterte eller nedstemte, og forstå at disse symptomene kan være en del av tilstanden.

  • Tilby praktisk hjelp: Pårørende kan hjelpe med dagligdagse oppgaver når personen med stoffskiftesykdom opplever symptomer som begrenser deres energi eller fysiske kapasitet.

  • Vær oppmerksom på endringer: Vær oppmerksom på endringer i personens tilstand. Hvis du merker alvorlige symptomer eller endringer i atferd, oppfordre dem til å søke medisinsk hjelp.

  • Oppmuntre til en sunn livsstil: En sunn livsstil, inkludert riktig kosthold og mosjon, kan være nyttig for personer med stoffskiftesykdom. Oppmuntre til sunne vaner som kan bidra til å håndtere tilstanden bedre.

  • Vis omsorg uten å være påtrengende: Respekter personens behov for egenomsorg, men vær tilgjengelig når de trenger støtte eller hjelp.

  • Gi positiv støtte: Din positive holdning og støtte kan ha en betydelig innvirkning på hvordan personen takler sin tilstand. Å være en pålitelig støtteperson kan gjøre en stor forskjell i deres livskvalitet.


Ved å være empatisk, støttende og informert kan du være til stor hjelp for personen med stoffskiftesykdom og bidra til å lette byrden de bærer.

Barn og stoffskiftesykdom

Stoffskiftesykdommer kan også påvirke barn, selv om det ikke er så vanlig som hos voksne. De vanligste stoffskiftesykdommene hos barn inkluderer medfødt or ervervet hypotyreose (lavt stoffskifte) og hypertyreose (høyt stoffskifte). Barn med stoffskiftesykdom bør følges opp av barnelege. 


MEdfødt Hypotyreose hos barn:

Barn kan fødes med en tilstand som kalles medfødt hypotyreose, der skjoldbruskkjertelen ikke fungerer ordentlig fra fødselen av. Dette kan være på grunn av en underutviklet skjoldbruskkjertel eller mangel på enzymer som er nødvendige for å produsere skjoldbruskhormoner.


Symptomer på medfødt hypotyreose inkluderer:

  • Lav vekt ved fødselen
  • Gulaktig hudfarge
  • Hovne ansiktstrekk
  • Tunge pust
  • Dårlig matlyst
  • Treg vekst og utvikling
  • Slapphet og døsighet


Medfødt hypotyreose blir som regel oppdaget gjennom en rutinemessig screening som utføres på alle nyfødte barn i Norge. Behandlingen består vanligvis av å erstatte de manglende skjoldbruskhormonene ved å gi barnet tyroksin (T4) som medisin. Tidlig oppdagelse og behandling er kritisk for å sikre normal vekst og utvikling.


Ervervet hypothyreose:

Barn kan også få hypothyreose senere i livet, av samme årsaker som hos voksne. Hashimotos tyroiditt er vanligste årsak. Man ser dette sjelden før pubertet, men det kan også forekomme ned i 2-3 års alder. Symptomer er stort sett de samme som hos voksne, men kan være enda vanskeligere å identifisere, siden noen av disse symptomene kan være noe man ser i forbindelse med pubertet generelt (f.eks. tretthet, søvnvansker, konsentrasjonsvansker, uregelmessig menstruasjon). I tillegg kan dårlig høydevekst og manglende/forsinket pubertetsutvikling være et tegn på lavt stoffskifte.

Behandling er som hos barn med medfødt hypotyreose og voksne, å gi barnet tyroxin (T4).


Hypertyreose hos barn (Graves' sykdom):

Selv om det er sjeldnere, kan barn også utvikle hypertyreose, spesielt hvis de har Graves' sykdom, en autoimmun tilstand som påvirker skjoldbruskkjertelen og fører til overdreven produksjon av skjoldbruskhormoner.


Symptomer på hypertyreose hos barn kan inkludere:

  • Vekttap eller dårlig vektøkning
  • Hjertebank eller uregelmessig hjerterytme
  • Irritabilitet eller nervøsitet
  • Svette og varmeintoleranse
  • Øyeproblemer som fremstående eller bulende øyne (Graves' øyesykdom)
  • Problemer med konsentrasjon og skoleprestasjoner


Behandlingen av hypertyreose hos barn ligner på den hos voksne og kan omfatte legemidler, radioaktivt jod eller i noen tilfeller kirurgi.


Det er viktig at foreldre er oppmerksomme på mulige tegn på stoffskiftesykdom hos barn og søker medisinsk hjelp hvis de mistenker at barnet viser symptomer på hypotyreose eller hypertyreose. Tidlig diagnose og riktig behandling er nøkkelen for å sikre sunn vekst, utvikling og generell helse hos barn med stoffskiftesykdommer.

Hypoparatyreoidisme

Hypoparatyreoidisme er en sjelden tilstand. De fleste som rammes har operert bort skjoldbruskkjertelen, og tilstanden oppstår når kroppen ikke produserer tilstrekkelige nivåer av parathyreoideahormon (PTH) fra parathyreoideakjertlene. Disse små kjertlene, som sitter bak skjoldbruskkjertelen, er ansvarlige for å regulere nivåene av kalsium og fosfat i kroppen.


Når nivåene av PTH er for lave, fører det til en reduksjon i kalsiumnivået i blodet (hypokalsemi) og en økning i fosfatnivået. Dette kan resultere i flere symptomer og komplikasjoner.

Symptomer på hypoparatyreoidisme inkluderer:


  • Tetani: Muskelkramper, spesielt i ansiktet, hender og føtter, er vanlige på grunn av kalsiummangel.
  • Parestesier: Nummenhet, prikking eller stikkende følelse, spesielt rundt munnen, i fingre eller tær.
  • Kramper: Muskelkramper kan forekomme spontant eller under aktivitet.
  • Tretthet og svakhet: Redusert energi og styrke kan være vanlig.
  • Angst, depresjon og konsentrasjonsvansker: Endringer i mental helse kan oppstå på grunn av ubalansen i kalsiumnivåene.
  • Problemer med tenner og skjelett: Lavt kalsium kan påvirke tenner og benstruktur.


Årsaker til hypoparatyreoidisme kan omfatte:


  • Kirurgi: Fjerning av skjoldbruskkjertelen eller parathyreoideakjertlene under operasjon kan føre til hypoparatyreoidisme.
  • Autoimmun lidelse: Noen ganger kan immunsystemet angripe parathyreoideakjertlene og redusere produksjonen av PTH.
  • Medisiner eller stråling: Noen medisiner eller strålebehandling mot halsen kan påvirke parathyreoideakjertlene og redusere PTH-produksjonen.


Behandling av hypoparatyreoidisme:


Målet for behandlingen er å øke kalsiumnivåene i blodet og lindre symptomer. Dette kan oppnås ved:


  • Kalsium- og vitamin D-tilskudd: Tilskudd av kalsium og vitamin D tas vanligvis for å øke nivåene i blodet og forbedre absorpsjonen.
  • Aktivt vitamin D-tilskudd: Noen ganger er det nødvendig med aktivt vitamin D (calcitriol) for å hjelpe kroppen med å absorbere kalsium fra maten.
  • Regelmessig overvåkning: Periodiske blodprøver for å kontrollere kalsiumnivåer og justere medisineringen etter behov.


Personer med hypoparatyreoidisme trenger vanligvis livslang oppfølging og medisinsk behandling for å opprettholde riktig kalsiumnivå og redusere risikoen for symptomer og komplikasjoner.

Hyperparatyreoidisme

Hyperparatyreoidisme er en tilstand der biskjoldkjertlene, også kjent som paratyreoideakjertlene, produserer for mye paratyreoideahormon (PTH). Disse små kjertlene, som ligger bak skjoldbruskkjertelen på halsen, er ansvarlige for reguleringen av kalsiumnivået i kroppen ved å kontrollere utskillelsen av PTH.


PTH har flere viktige funksjoner i kroppen. En av de viktigste er å regulere kalsiumnivået i blodet. Dette gjøres ved å påvirke opptaket av kalsium fra maten vi spiser, utskillelsen av kalsium gjennom nyrene, og frigjøringen av kalsium fra benvevet. Når biskjoldkjertlene produserer for mye PTH, fører det til en økning i kalsiumnivået i blodet (hyperkalsemi). For høye kalsiumnivåer over tid er ugunstig for kroppen, spesielt for nyrene, og den overdrevne tappingen av kalsium fra skjelettet svekker bentettheten.


Symptomene på hyperparatyreoidisme kan variere fra person til person. Mange pasienter kan være uten symptomer, tilstanden oppdages tilfeldig via blodprøver. Mulige symptomer:


  • Tretthet
  • Muskelsvakhet
  • Bein- og leddsmerter
  • Hyppig vannlating
  • Konsentrasjonsvansker
  • Fordøyelsesproblemer
  • I de mest alvorlige tilfellene nyrestein eller beinbrudd


Hyperparatyreoidisme kan deles hovedsaklig inn i to hovedtyper:


  1. Primær hyperparatyreoidisme: Skyldes vanligvis en godartet svulst (adenom) på en eller flere av biskjoldkjertlene. Adenomet produserer PTH overdrevent og fører til økt kalsiumnivå i blodet. En annen form er hyperplasi av biskjoldkjertelvevet, der alle biskjoldkjertlene blir forstørret og produserer for mye PTH.
  2. Sekundær hyperparatyreoidisme: Denne formen oppstår som et resultat av en underliggende tilstand som fører til langvarig lavt kalsiumnivå i blodet. En vanlig årsak er langvarig D-vitamin mangel, på grunn av utilstrekkelig inntak av vitamin D gjennom kostholdet eller utilstrekkelig eksponering for sollys. D-vitamin er essensielt for kalsium-opptaket i tarmen, så D-vitamin mangel over tid fører til for lavt nivå av  kalsium, og biskjoldbruskkjertlene reagerer med økt PTH-produksjon, for å prøve å løfte kalsiumnivået i blodet. Kronisk nyresykdom kan også føre til sekundær hyperparatyreoidisme, da nyrene ikke klarer å aktivere nok D-vitamin. Tertiær hyperparatyreoidisme kan oppstå etter langvarig sekundær hyperparatyreoidisme (vanligvis den forbundet med nyresvikt), der biskjoldkjertlene begynner å fungere autonomt (på egenhånd) og produserer for mye PTH selv etter at den underliggende årsaken er behandlet


Risikofaktorer for primær hyperparatyreoidisme inkluderer økt alder, spesielt over 50 år, kjønn (kvinner rammes langt oftere enn menn), tidligere beinskader/frakturer og en familiehistorie med biskjoldkjertelsykdommer. Sekundær hyperparatyreoidisme er vanligst hos personer med vedvarende vitamin D-mangel eller kronisk nyresykdom.


Diagnosen stilles vanligvis ved å måle nivåene av kalsium og PTH i blodet. Ved primær hyperparatyroidisme er PTH forhøyet og Kalsium forhøyet eller høy-normal, mens ved sekundær hyperparatyroeoidisme er PTH forhøyet, mens Kalsium er lav eller lav-normal. Bildediagnostiske undersøkelser som ultralyd eller scintigrafi brukes til å identifisere eventuelle biskjoldkjerteladenomer ved primær hyperparatyreoidisme.


Behandlingen av primær hyperparatyreoidisme avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av tilstanden. Kirurgisk fjerning av den berørte biskjoldkjertelen eller adenomet er vanligvis den foretrukne behandlingen. Viktige kriterier for operasjon er vesentlig forhøyet kalsium-nivå (S-total kalsium >0,25 mmol/L over øvre referansegrense eller S-fritt kalsium >0,12 mmol/L over øvre referansegrense); påvist nyrestein eller kalkavleiringer i nyrene (nefrokalsinose); benskjørhet (T-skår < -2,5) og/eller lavenergifraktur; alder < 50 år; redusert nyrefunksjon. I tillegg er symptomer som kan ha med tilstanden viktige å ha med i vurderingen om en skal gå for kirurgi.


For sekundær hyperparatyreoidisme fokuserer behandlingen på å adressere den underliggende årsaken: Å korrigere vitamin D-mangel med solide tilskudds-doser, eller håndtere nyresykdom.


Det er viktig å behandle hyperparatyreoidisme for å unngå komplikasjoner som nyrestein, beinskjørhet og andre helseproblemer forbundet med kronisk hyperkalsemi.



Regelmessig oppfølging med leger og endokrinologer er avgjørende for å administrere tilstanden effektivt.

Share by: