Lavt stoffskifte
Hva er lavt stoffskifte?
Hypotyreose (lavt stoffskifte) er den vanligste formen for stoffskiftesykdom i Norge. Utmattelse, nedstemthet, angst, frostfølelse og vektøkning er blant de vanligste symptomene (les mer om symptomer lenger ned i artikkelen). Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt – kroppen går på «sparebluss».
Med individuelt tilpasset behandling kan de fleste (80-90 prosent) leve normale liv.
Lavt stoffskifte (hypotyreose) kommer av at skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin. Hypotyreose er en tilstand som kan påvirke mennesker i alle aldre og er mer vanlig hos kvinner enn hos menn.
Dersom man går lenge med lavt stoffskifte (hypotyreose) uten behandling kan i sjeldne tilfeller myksødemkoma oppstå. Dette er hypotyreose i alvorlig eller livstruende form. Den kjennetegnes med hjertesvikt, blødninger, gradvis redusert kroppstemperatur, nedsatt pustefrekvens og tap av bevissthet.
Symptomer på lavt stoffskifte
Hypotyreose kan ha en rekke symptomer som varierer fra person til person, og ofte utvikler de seg gradvis over tid og i forbindelse med pubertet, fødsel eller overgangsalder. Her er en oversikt over noen av de vanligste symptomene:
Manglende energi og utmattelse
En av de mest fremtredende symptomene er vedvarende tretthet, selv etter tilstrekkelig søvn eller hvile, og følelse av hjernetåke. Personer med hypotyreose kan føle seg slappe og utmattede gjennom dagen.
Vektøkning
På grunn av en redusert metabolisme kan noen oppleve ufrivillig vektøkning, selv med normalt eller redusert matinntak.
Følelse av kulde
Personer med hypotyreose kan føle seg kalde og fryse selv i varmere temperaturer på grunn av endringer i kroppens evne til å regulere temperaturen.
Tørr hud, håravfall og hevelser
Reduserte nivåer av skjoldbruskhormoner kan føre til tørr hud, kløe og tap av hår på hodet og øyebryn. Hår og negler blir skjøre og mister sin glans, mens negler sprekker opp. Man kan oppleve hevelser i ansiktet, øyelokk og på hendene.
Redusert hjertefrekvens
Lavere skjoldbruskhormonnivåer kan føre til langsommere hjertefrekvens, noe som kan gi en følelse av trøtthet eller at man har mindre energi.
Mentale endringer
Hypotyreose kan påvirke kognitive funksjoner, inkludert konsentrasjon, hukommelse og mental skarphet. Noen kan også oppleve symptomer på depresjon, motløshet eller angst.
Nedsatt sexlyst og fertilitet
Lavt stoffskifte kan føre til nedsatt sexlyst og impotens. Sen pubertetsutvikling, nedsatt fertilitet og tørre slimhinner forekommer også. Andre symptomer som galaktroré dvs. når brystene skiller ut melk eller en melkelignende veske, eller emanoré, som vil si manglende menstruasjonsblødninger, kan også forekomme.
Søvnproblemer
Lavt stoffskifte kan gi dårligere søvnkvalitet og nattlige oppvåkninger.
Det er viktig å huske at symptomene på hypotyreose kan variere betydelig fra person til person, og mange kan oppleve bare noen få av disse symptomene, eller oppleve dem i varierende grad.
Noen ganger kan symptomene være diffuse og ikke spesifikke, noe som gjør det utfordrende å identifisere hypotyreose tidlig. Hvis man mistenker hypotyreose, eller opplever vedvarende symptomer som ligner på disse, er det viktig å oppsøke lege for en grundig vurdering og diagnose.
Diagnostisering
Diagnostisering av hypotyreose innebærer vanligvis en kombinasjon av pasientens symptomer, klinisk vurdering og laboratorietester. Leger følger flere trinn for å stille en nøyaktig diagnose:
- Pasientens symptomer og medisinsk historie: Legen vil først og fremst diskutere pasientens symptomer og helsehistorie. Typiske symptomer på hypotyreose, som tretthet, vektøkning, tørr hud, hårtap og kuldefølelse, kan være avgjørende i diagnostiseringen.
- Fysisk undersøkelse: Legen kan utføre en fysisk undersøkelse for å se etter fysiske tegn på hypotyreose, for eksempel tørr hud, hevelse eller kuler på skjoldbruskkjertelen, hevelse rundt øynene, tynne øyenbryn, eller hår- og negleforandringer.
- Blodprøver: Blodprøver er avgjørende for å bekrefte diagnosen. De vanligste testene inkluderer måling av skjoldbruskkjertelhormoner som TSH (tyroideastimulerende hormon), fritt T4 (thyroksin) og noen ganger også fritt T3 (trijodtyronin). Høye nivåer av TSH med lave nivåer av T4 indikerer vanligvis hypotyreose.
- Antistofftester: Hvis legen mistenker at autoimmune forhold som Hashimotos tyreoiditt forårsaker hypotyreose, kan de også bestille antistofftester for å påvise tilstedeværelsen av antistoffer som angriper skjoldbruskkjertelen.
Diagnostisering av hypotyreose kan være utfordrende fordi symptomene kan være diffuse og ikke-spesifikke. Noen ganger kan også andre medisinske tilstander gi lignende symptomer, noe som kan gjøre det nødvendig å utelukke andre årsaker til symptomene gjennom grundig evaluering.
En nøye vurdering av pasientens symptomer og resultater fra blodprøver er nøkkelen til en nøyaktig diagnose av hypotyreose. Det er viktig å oppsøke kvalifisert helsepersonell for å få riktig vurdering, diagnose og behandling.
Behandling
Behandlingen av hypotyreose innebærer vanligvis erstatningsterapi med skjoldbruskhormoner for å kompensere for de lave nivåene av hormoner produsert av skjoldbruskkjertelen.
Den vanligste formen for behandling er å gi syntetisk T4-medisin, som for eksempel Levaxin eller Euthyrox, som er en erstatning for det manglende skjoldbruskhormonet. Medisinen tas vanligvis som en daglig dose i form av en pille. Det finnes ulike merker og preparater av medisiner tilgjengelig, og legen vil foreskrive den mest passende dosen basert på individuelle blodprøveresultater og pasientens behov.
De fleste som behandles med denne medisinen, fungerer godt med den. Første steg hvis man ikke føler seg frisk, er å sjekke om dosen kan reguleres bedre. Hvis symptomene fortsetter til tross for at TSH-verdien er fin over tid, kan det være et alternativ å forsøke kombinasjonsbehandling. Det innebærer at man tar trijodtyronin (T3) i tillegg til tyroksin (T4). Det er viktig å starte forsiktig, for T3 er sterkere enn T4.
NDT er en fellesbetegnelse for preparater av tørket skjoldbruskkjertel fra gris som inneholder både T3 og T4. Denne typen preparater var standard behandling frem til det ble utviklet effektive teknikker som gjorde fremstilling av syntetisk levothyroxin (T4) mulig.
Det finnes ingen studier som viser eventuelle fordeler eller ulemper ved bruk av NDT-medisinene Armour Thyroid eller Erfra Thyroid. En del pasienter opplever bedring ved bytte til disse medisinene og en del gjør det ikke. Det som uansett alltid er viktig er at disse preparatene alltid kombineres med en liten dose T4 for å få riktig balanse i T4/T3-regnskapet. Det bør altså ikke brukes alene. Det samme gjelder for Liothyronin. Armour Thyroid og Erfa Thyroid fås ikke på blå resept.
Når behandlingen starter, vil legen vanligvis overvåke pasientens respons på medisinen ved å gjennomføre regelmessige blodprøver for å kontrollere nivåene av skjoldbruskhormoner, spesielt TSH og frie T4-nivåer. Dette gjør det mulig for legen å justere doseringen av tyroksin etter behov for å sikre at nivåene av hormoner i kroppen er innenfor det normale området.
Nøyaktig dosering av Levaxin/Euthyrox er viktig. For mye medisin kan føre til symptomer på hypertyreose (overaktiv skjoldbruskkjertel), for eksempel hjertebank, uro og vekttap. På den annen side kan for lav dose eller manglende overholdelse av medisinen føre til fortsatt hypotyreose og vedvarende symptomer.
Det er viktig å ta medisinen på fastende mage, vanligvis om morgenen, og unngå å ta det samtidig som mat eller andre medisiner, da visse stoffer og matvarer kan påvirke absorpsjonen av den.
Under graviditet er det ekstra viktig å opprettholde riktige nivåer av skjoldbruskhormoner, da dette også kan påvirke fosterets utvikling. Noen kvinner med hypotyreose kan trenge justeringer i doseringen av Levaxin/Euthyrox under graviditet, og leger vil følge opp nøye for å sikre at hormonnivåene forblir stabile.
I tillegg til erstatningsterapi med Levaxin/Euthyrox, er en sunn livsstil viktig for å håndtere hypotyreose. Dette inkluderer et balansert kosthold og regelmessig trening, noe som kan hjelpe med vektkontroll og generelt velvære. Å unngå røyking og begrense alkoholinntaket er også gunstig.
Behandlingen av hypotyreose er vanligvis er livslang. Regelmessige oppfølgingsbesøk hos legen for å overvåke skjoldbruskkjertelfunksjonen og justere medisindoseringen ved behov er avgjørende for å opprettholde god helse og optimal livskvalitet for personer med hypotyreose.
Referanseområder og behandlingsmål
Husk at de optimale behandlingsverdiene vil være forskjellig fra person til person, og at det er mange ulike faktorer som spiller inn når riktig behandlingsområde skal vurderes.
Noen vil føle seg friske selv om det er utenfor det anbefalte behandlingsområdet, mens noen andre vil kunne føle at de ikke er friske selv om de er innenfor.
Man skal altså ikke bare ligge innenfor området for optimale behandlingsverdier - man skal også føle seg frisk.
Det er også verdt å si at det kan være andre årsaker til at man ikke føler seg frisk enn stoffskiftesykdom.
Derfor er det viktig å ha et godt samarbeid med legen sin om å finne sine egne, optimale blodprøveverdier.
Spesialistene har kommet frem til at for de fleste under behandling bør TSH ligge relativt lavt og anbefaler da følgende områder:
- TSH: 0,5–1,5 mlE/L
- FT4: fra midtre til øvre del av referanseområdet
Disse verdiene må ikke forveksles med de såkalte referanseverdiene til laboratoriene (TSH: 0,5–3,6 og FT4: 8–20 pmol/L). Referanseverdiene gjelder for friske personer, ikke for de som er under behandling med stoffskiftehormon.
Vi gjentar at de optimale behandlingsverdiene vil variere fra person til person, og at noen få kan trenge en TSH-verdi som ligger enda lavere enn 0,5 for å føle seg godt behandlet. Andre kan fint et ha litt høyere TSH-nivå hvis fT4 samtidig ligger på bra nivå, og de føler seg bra.
Det er hormonlaboratoriet på Oslo Universitetssykehus, Aker som har utarbeidet disse målene på bakgrunn av HUNT-undersøkelsen.
Årsaker til lavt stoffskifte
Det kan være flere årsaker til at lavt stoffskifte (hypotyreose) oppstår:
- Autoimmun sykdom (Hashimotos tyreoiditt):
Dette er den vanligste årsaken til lavt stoffskifte. Autoimmun sykdom oppstår når kroppens immunsystem, som normalt er designet for å beskytte kroppen mot skadelige inntrengere som bakterier og virus, begynner å angripe kroppens egne friske celler, vev eller organer.
Når noen har en autoimmun sykdom, oppfatter immunsystemet feilaktig kroppens eget vev som fremmed og farlig, noe som resulterer i en immunrespons mot disse cellene eller vevet. Dette kan føre til betennelse og skade på det vevet eller organet som er angrepet.
Det finnes mer enn 80 forskjellige typer autoimmune sykdommer, og de kan påvirke ulike deler av kroppen, inkludert skjoldbruskkjertelen, eksempelvis tilfellet med Hashimotos tyreoiditt, som fører til hypotyreose fordi kjertelens evne til å produsere hormoner reduseres. - Arv: Arvelig hypothyreose er ikke veldig vanlig, altså at det er en genfeil som gir hypothyreose. Men Hashimotos tyreoiditt går i familier. Dessuten, autoimmune sykdommer går i arv. Noen kan derfor være arvelig disponert for å utvikle sykdommen.
- Kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen: Noen ganger fjernes skjoldbruskkjertelen delvis eller helt på grunn av kreft, struma eller andre skjoldbruskkjertelproblemer. Etter operasjonen kan pasienten utvikle hypotyreose.
- Skader på skjoldbruskkjertelen: Skader på skjoldbruskkjertelen forårsaket av for eksempel stråling eller infeksjoner kan påvirke dens funksjon og føre til hypotyreose.
- Medikamentbruk: Noen medisiner, som for eksempel visse typer kreftbehandling eller litium, kan påvirke skjoldbruskkjertelens evne til å produsere hormoner.
- Medfødte misdannelser: Noen babyer fødes med utilstrekkelig utviklede skjoldbruskkjertler eller andre medfødte tilstander som kan føre til hypotyreose. Alle nyfødt i Norge screenes for stoffskiftesykdom.
- Jodmangel: Jod er nødvendig for produksjonen av skjoldbruskhormoner. Mangel på jod i kostholdet kan føre til hypotyreose.
- Stress og store belastninger: I tillegg kan store belastninger, livskriser og kraftig stress medvirke til at sykdommen utvikles.
Subklinisk hypotyreose
Subklinisk hypotyreose – også kalt latent hypotyreose eller mild hypotyreose – er en tilstand hvor stoffskifteprøvene ligger på grensen til for lavt, uten at personen har tydelige symptomer eller plager forenlig med lavt stoffskifte.
I slike tilfeller påvises forhøyet nivå av thyreoideastimulerende hormon (TSH), mens nivået av fritt tyroksin (T4) og eventuelt fritt trijodotyronin (T3) er innenfor normalområdet.
Hyppigste årsak til subklinisk hypotyreose er begynnende autoimmun tyreoiditt, som bekreftes ved at anti-TPO måles forhøyet. Tilstanden kan også ses ved skjoldkjertelbetennelse etter fødsel, som forekommer etter cirka fem prosent av alle svangerskap.
Jodmangel på grunn av for lite inntak av jod i kosten kan føre til subklinisk hypotyreose. Dette er vanligst hos personer som ikke bruker melk eller melkeprodukter eller fisk, som er viktige jodkilder i kostholdet. Kvinner har en høyere forekomst av subklinisk hypotyreose enn menn, og risikoen øker med alderen. Dette kan delvis skyldes faktorer som påvirker kvinners hormonelle helse gjennom livet, som graviditet eller overgangsalder.
Årsakene til subklinisk hypotyreose likner ofte på de som forårsaker hypotyreose, inkludert autoimmune forhold som Hashimotos tyreoiditt, jodmangel, stråling eller genetiske faktorer. Noen ganger kan det være et tidlig stadium av hypotyreose som ikke har utviklet seg fullstendig ennå.
En viktig observasjon er at ikke alle med subklinisk hypotyreose vil utvikle symptomatisk eller klinisk hypotyreose. Noen kan forbli asymptomatiske gjennom hele livet uten behov for behandling. Likevel er det viktig å overvåke tilstanden nøye, spesielt for eldre og personer med underliggende helseproblemer, da noen kan utvikle symptomer på hypotyreose over tid.
Det er fortsatt diskusjoner om behandling av subklinisk hypotyreose, spesielt når det gjelder de asymptomatiske tilfellene. Noen leger kan velge å observere nøye og overvåke utviklingen av tilstanden uten umiddelbar behandling, mens andre kan vurdere erstatningsterapi med skjoldbruskhormoner for å normalisere TSH-nivåene. Noen ganger kan man også gjøre en prøvebehandling en periode, for å se om det har effekt på eventuelle symptomer.
Som med enhver tilstand, er det viktig å diskutere individuelle tilfeller med kvalifisert helsepersonell som kan ta informerte beslutninger om overvåking eller behandling av subklinisk hypotyreose.
Subklinisk hypotyreose er en hyppig tilstand. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ble nivået av tyreoideastimulerende hormon målt hos 65.000 personer. Der fant man lett forhøyet TSH kombinert med normal tyroksinverdi hos 3,6 prosent av mennene og 4,8 prosent av kvinnene, alle aldre sett under ett.
Med økende alder ble tilstanden langt vanligere.
Aktuelt om lavt stoffskifte
