Slik får du dekket jodbehovet ditt

27. oktober 2023

Mange nordmenn får i seg for lite jod. Mangel på det viktige næringsstoffet kan føre til nedsatt utvikling hos barn og forstyrrelser i skjoldkjertelens hormoner. Her får du tips til hvordan du kan dekke jodbehovet ditt.


Opprinnelig publisert i magasinet vårt, Thyra. 

– Jod er et essensielt sporstoff. Det vil si at kroppen ikke kan lage stoffet selv, og vi er avhengig av å få det tilført gjennom mat og drikke. Jodmangel er et veldig aktuelt tema, siden mild til moderat jodmangel er på̊ fremmarsj både i Norge og i Europa, sier Inger Aakre.

Hun har doktorgrad i ernæring og jobber som forsker ved Havforskningsinstituttet. Der er hun involvert i flere prosjekter som omhandler jodstatus og stoffskiftehormoner.

For å få i seg nok jod er det viktig å spise variert kost, inkludert melk, meieriprodukter og fisk. Voksne kvinner og menn bør ha et inntak på̊ 150 mikrogram jod per dag.

– Dette sikrer du deg ved for eksempel ved å drikke 4 dl melk daglig, ha mager fisk eller fiskeprodukter til middag minst en gang i uken, og la fiskepålegg og egg være en del av det daglige kostholdet, sier Aakre. Det kan likevel være vanskelig å vite nøyaktig hva du bør spise for å dekke dagsbehovet på 150 mikrogram jod.

Her er noen eksempler på̊ hva en del vanlige og jod-rike matvarer inneholder:

Matvare Porsjon Jodinnhold i mikrogram
pr. porsjon
Torsk En porsjon (200 gram) 380
Fiskekaker En porsjon (150 gram) 86
Lettmelk Et glass (2 dl) 32
Yoghurt En porsjon (2 dl) 27
Brødskive med brunost 2 osteskiver (16 gram) 32
Brødskive med gulost 2 osteskiver (20 gram) 5
Makrell i tomat En boks (110 gram) 15
Egg Ett stk. (55 gram) 24


Jodtilskudd før graviditet

Gravide og ammende har et økt behov for jod. Helsedirektoratet anbefaler derfor et tilskudd på̊ 150 mikrogram per dag til gravide som har lavt inntak av melk og fisk. Kvinner som planlegger å bli gravide, og som har lavt inntak av melk, meieriprodukter og hvit fisk, anbefales å ta et tilskudd på 100 mikrogram jod per dag.

– Man er ikke helt sikker på konsekvensene av mild til moderat jodmangel ennå, men flere studier viser at mild til moderat jodmangel i svangerskapet kan ha sammenheng med redusert kognitiv utvikling hos barnet. I tillegg har man sett at det ikke er noen positive effekter ved å starte med jodtilskudd i svangerskapet, men at man må̊ sikre seg optimal jodstatus allerede før man blir gravid, sier Aakre.

Vegetarianere og veganere utsatt

Forskeren forteller at det har vært gjennomført flere jod-studier av gravide, ammende og unge kvinner de siste årene.

– Alle studiene viste at disse gruppene får i seg for lite jod fra kostholdet. Når vi har målt jodstatus i disse gruppene, har vi funnet at de har mild til moderat jodmangel. Et par studier som også̊ har sett på̊ jodstatus hos vegetarianere og veganere, fant ut at disse gruppene har spesielt lav jodstatus.

Hvorfor har jodmangel blitt et så utbredt problem?

– I Norge bidrar drikkevannet med lite jod. Det samme gjelder salt, ettersom mengden jod i bordsalt er så lav at det har liten innvirkning på̊ inntaket. Jodmangel var vanlig i Norge, og spesielt i innlandsområder, tidlig på̊ 1900-tallet. Fra 1950 ble dyrefôret beriket med jod, og jodmangelproblematikken ble borte, siden jodinnholdet i melk og egg økte betydelig.

Jod-ekspert Inger Aakre

Jod-ekspert Inger Aakre, FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

De siste 30-40 årene har inntaket av melk gått ned. Samtidig kan det se ut som at inntaket av fisk er på vei ned, ifølge ernæringsforsker Aakre.

– De fleste spiser for lite fisk i forhold til anbefalt inntak, og det meste av fisken som spises, er laks eller ørret fra oppdrett. Denne fisken inneholder lite jod sammenliknet med hvit mager fisk. Siden jod finnes i få matvarer, og inntaket av disse matvarene er på̊ vei ned, kan dette forklare hvorfor jodmangel har begynt å forekomme igjen i her til lands.

Advarer

For høyt inntak av jod kan også ha negative helseeffekter. Inger Aakre ser at en del produkter og kosttilskudd med tang og tare nå̊ er på̊ vei inn i markedet. Disse produktene kan inneholde svært mye jod, og produsentene er ikke pålagt å merke jodinnholdet på pakningen.

– Inntil vi har mer kunnskap, advarer Mattilsynet mot bruk av slike produkter. Vi vet at et for høyt inntak av jod også̊ kan være skadelig og bør unngås. Gravide og ammende bør i særskilt grad holde seg unna slike produkter som kan være høye på jod, råder forskeren.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 9. februar 2026
– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge. Tekst og foto: Lasse Jangås Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3). – Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden. Vil finne ut hvorfor Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. – At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det. – Unødvendig skepsis Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv. Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren». – Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim. – Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 3. februar 2026
I en randomisert klinisk studie fra Iran har forskere sett på effekten av kombinasjonsbehandling med LT4 og SRT3 (slow release T3) for mennesker med lavt stoffskifte, med lovende resultater. – Den nye kombinasjonen av SRT3- og LT4-behandling førte til en betydelig økning i serum-T3 og i forholdet mellom T3 og fT4 hos pasienter med hypotyreose, sammenlignet med pasienter som fikk LT4-monoterapi, skriver forskerne i sin artikkel . Forskjell på T3 Utgangspunktet for studien var at en del pasienter ikke føler at de blir friske nok av ren T4-behandling (f.eks. Levaxin), og at man i stedet for å prøve kombinasjonsbehandling med T4 og vanlig T3 (liotyronin), ville undersøke hvordan en gruppe pasienter reagerte på såkalt «slow release T3», altså T3 med langsom frigjøring. Utfordringen med vanlig T3 er at den har kort halveringstid og gir svingninger i blodverdinivåene gjennom døgnet. Slow release T3 frigjør hormonet mer gradvis. Lovende resultater En gruppe pasienter fikk 15 mikrogram SRT3 og 75 mikrogram T4 daglig, mens kontrollgruppen fikk 100 mikrogram T4 daglig. Etter åtte uker viste kombinasjonsgruppen at de fikk økt T3 i blodet, redusert TSH og et T3/T4-forhold (ratio) tilsvarende friske personer. Liten studie Funnene omtales som lovende, men det er grunn til å understreke at studien er liten. Totalt ble 32 kvinner med hypotyreose undersøkt, halvparten i «kombinasjonsgruppen» og halvparten i «standardgruppen». Studien målte dessuten bare laboratorieverdier, mens symptomer og livskvalitet ikke ble undersøkt. Pasientene er heller ikke fulgt opp over tid. Det er imidlertid verdt å merke seg at de samme forskerne nå er i gang med en større studie med lenger oppfølgingstid. Slow release T3 Produksjon av SRT3 er relativt ny og under utvikling. Flere produsenter jobber nå intenst med å lage SRT3 som har best mulig effekt på mennesker. I 2024 konkluderte en av verdens fremste eksperter på kombinasjonsbehandling, Antonio Bianco, med følgende i en forskningsartikkel : – Behandling av pasienter med hypotyreose med LT4 gjenoppretter ikke normal tyreoideahormonbalanse. Selv om dette ikke ser ut til å være et problem for de fleste pasienter, har omtrent 10–20 % av pasientene ikke full nytte av LT4-behandling alene, og disse kan få bedring ved kombinasjonsbehandling med LT4 og LT3. Mer enn 20 prospektive randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet LT4+LT3 med LT4 alene, har vist at kombinasjonsbehandlingen er både trygg og effektiv. Sikkerheten er også bekreftet i retrospektive analyser på befolkningsnivå. Farmasøytiske selskaper arbeider nå, etter faglige retningslinjer, med å utvikle langtidsvirkende sammensetninger av LT3, samt nye strategier for å forsterke T3-signalering på en vevsspesifikk måte. Det er også utviklet thyreoidea-organoider som enkelt kan transplanteres, og som er i stand til å gjenopprette tyreoideahormonnivåer hos mus som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen.
Av Lasse Jangaas 26. januar 2026
Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom». Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk. Tekst og foto: Lasse Jangås – Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt. For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner. Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen. Tapte livsverket Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo. – Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han. De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre. – I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger. Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper. – Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen. – Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Se flere innlegg