Carina har lavt stoffskifte og hypersomni: – Styrketrening ble en del av redningen

Vesa • 15. april 2021

FYSISK OG PSYKISK PROGRESJON: På Instagram, hvor hun går under brukernavnet Styrkecaisa, deler Carina progresjonen i treningsstrømmen med sine følgere. Hun er også åpen om psykisk helse og deler sin erfaring med å være «usynlig syk». FOTO: Vibeke S Myren for @sportypluss.

For Carina Næss-Andreassen (37) fra Trøndelag har veien til bedre helse vært kronglete, både fysisk og psykisk. Som ung alenemor, med både diagnosen idiopatisk hypersomni og lavt stoffskifte, har hun lært å be om hjelp og dra nytte av de tingene som gir henne motivasjon.


For Carinas del ble motivasjonen styrketrening. Nå bruker hun Instagram som en treningsdagbok, hvor hun går under brukernavnet Styrkecaisa. Her har hun også vært åpen om psykisk helse knyttet til egen sykdom.

Carina var 19 år da hun ble mor for første gang. Den nye hverdagen som en ung mor var krevende, spesielt fordi hun allerede på videregående følte at kroppen gikk i «dvalemodus» uten å vite hva som faktisk var galt.

– Da jeg gikk på videregående, slo det ut i form av at jeg konstant var trøtt og sliten, samtidig som jeg fikk en vektøkning jeg ikke forstod årsaken til. På det tidspunktet fikk jeg ingen konkrete svar fra fastlegen, og fikk beskjed fra legen at dette ikke var uvanlig for noen på min alder.

Observant sykepleier oppdaget struma

Sent i svangerskapet fikk Carina gallestein, og opererte bort galleblæren under et år etter. Vendepunktet kom da en sykepleier gjorde henne oppmerksom på at hun hadde struma. Da falt brikkene mer på plass etter flere år med tretthet og utmattelse.

– Rett før operasjonen var det en observant sykepleier som oppdaget at jeg hadde struma. Struma var noe jeg hadde svært lite kjennskap til, særlig med tanke på at det var uvanlig å få i en alder av 20. Det ble likevel mer logisk med tanke på at jeg hadde vært og fremdeles var uvanlig sliten og trøtt.

Men det skulle ta lang tid før hun ble tatt på alvor for de plagene hun erfarte i hverdagen. Selv om hun hadde flere bekjente og en bestemor med samme sykdom, kjente hun likevel et behov for erfaringsutveksling og åpenhet med andre rundt diagnosen. Hun fikk også et inntrykk av at alvorlighetsgraden ble bagatellisert.

– På det tidspunktet fikk jeg følelsen av at det ikke var alvorlig nok. Man føler at terskelen for å ta det opp er høy, at det er et stigma i forhold til sykdommen. Det har rett og slett ikke vært mye rom for å snakke om det når man har vært nedfor.

Det gikk flere år før hun fikk operert bort skjoldkjertelen. Hun flyttet etter hvert tilbake til hjemplassen for å være nærmere familien. Der gjenopptok hun kontakten med fastlegen som hun hadde da hun var barn. Legen tok tak i problemet og Carina ble henvist til spesialisthelsetjenesten, hvor hun først fikk en radiojodbehandling. Da behandlingen ikke fungerte, ble hun operert og måtte belage seg på nye utfordringer med stoffskiftet etter operasjonen.

Savnet mer informasjon: – Lett å kjenne seg rådvill

I perioden etter ble hun fulgt opp av fastlegen. Hun tilbrakte mange runder på legekontoret hvor hun så seg nødt til å forklare at hun ikke klarte å være helt til stede i hverdagen. Hun savnet også mer informasjon, og innrømmer at hun fremdeles føler seg litt rådvill når det gjelder kunnskap om egen sykdom. Carina går på Levaxin i dag, men venter på time hos endokrinolog og skal prøve ut Liothyronin. Formen varierer fra en dag til en annen;

– Etter operasjonen begynte jeg på medisiner for lavt stoffskifte. I dag mener jeg helt klart at det er behov for forbedring når det gjelder informasjon og behandlingsmuligheter for stoffskiftesykdom.

Det gjorde ikke hverdagen enklere da Carina en tid etter fikk påvist diagnosen Idiopatisk hypersomni i en alder av 25. Idiopatisk hypersomni (IH) er en sjelden, kronisk nevrologisk søvnsykdom som gir veldig trøtthet/søvnighet på dagtid. Med riktig behandling kan du bli bedre (kilde: helsenorge.no) Heldigvis hadde hun nå en fastlege som tok sykdommen på alvor, og dermed også den hjelpen hun trengte til å komme et steg videre.

Treningsdagbok på Instagram

I dag er Carina fremdeles bosatt i Trøndelag med datteren Emma (17), og jobber som regnskapssekretær. Nå får hun tett oppfølging fra fastlegen og har et godt støtteapparat rundt seg. Det var først etter at hun flyttet tilbake til hjemplassen for å være nærmere familien, at hun tok noen grep for en mer aktiv livsstil som kunne gi henne overskudd i hverdagen. På Balderklinikken ble hun blant annet oppmuntret til å være aktiv utendørs og ha fokus på et sunt kosthold. Vektøkningen som følge av det lave stoffskifte var også utfordrende.

– En dag så jeg meg selv i speilet og kjente nærmest ikke igjen min egen kropp. Det var da jeg forstod at jeg måtte gjøre noe. Jeg kunne ikke fortsette samme livsstil og la vekten hindre meg i å leve livet mitt.

Veien til en mer aktiv livsstil startet med små gåturer og fortsatte med oppoverbakker. Hele veien hadde hun realistiske delmål i bakhodet. Hun merket hvor mye motivasjon hun fikk da hvert av disse delmålene ble oppnådd. Neste steg ble medlemskap på treningssenter hvor hun fikk opp øynene for styrketrening og hvordan dette vekket mestringsfølelsen hennes. Jo bedre progresjon hun fikk fysisk, desto bedre gikk det psykisk;

– Det var her jeg oppdaget at styrketrening virker positivt på både fysisk og psykisk helse. Vektnedgang var bare en bonus. Å kjenne seg sterk var en ny og fantastisk følelse. Det var utrolig artig å se den progresjonen i treningsstrømmen. Jeg ble like sterk psykisk som jeg ble fysisk. Jeg fant en ting som jeg var god i, følte meg trygg på å spørre andre om hjelp, og sammenlikningen var kun med meg selv fra gang til gang. Det er viktig å bygge en kropp som tåler å bli gammel.

Mestringsfølelsen ga henne også motivasjon til å opprette en egen treningsdagbok på Instagram, der hun går under navnet Styrkecaisa. På Instagram gir Styrkecaisa sine flere tusen følgere et innblikk i treningshverdagen.

– Det er helt klart en motivasjon og inspirasjon å være omringet av folk som ønsker å få et innblikk i din treningshverdag og som deler de samme interessene som deg.

Åpen om psykisk helse

Carina har også benyttet Instagram til å være åpen om psykisk helse og bryte med stigma rundt egen sykdom:

– For meg er det viktig at egen psykisk helse skal normaliseres gjennom åpenhet. Jeg tok dette opp på min egen Instagram-konto for første gang rundt juletider for noen år siden, og snakket om ensomheten fordi jeg følte at det var viktig for andre som hadde noenlunde problemer med det samme. Instagram gir ikke alltid de mest realistiske bildene. Selv om det virker som jeg er oppegående og alltid på topp på bilder, så har jeg også hatt mine psykiske utfordringer. Det er tross alt menneskelig å føle seg nedstemt til tider.

Carina har lært at det alltid er noen man kan prate med, men det forutsetter at man må tørre å si at man ikke har det bra.

– Selv brukte jeg fastlegen min og fikk en fantastisk psykolog som hjalp meg å komme meg videre. Huk tak i de du tror kan hjelpe deg, og ikke vær redd for å stille spørsmål.

– For meg er mestring å fullføre målene jeg har satt meg, men ikke sette så urealistiske mål at jeg ikke klarer å gjennomføre det. Det er viktig å starte i det små, sier Carina. FOTO: Vibeke S Myren for @sportypluss.

– Nedstengingen kom til riktig tid

Selv om Carina er på et godt sted i livet nå, legger hun ikke skjul på at det har gått opp og ned de siste to årene. I 2019 gikk hun på en smell i form av at hun hadde mer smerter i kroppen, var mer utmattet enn ellers, preget av hjernetåke og sov døgnet rundt. I tillegg gikk hun opp nesten 16 kg på tre måneder. Etter en dobbel skiveutglidning i ryggen i januar 2020, brukte hun all sin styrke på å få kroppen i bevegelse igjen. Det tæret på humøret.

Alt var vondt på en annen måte, og det hjalp heller ikke da jeg ble møtt av en vikarlege som forklarte at jeg enkelt og greit hadde gitt opp.

For Carinas del var koronapandemien og nedstengningen til stor hjelp. Hun er fortsatt mye sliten, og har i perioder svært lite energi. Men nå er hun klar til å ta formen tilbake.

– Rett før nedstengingen var jeg i en situasjon hvor jeg ikke kunne ikke hjelpe noen mer, og på det tidspunktet følte jeg at jeg var låst i egen kropp. Jeg hadde ikke annet valg enn å ta det mer med ro, og faktisk lytte til kroppen. Først nå kjenner jeg at jeg har overskudd til å trene og lage sunn mat. Jeg fikk økt medisindosen i høst, som gjør at jeg fungerer bedre. Jeg har lært meg å si nei til ting som ikke er realistisk. For min del kom koronapandemien og nedstengningen til riktig tid.

Med sangen «Better than ever» av Flight Facility lagret på spillelisten har Carina satt klare treningsmål for tiden fremover;

– Målet er å springe 5 km på under en halvtime. Samtidig skal jeg gjøre det så enkelt som at hvis jeg kjenner at kroppen er sliten, så må jeg lytte til det. For meg er mestring å fullføre målene jeg har satt meg, men ikke sette så urealistiske mål at jeg ikke klarer å gjennomføre det. Det er viktig å starte i det små.

Nedstengningen har også lært Carina å sette pris på de små tingene i hverdagen;

– Is på første sommerdag. Regnbuen over Trondheimsfjorden. Tid med familie. Hodelykttur i tussmørket. Små tegn til at det går mot lysere tider.

Idiopatisk hypersomni

Idiopatisk hypersomni (IH) er en sjelden, kronisk nevrologisk søvnsykdom som gir veldig trøtthet/søvnighet på dagtid. Med riktig behandling kan du bli bedre.
Kilde: Helsenorge.no

Andre innlegg

Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg