Carina har lavt stoffskifte og hypersomni: – Styrketrening ble en del av redningen

Vesa • 15. april 2021

FYSISK OG PSYKISK PROGRESJON: På Instagram, hvor hun går under brukernavnet Styrkecaisa, deler Carina progresjonen i treningsstrømmen med sine følgere. Hun er også åpen om psykisk helse og deler sin erfaring med å være «usynlig syk». FOTO: Vibeke S Myren for @sportypluss.

For Carina Næss-Andreassen (37) fra Trøndelag har veien til bedre helse vært kronglete, både fysisk og psykisk. Som ung alenemor, med både diagnosen idiopatisk hypersomni og lavt stoffskifte, har hun lært å be om hjelp og dra nytte av de tingene som gir henne motivasjon.


For Carinas del ble motivasjonen styrketrening. Nå bruker hun Instagram som en treningsdagbok, hvor hun går under brukernavnet Styrkecaisa. Her har hun også vært åpen om psykisk helse knyttet til egen sykdom.

Carina var 19 år da hun ble mor for første gang. Den nye hverdagen som en ung mor var krevende, spesielt fordi hun allerede på videregående følte at kroppen gikk i «dvalemodus» uten å vite hva som faktisk var galt.

– Da jeg gikk på videregående, slo det ut i form av at jeg konstant var trøtt og sliten, samtidig som jeg fikk en vektøkning jeg ikke forstod årsaken til. På det tidspunktet fikk jeg ingen konkrete svar fra fastlegen, og fikk beskjed fra legen at dette ikke var uvanlig for noen på min alder.

Observant sykepleier oppdaget struma

Sent i svangerskapet fikk Carina gallestein, og opererte bort galleblæren under et år etter. Vendepunktet kom da en sykepleier gjorde henne oppmerksom på at hun hadde struma. Da falt brikkene mer på plass etter flere år med tretthet og utmattelse.

– Rett før operasjonen var det en observant sykepleier som oppdaget at jeg hadde struma. Struma var noe jeg hadde svært lite kjennskap til, særlig med tanke på at det var uvanlig å få i en alder av 20. Det ble likevel mer logisk med tanke på at jeg hadde vært og fremdeles var uvanlig sliten og trøtt.

Men det skulle ta lang tid før hun ble tatt på alvor for de plagene hun erfarte i hverdagen. Selv om hun hadde flere bekjente og en bestemor med samme sykdom, kjente hun likevel et behov for erfaringsutveksling og åpenhet med andre rundt diagnosen. Hun fikk også et inntrykk av at alvorlighetsgraden ble bagatellisert.

– På det tidspunktet fikk jeg følelsen av at det ikke var alvorlig nok. Man føler at terskelen for å ta det opp er høy, at det er et stigma i forhold til sykdommen. Det har rett og slett ikke vært mye rom for å snakke om det når man har vært nedfor.

Det gikk flere år før hun fikk operert bort skjoldkjertelen. Hun flyttet etter hvert tilbake til hjemplassen for å være nærmere familien. Der gjenopptok hun kontakten med fastlegen som hun hadde da hun var barn. Legen tok tak i problemet og Carina ble henvist til spesialisthelsetjenesten, hvor hun først fikk en radiojodbehandling. Da behandlingen ikke fungerte, ble hun operert og måtte belage seg på nye utfordringer med stoffskiftet etter operasjonen.

Savnet mer informasjon: – Lett å kjenne seg rådvill
I perioden etter ble hun fulgt opp av fastlegen. Hun tilbrakte mange runder på legekontoret hvor hun så seg nødt til å forklare at hun ikke klarte å være helt til stede i hverdagen. Hun savnet også mer informasjon, og innrømmer at hun fremdeles føler seg litt rådvill når det gjelder kunnskap om egen sykdom. Carina går på Levaxin i dag, men venter på time hos endokrinolog og skal prøve ut Liothyronin. Formen varierer fra en dag til en annen;

– Etter operasjonen begynte jeg på medisiner for lavt stoffskifte. I dag mener jeg helt klart at det er behov for forbedring når det gjelder informasjon og behandlingsmuligheter for stoffskiftesykdom.

Det gjorde ikke hverdagen enklere da Carina en tid etter fikk påvist diagnosen Idiopatisk hypersomni i en alder av 25. Idiopatisk hypersomni (IH) er en sjelden, kronisk nevrologisk søvnsykdom som gir veldig trøtthet/søvnighet på dagtid. Med riktig behandling kan du bli bedre (kilde: helsenorge.no) Heldigvis hadde hun nå en fastlege som tok sykdommen på alvor, og dermed også den hjelpen hun trengte til å komme et steg videre.

Treningsdagbok på Instagram
I dag er Carina fremdeles bosatt i Trøndelag med datteren Emma (17), og jobber som regnskapssekretær. Nå får hun tett oppfølging fra fastlegen og har et godt støtteapparat rundt seg. Det var først etter at hun flyttet tilbake til hjemplassen for å være nærmere familien, at hun tok noen grep for en mer aktiv livsstil som kunne gi henne overskudd i hverdagen. På Balderklinikken ble hun blant annet oppmuntret til å være aktiv utendørs og ha fokus på et sunt kosthold. Vektøkningen som følge av det lave stoffskifte var også utfordrende.

– En dag så jeg meg selv i speilet og kjente nærmest ikke igjen min egen kropp. Det var da jeg forstod at jeg måtte gjøre noe. Jeg kunne ikke fortsette samme livsstil og la vekten hindre meg i å leve livet mitt.

Veien til en mer aktiv livsstil startet med små gåturer og fortsatte med oppoverbakker. Hele veien hadde hun realistiske delmål i bakhodet. Hun merket hvor mye motivasjon hun fikk da hvert av disse delmålene ble oppnådd. Neste steg ble medlemskap på treningssenter hvor hun fikk opp øynene for styrketrening og hvordan dette vekket mestringsfølelsen hennes. Jo bedre progresjon hun fikk fysisk, desto bedre gikk det psykisk;

– Det var her jeg oppdaget at styrketrening virker positivt på både fysisk og psykisk helse. Vektnedgang var bare en bonus. Å kjenne seg sterk var en ny og fantastisk følelse. Det var utrolig artig å se den progresjonen i treningsstrømmen. Jeg ble like sterk psykisk som jeg ble fysisk. Jeg fant en ting som jeg var god i, følte meg trygg på å spørre andre om hjelp, og sammenlikningen var kun med meg selv fra gang til gang. Det er viktig å bygge en kropp som tåler å bli gammel.

Mestringsfølelsen ga henne også motivasjon til å opprette en egen treningsdagbok på Instagram, der hun går under navnet Styrkecaisa. På Instagram gir Styrkecaisa sine flere tusen følgere et innblikk i treningshverdagen.

– Det er helt klart en motivasjon og inspirasjon å være omringet av folk som ønsker å få et innblikk i din treningshverdag og som deler de samme interessene som deg.

Åpen om psykisk helse

Carina har også benyttet Instagram til å være åpen om psykisk helse og bryte med stigma rundt egen sykdom:

– For meg er det viktig at egen psykisk helse skal normaliseres gjennom åpenhet. Jeg tok dette opp på min egen Instagram-konto for første gang rundt juletider for noen år siden, og snakket om ensomheten fordi jeg følte at det var viktig for andre som hadde noenlunde problemer med det samme. Instagram gir ikke alltid de mest realistiske bildene. Selv om det virker som jeg er oppegående og alltid på topp på bilder, så har jeg også hatt mine psykiske utfordringer. Det er tross alt menneskelig å føle seg nedstemt til tider.

Carina har lært at det alltid er noen man kan prate med, men det forutsetter at man må tørre å si at man ikke har det bra.

– Selv brukte jeg fastlegen min og fikk en fantastisk psykolog som hjalp meg å komme meg videre. Huk tak i de du tror kan hjelpe deg, og ikke vær redd for å stille spørsmål.

– For meg er mestring å fullføre målene jeg har satt meg, men ikke sette så urealistiske mål at jeg ikke klarer å gjennomføre det. Det er viktig å starte i det små, sier Carina. FOTO: Vibeke S Myren for @sportypluss.

– Nedstengingen kom til riktig tid
Selv om Carina er på et godt sted i livet nå, legger hun ikke skjul på at det har gått opp og ned de siste to årene. I 2019 gikk hun på en smell i form av at hun hadde mer smerter i kroppen, var mer utmattet enn ellers, preget av hjernetåke og sov døgnet rundt. I tillegg gikk hun opp nesten 16 kg på tre måneder. Etter en dobbel skiveutglidning i ryggen i januar 2020, brukte hun all sin styrke på å få kroppen i bevegelse igjen. Det tæret på humøret.

– Alt var vondt på en annen måte, og det hjalp heller ikke da jeg ble møtt av en vikarlege som forklarte at jeg enkelt og greit hadde gitt opp.

For Carinas del var koronapandemien og nedstengningen til stor hjelp. Hun er fortsatt mye sliten, og har i perioder svært lite energi. Men nå er hun klar til å ta formen tilbake.

– Rett før nedstengingen var jeg i en situasjon hvor jeg ikke kunne ikke hjelpe noen mer, og på det tidspunktet følte jeg at jeg var låst i egen kropp. Jeg hadde ikke annet valg enn å ta det mer med ro, og faktisk lytte til kroppen. Først nå kjenner jeg at jeg har overskudd til å trene og lage sunn mat. Jeg fikk økt medisindosen i høst, som gjør at jeg fungerer bedre. Jeg har lært meg å si nei til ting som ikke er realistisk. For min del kom koronapandemien og nedstengningen til riktig tid.

Med sangen «Better than ever» av Flight Facility lagret på spillelisten har Carina satt klare treningsmål for tiden fremover;

– Målet er å springe 5 km på under en halvtime. Samtidig skal jeg gjøre det så enkelt som at hvis jeg kjenner at kroppen er sliten, så må jeg lytte til det. For meg er mestring å fullføre målene jeg har satt meg, men ikke sette så urealistiske mål at jeg ikke klarer å gjennomføre det. Det er viktig å starte i det små.

Nedstengningen har også lært Carina å sette pris på de små tingene i hverdagen;

– Is på første sommerdag. Regnbuen over Trondheimsfjorden. Tid med familie. Hodelykttur i tussmørket. Små tegn til at det går mot lysere tider.

Idiopatisk hypersomni

Idiopatisk hypersomni (IH) er en sjelden, kronisk nevrologisk søvnsykdom som gir veldig trøtthet/søvnighet på dagtid. Med riktig behandling kan du bli bedre.
Kilde: Helsenorge.no

Andre innlegg

– Vi ofrer kvinnens helse

Av Lasse Jangaas • 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo

Vi søker organisasjonskonsulent i 30-50% stilling

19. august 2026
Stillingen er et 3 måneders engasjement!

Når prøvene er normale, men symptomene fortsatt er der

Av Lasse Jangaas • 19. august 2026
Ny forskning viser hvor dynamisk stoffskiftet er – og hvorfor blodprøver må tolkes i sammenheng med pasientens symptomer. Behandling med levotyroksin (Levaxin) har som regel som mål å bringe TSH tilbake innenfor normalområdet. For mange er dette også tilstrekkelig til at symptomene på lavt stoffskifte bedres betydelig eller forsvinner. Men dette gjelder ikke alle. En del pasienter opplever fortsatt symptomer som tretthet, redusert energi, konsentrasjonsvansker eller «hjernetåke», selv om TSH og FT4 ligger innenfor referanseområdet. Dette er en kjent problemstilling i forskningen. En amerikansk gjennomgang fra 2024 anslo at omtrent én av fire pasienter som behandles med levotyroksin fortsatt rapporterer symptomer til tross for normal TSH. En ny systematisk oversikt og metaanalyse , publisert i Frontiers in Endocrinology i august 2026, bidrar til ny innsikt på dette feltet. Forskerne har samlet data fra 15 studier og undersøkt hvordan TSH, FT3, FT4 og total T3 påvirkes av lengre perioder med fullstendig faste. T3 faller – mens FT4 holder seg stabilt Det tydeligste funnet er at faste fører til en betydelig reduksjon i FT3 og total T3. TSH faller også moderat, mens FT4 i gjennomsnitt ikke endres signifikant. Funnene betyr ikke at skjoldbruskkjertelen nødvendigvis har «sluttet å virke» eller at faste svekker kjertelen, men mønsteret tyder på at kroppen endrer hvordan stoffskiftehormonene reguleres og omsettes når energitilgangen er lav. En viktig del av dette er omdanningen av T4 til T3 i kroppens vev. T4 er det viktigste hormonet som produseres av skjoldbruskkjertelen, mens mye av kroppens T3 dannes gjennom omdanning av T4 utenfor kjertelen. Studien viser at denne omdanningen ser ut til å bli redusert ved faste. Kroppen får dermed mindre T3 tilgjengelig, samtidig som FT4 i stor grad bevares, og kan derfor være et godt eksempel på at stoffskiftehormonene ikke bare forteller oss hvor mye hormon skjoldbruskkjertelen produserer. De er også en del av et større reguleringssystem som hele tiden tilpasser seg kroppens situasjon. – Et blodprøvesvar er et øyeblikksbilde For pasienter med lavt stoffskifte er det interessant at studien viser at en blodprøve forteller oss hva nivåene av TSH, FT4 og eventuelt FT3 er på det tidspunktet prøven tas. Blodprøveresultatene gir verdifull informasjon, men det er ikke nødvendigvis hele bildet av hvordan stoffskiftet fungerer over tid. Dersom en frisk person med normale stoffskifteprøver gjennomgår flere døgn med fullstendig faste, kan T3-nivået falle betydelig uten at hen dermed har utviklet en ny sykdom i skjoldbruskkjertelen. Det er bare kroppen som har endret reguleringen. Studien viser derfor at stoffskifteprøver bør tolkes i lys av kroppens fysiologiske situasjon – ikke isolert fra den. Hva med de som bruker Levaxin? Studien undersøkte ikke pasienter med lavt stoffskifte som brukte levotyroksin, og den undersøkte heller ikke vanlig periodisk faste. Forskerne inkluderte studier av fullstendig faste i minst 24 timer, og fasten kunne vare opptil ti dager. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at pasienter på Levaxin med normal TSH har for lite T3. Den illustrerer derimot at dersom kroppens regulering av omdanningen fra T4 til T3 i vevet varierer med den fysiologiske situasjonen, kan det i teorien bidra til at forholdet mellom T4 og T3 ikke er helt identisk hos alle mennesker eller i alle situasjoner. Studien konkluderer imidlertid ikke med at en pasient med vedvarende symptomer bør ha mer T4 eller få T3-behandling. Ikke et valg mellom blodprøver og symptomer For pasienter som fortsatt har symptomer tross normal TSH, viser altså ikke studien at behandlingen nødvendigvis er feil, men at de ikke automatisk skal avvises fordi «prøvene er normale». De senere årene har det vært økende oppmerksomhet rundt at blodprøvene må tolkes sammen med pasientens symptomer, behandling og øvrige kliniske situasjon. Den nye studien støtter opp under dette: Kroppen kan endre stoffskiftehormonenes regulering uten at selve skjoldbruskkjertelen nødvendigvis er blitt dårligere. Et laboratorieresultat er ikke en fullstendig beskrivelse av pasientens helse – men informasjon som må forstås i riktig sammenheng. For pasienter med vedvarende symptomer betyr det heller ikke at alle svarene finnes i T3. Det betyr heller ikke at TSH har mistet sin verdi. Studien peker i stedet mot at god behandling handler om mer enn å få et tall innenfor et referanseområde. Sammenhengen mellom hormonverdier, hormonvirkning i vevene, symptomer og livskvalitet forblir derfor et viktig tema i forskningen på hypothyreose.
Se flere innlegg