Til deg med høyt stoffskifte

Vesa • 25. januar 2021

Har du nylig fått påvist høyt stoffskifte? Her har vi samlet relevant informasjon som kan være nyttig for deg som ønsker å forstå diagnosen bedre.


240.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom. Enkelt sagt handler stoffskifte om å benytte seg av næringsstoffene i mat og drikke og kvitte seg med avfallsstoffene. Lavt stoffskifte (hypotyreose) får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin. Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt. Kroppen går på lavgir. Motsatt, når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, går kroppen på høygir, og man får høyt stoffskifte (hypertyreose).

Årsaker:

  • Graves sykdom er den hyppigste årsaken blant yngre personer
  • Akutt betennelse i skjoldkjertelen, såkalt tyreoiditt, ved mild hypertyreose
  • Hormon-aktive knuter produserer tyroksin (autonom produksjon) hos eldre personer

Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterlikner hormonet TSH som normalt stimulerer skjoldkjertelen til produksjon av hormonene T4 og T3. Dermed øker mengden av disse hormonene i kroppen, og stoffskiftet øker. Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent.

Symptomer:

  • Rask puls eller hjertebank
  • Skjelving på hendene
  • Økt varmeproduksjon, særlig ved anstrengelse
  • Økt appetitt
  • Vekttap
  • Diaré
  • Muskelsvakhet
  • Uro i kroppen
  • Humørsvingninger og nervøsitet
  • Søvnproblemer
  • Varierende øyeproblemer med tåreflod eller fremstående øyne med stirrende blikk

Diagnostisering:

Primært: Blodprøve (målinger av hormonet TSH sammen med fritt T4 vil i de fleste tilfeller bekrefte diagnosen)

Tillegg: ultralyd og røntgenundersøkelser for å kontrollere kjertelens størrelse, form og funksjon

Behandling:

Medikamenter, radioaktiv bestråling eller kirurgi. Valg av behandlingsmetode avhenger av alder, størrelsen på skjoldkjertelen og den generelle helsetilstanden.

Ved medikamentell behandling vil Neo-Mercazole redusere eller blokkere produksjonen av stoffskiftehormoner. Bestråling eller kirurgi ender i de fleste tilfeller med at skjoldkjertelen blir ødelagt, og produserer for lite hormon. Det betyr at man får lavt stoffskifte, og må behandles for det.

LESELISTE:

Vil du lese andres erfaringer med lavt stoffskifte, lære mer om referanseverdier eller få med deg flere foredrag online? Her har vi nyttig informasjon:

Vil du ta e-læringskurset om høyt stoffskifte på Helsenorge sin side? Dette er et nettbasert læringskurs om lavt stoffskifte for pasienter og pårørende.  Den finner du her. (Nederst på siden)

 

Andre innlegg

Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg