Til deg med høyt stoffskifte

25. januar 2021

Har du nylig fått påvist høyt stoffskifte? Her har vi samlet relevant informasjon som kan være nyttig for deg som ønsker å forstå diagnosen bedre.


240.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom. Enkelt sagt handler stoffskifte om å benytte seg av næringsstoffene i mat og drikke og kvitte seg med avfallsstoffene. Lavt stoffskifte (hypotyreose) får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin. Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt. Kroppen går på lavgir. Motsatt, når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, går kroppen på høygir, og man får høyt stoffskifte (hypertyreose).

Årsaker:

  • Graves sykdom er den hyppigste årsaken blant yngre personer
  • Akutt betennelse i skjoldkjertelen, såkalt tyreoiditt, ved mild hypertyreose
  • Hormon-aktive knuter produserer tyroksin (autonom produksjon) hos eldre personer

Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterlikner hormonet TSH som normalt stimulerer skjoldkjertelen til produksjon av hormonene T4 og T3. Dermed øker mengden av disse hormonene i kroppen, og stoffskiftet øker. Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent.

Symptomer:

  • Rask puls eller hjertebank
  • Skjelving på hendene
  • Økt varmeproduksjon, særlig ved anstrengelse
  • Økt appetitt
  • Vekttap
  • Diaré
  • Muskelsvakhet
  • Uro i kroppen
  • Humørsvingninger og nervøsitet
  • Søvnproblemer
  • Varierende øyeproblemer med tåreflod eller fremstående øyne med stirrende blikk

Diagnostisering:

Primært: Blodprøve (målinger av hormonet TSH sammen med fritt T4 vil i de fleste tilfeller bekrefte diagnosen)

Tillegg: ultralyd og røntgenundersøkelser for å kontrollere kjertelens størrelse, form og funksjon

Behandling:

Medikamenter, radioaktiv bestråling eller kirurgi. Valg av behandlingsmetode avhenger av alder, størrelsen på skjoldkjertelen og den generelle helsetilstanden.

Ved medikamentell behandling vil Neo-Mercazole redusere eller blokkere produksjonen av stoffskiftehormoner. Bestråling eller kirurgi ender i de fleste tilfeller med at skjoldkjertelen blir ødelagt, og produserer for lite hormon. Det betyr at man får lavt stoffskifte, og må behandles for det.

LESELISTE:

Vil du lese andres erfaringer med lavt stoffskifte, lære mer om referanseverdier eller få med deg flere foredrag online? Her har vi nyttig informasjon:

Vil du ta e-læringskurset om høyt stoffskifte på Helsenorge sin side? Dette er et nettbasert læringskurs om lavt stoffskifte for pasienter og pårørende.  Den finner du her. (Nederst på siden)

 

Andre innlegg

Målte effekt av rødlysterapi på Hashimotos-pasienter

Av Lasse Jangaas • 20. april 2026
Forskere i Tyrkia undersøkte om rødlysterapi kan hjelpe Hashimotos-pasienter som ikke opplever god nok effekt av standardbehandling. Resultatene var interessante, men studien var liten. Studien , som nylig ble publisert i det velrennomerte tidsskriftet Springer, har riktignok noen svakheter. Det var et relativt lite utvalg pasienter med i studien, og den undersøkte virkning bare etter tre måneder. Stor forbedring Funnene var likevel interessante. Når pasientene fikk en kombinasjon av standardmedisin (T4) og rødlys, opplevde de en markant forbedring på områdene utmattelse (fatigue), søvnkvalitet, søvnighet på dagtid, angst og depresjoner. I studien ble 60 pasienter delt inn i to like store grupper, der den ene fikk reell rødlysterapi, mens den andre fikk falsk rødlysterapi to ganger i uken, i tillegg til sin vanlige T4-medisin. Også «placebo-gruppen» rapporterte om bedring, men den var liten sammenliknet med gruppen som fikk ekte rødlysterapi. Den kliniske evalueringen av deltakerne ble gjort før de startet behandlingen, og deretter den tredje måneden etter oppstart. – Mer forskning trengs Forskerne konkluderer med at rødlysbehandling er en effektiv metode for å redusere kliniske symptomer hos pasienter med Hashimotos som et tillegg til T4, men understreker også at det trengs større studier som måler langtidsvirkninger som kan bekrefte funnene de har gjort. Mye rødlysforskning De senere årene er det forsket svært mye på fotobiomodulasjon, også kalt rødlysterapi. Det er publisert flere tusen vitenskapelige studier, og noen metastudier tyder på at denne formen for terapi kan ha effekt på områder som bedre muskelrestitusjon, mot begynnende hårtap og på smerter og betennelse. Det er imidlertid viktig å understreke at tunge fagmiljøer understreker at det fremdeles er få store, høykvalitetsstudier tilgjengelig, og at det foreløpig mangler klar evidens for påstandene om virkning.

Utvikler unik «kalkulator» for riktig dosering av Levaxin

Av Lasse Jangaas • 15. april 2026
Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte

Karianne fikk ekstremt lavt stoffskifte etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg