Ofte stilte spørsmål

Vi mottar daglige henvendelser fra personer med stoffskiftesykdom. Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål med informasjon og nyttige lenker for deg som har behov for det.

Hva er en autoimmun sykdom?
Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som gjennomgående angriper kroppens egne friske celler og vev. Det finnes mer enn 80 sykdommer som er av autoimmun karakter, mange av dem med overlappende symptomer (Norsk Helseinformatikk).

Klikk her for å lese mer om autoimmune sykdommer.

Hva er TSH?
TSH, thyreoideastimulerende hormon, er et proteinhormon som produseres i hypofysen og som stimulerer produksjonen av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen. (Store Norske Leksikon)

Hva betyr tyroid (tidvis omtalt som NDT)?
Tyroid er naturlig fremstilt stoffskiftehormon, den består av ekstrakt fra skjoldkjertelen fra enten svin eller fe. I Norge får man denne medisinen kun ved å søke om godkjenningsfritak. Dersom man får innvilget søknaden, får man medisinen på hvit resept og må betale disse selv.

Hva er forskjell på høyt og lavt stoffskifte?
Når man har høyt stoffskifte betyr det at kjertelen produserer for mye av hormonet som heter tyroksin. Kroppen vil da «gå på høygir». Klikk her for å lese mer om høyt stoffskifte.
Når man har lavt stoffskifte betyr det at kjertelen produserer for lite tyroksin og kroppen vil da gå på «lavgir». Klikk her for å lese mer om lavt stoffskifte.

Hva er forskjellen på Hashimoto og Graves’ sykdom?
Graves‘ sykdom er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer.

Hashimotos tyreoiditt er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til lavt stoffskifte.

På nettsiden til Norsk Helseinformatikk får du utfyllende informasjon om både Hashimoto og Graves’.

Klikk her for å lese mer om Hashimoto.
       Klikk her for å lese mer om Graves.

Hva betyr standard behandling?
Standard behandling er den behandlingen som først utprøves og forekommer oftest ved medisinering av stoffskiftesykdom.

I Norge utskrives hovedsakelig syntetisk fremstilt tyroksin (T4) ved lavt stoffskifte. Det finnes to preparater på blå resept, Euthyrox (inkludert laktosefri) og Levaxin. I noen tilfeller benyttes også tilleggsmedisinen Liothyronin (T3) som også er på blå resept.
For høyt stoffskifte finnes det flere behandlingsmetoder som for eksempel radioaktivt jod eller evt. Neo-mercazole ofte i kombinasjon med Levaxin.

Hva er vanlig behandling for lavt stoffskifte?
Det finnes fire behandlingsmetoder for lavt stoffskifte:

  • T4-monobehandling er når man får kun syntetisk fremstilt tyroksin som for eksempel Levaxin eller Euthyrox.
  • Det andre er kombinasjonsbehandling av syntetisk T4 og T3 som for eksempel Levaxin og tilleggsmedisinen Liothyronin.
  • Den tredje er kombinasjonsbehandling av Thyroid og syntetisk T4 som Levaxin i kombinasjon med for eksempel Armour (thyroid)
  • Den fjerde og siste behandlingsmetoden er thyroid monobehandling der man kun går på thyroidmedisiner.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg får kreft i skjoldkjertelen?
Årsaker til kreft er uklart. I noen tilfeller er den arvelig, og symptomer omfatter blant annet smertefri hevelse i skjoldbruskkjertelen, diaré, slapphet og store kuler. Opereres man for kreft i skjoldbruskkjertelen, krever det at man følges opp av spesialist og følger et eget behandlingsregime. Behandlingen er ofte radioaktivt jod. Det finnes flere typer av denne kreftformen, og de fleste har stort sett svært god prognose.

Klikk her for å lese mer om kreft, knuter og struma.

Hvilke medisiner finnes på markedet?
Det er forskjellige medisiner for høyt og lavt stoffskifte.
De mest vanlige for høyt stoffskifte kalles «Neo-mercazole, propyltiouracil naf.

For lavt stoffskifte er det Levaxin, Euthyrox og Liothyronin som er de mest vanlige medisinene.
Det finnes også legemidler som inneholder tyreoideaekstrakt fra svin, blant annet Armour Thyroid, Thyroid Erfa og WP Thyroid. Disse medisinene kan man ikke få på blå resept i Norge, men man kan få de på hvit resept. Disse legemidlene har en høyere pris.

Blodprøver og inntak av medisiner

Når på døgnet bør medisiner tas, og må de tas på fastende mage?
Man bør holde seg til medisininntak på noenlunde samme tidspunkt hvert døgn. For T3-holdige preparater (Liothyronin, Armour, Erfa og liknende) bør dagsdosen helst deles i to og tas morgenen og ettermiddagen, eventuelt kvelden. De bør imidlertid ikke tas sammen med melk eller jerntilskudd.

For de med medisiner for høyt stoffskifte anbefales det at medisinene tas om morgenen.

Medisinen bør tas omtrent 30 – 60 minutter før inntak av at mat eller drikke.

Må man faste før blodprøver, og når bør de tas?
Blodprøvene bør tas på morgenen, medisinfastende.

Hvor lang tid tar det før medisinene begynner å virke?
Kroppen din vil respondere ganske raskt på medisinen. Men det kan ta noe tid å oppnå optimal dose. Det er derfor viktig at du har god dialog med din lege i oppstartsfasen av medisinering.

Blodprøvene mine er OK, og legen sier alt er bra. Jeg føler meg fortsatt syk. Hva skal jeg gjøre? Kan det være andre sykdommer? Hvilke blodprøver bør jeg også sjekkes?
Det kan være lurt å sjekke om du har alle vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Det er vanlig å få mangler som har sammenfallende symptomer med stoffskiftesykdom. Det er derfor viktig å utelukke andre mangler eller diagnoser. Gjør dette i samråd med din fastlege, eller en spesialist.

Hva er halveringstiden på medisinene (og hva betyr halveringstid)?
Halveringstiden, det vil si tiden det tar fra medisininntak til medisinen er ute av kroppen, er forskjellige for hver medisin. For den vanligste medisinen for lavt stoffskifte, Levaxin, er halveringstiden ca. 7 dager.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg glemmer å ta medisinen en eller flere dager?
Dersom du bruker Levaxin er det ukesdosen som er viktig. Dette gjelder ikke dersom du bruker tilleggsmedisiner eller andre medikamenter. Er du usikker, ta kontakt med din fastlege.
Du kan bør ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose dersom du har glemt å ta Levaxin.

Time hos legen


Kan dere anbefale en god lege eller spesialist?
Vi kan dessverre ikke anbefale leger/spesialister da det er store individuelle forskjeller i hvordan man oppfatter en lege i et lege/pasient-forhold.
Har du fått henvisning fra fastlegen din til spesialist, kan du ringe Veiledning for Helsenorge på telefon 23 32 70 00.

Kan jeg bestille time hos endokrinolog selv?
Det er fastlegen som henviser til spesialist/endokrinolog. Dersom du ønsker å gå til privatpraktiserende, kan du bestille uten henvisning. Du kan også ta en titt på www.legelisten.no. Der velger du «endokrinolog» som kategori, så får du opp søkeresultater på spesialister i Norge.

Graviditet

Hva skal jeg gjøre hvis jeg planlegger å bli eller har blitt gravid?
Endokrinolog Ingrid Norheim anbefaler at alle som ønsker å bli gravide, enten man har høyt eller lavt stoffskifte, tar en grundig prat med lege, eventuelt spesialist i forkant.

Det er svært viktig å være nøye med å ta stoffskiftemedisinen under svangerskapet, og sjekk verdiene ofte. Ofte må dosen justeres litt opp (ca. 20 prosent) i starten av graviditeten på grunn av de store hormonelle endringene i kroppen. Har man problemer med kvalme og oppkast om morgenen, er det viktig å ta tablettene senere på dagen. Ta ny dose hvis du kaster opp rett etter inntak. Stoffskiftehormonene er avgjørende for vekst og utvikling av fosteret.

Klikk her for å lese mer om stoffskiftesykdom og graviditet.

Hva skal jeg gjøre hvis mitt barn har fått en stoffskiftesykdom?
Det er viktig at dere får god oppfølging av din lege. Her kan du lese mer om barn med stoffskiftesykdom.

https://stoffskifte.org/barn-med-stoffskiftesykdom-stoffskifteforbundet/

https://stoffskifte.org/stoffskiftesykdom-er-lett-a-overse-hos-barn/

Kosthold

 

Kan kosthold påvirke effekten av medisinen, og hvor viktig er kosthold når man har en stoffskiftesykdom?
Melk/meieriprodukter, tilskudd av jern eller kalsium samt kaffe, kan påvirke opptaket av medisinen. Man bør derfor vente mellom 30 – 60 minutter etter inntak av stoffskiftemedisin, før frokost.

Når kjertelen slutter å produsere tyroksin, trenger den tilskudd av dette hormonet, man kan derfor ikke spise seg frisk. Men dersom man endrer kosthold, er det viktig å følge med på blodprøver da mat og livssituasjon kan påvirke opptaket av medisinen.