Regjeringspartiene stemte ned opposisjonens tiltak mot legemiddelmangel

11. juni 2019

NEDSTEMT: Regjeringspartiene stemte imot ti konkrete forslag mot legemiddelmangel sist fredag i Stortinget. Tellef Inge Mørland (Ap) (bildet) er en av initiativtagerne bak det aktuelle representantforslaget. FOTO: Skjermdump Stortingets videoarkiv

 

Stortinget stemte ned ti konkrete tiltak mot legemiddelmangel. Regjeringspartiene lyttet dermed til anbefalingen fra flertallet i Helse- og omsorgskomiteen.

 

Fredag før pinse behandlet Stortinget representantforslaget om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel. Mindretallet ved Ap, Sp og SV kom med ti konkrete tiltak mot legemiddelmangel i komiteens innstilling til Stortinget, men som flertallet i komiteen stemte imot. Flertallet i komiteen frarådet i sin innstilling Stortinget å vedta forslaget. Regjeringspartiene på Stortinget lyttet til anbefalingen fra flertallet i komiteen sist fredag.

– Regjeringen stemmer samlet ned alle tiltakene vi foreslår. Tiden for å vente og se er over, og tiden for å handle er nå. Det er på tide å ta på alvor de konsekvensene legemiddelmangelen kan få for befolkningen i Norge, sa Tellef Inge Mørland (Ap) fra Stortingets talerstol, ifølge Dagens Medisin.

Ti tiltak mot legemiddelmangel

I mars stilte Mørland, sammen med Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Elise Bjørnebekk-Waagen og Tore Hagebakken, alle fra Arbeiderpartiet, et representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel i mars. Forslaget var oppe til høring i Helse- og omsorgskomiteen 30. april og til behandling i Stortinget 7. juni.

Mindretallets tipunktsliste var:

  1. Stortinget ber regjeringen innføre utvidet bruk av beredskapslager for å forhindre kritisk legemiddelmangel i Norge.
  2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for tidlig varsling for legemiddelindustrien, slik at man får bedre tid til å finne alternative løsninger før en mangelsituasjon blir alvorlig.
  3. Stortinget ber regjeringen utvikle bedre analyseverktøy som kan gi mer detaljert oversikt over legemiddelmangelen.
  4. Stortinget ber regjeringen samarbeide med nordiske og europeiske myndigheter for å sikre en stabil legemiddelforsyning.
  5. Stortinget ber regjeringen, gjennom sin styringsdialog med helseforetakene, sikre kapasitet ved sykehusene for egenproduksjon av livsviktige legemidler ved alvorlig legemiddelmangel.
  6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlige anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet.
  7. Stortinget ber regjeringen årlig redegjøre for legemiddelberedskapen i landet.
  8. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene, sørge for at primærhelsetjenesten bygger opp sin beredskap og kompetanse for håndtering av legemiddelmangel.
  9. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det bør innføres en hjemmel for rasjonering av legemidler i forbindelse med situasjoner der det oppstår eller kan oppstå mangel på viktige medisiner.
  10. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for parallellimport og -eksport av legemidler og foreslå nødvendige lov- og forskriftsendringer for å sikre at parallellhandelen i minst mulig grad bidrar til legemiddelmangel.

Uenighet om fremdrift

Under debatten i Stortinget sist fredag kom det frem at det var uenighet mellom opposisjonen og regjeringspartiene om fremdriften; Arbeiderpartiet ville iverksette tiltak så snart som mulig gjennom et vedtak i Stortinget, mens regjeringspartiene mente det ville være klokest å avvente beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. Rapporten som er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, skal komme i løpet av de nærmeste ukene. Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt.

– Vi opplever at det er enighet om problemstillingen, men vi ser behovet for konkrete løsninger, kommenterer generalsekretær Eddy Kjær.

Stoffskifteforbundet stiller seg bak de ti konkrete tiltakene fra mindretallet i Helse- og omsorgskomiteen.

– I tillegg mener vi at punktene bør utfylles konkrete tiltak mot monopolsituasjonen, flere terapeutiske løsninger på blå resept og økt bruk av faglige retningslinjer. Dette gjelder særlig primærhelsetjenesten og generika-markedet, forklarer Kjær.

Stoffskifteforbundet følger saken. Følg med på nettsiden vår og Facebook for oppdateringer.

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg