Bekjempe legemiddelmangel, styrke pasientsikkerheten

30. april 2019

PASIENTSIKKERHET: Generalsekretær Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet la frem tre hovedtiltak for å motvirke legemiddelmangel og styrke pasientsikkerheten under den muntlige høringen av Arbeiderpartiets representantforslag på Stortinget. SKJERMDUMP: Stortinget

Stoffskifteforbundet presenterte tre konkrete tiltak for å bekjempe legemiddelmangel under høringen av Arbeiderpartiets representantforslag på Stortinget. Forslagene ble godt mottatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.


Arbeiderpartiet har i sitt representantforslag lagt frem syv punkter for å bekjempe legemiddelmangel. Bakgrunnen for representantforslaget er det Ap karakteriserer som en «kraftig økning» av legemiddelmangel , fra 191 tilfeller i 2016 til 358 i 2017 og 684 i 2018. Antall tilfeller i 2019 er for lengst mer enn 300.

Tirsdag var det muntlig høring av representantforslaget, og Stoffskifteforbundet var eneste pasientorganisasjon som deltok for å presentere pasientenes perspektiv. Generalsekretær Eddy Kjær fremmet tre hovedtiltak for å motvirke legemiddelmangel og styrke pasientsikkerheten; flere leverandører av tilsvarende medisiner med samme virkestoff, flere terapeutiske løsninger og nasjonale faglige retningslinjer.

Flere leverandører

I representantforslaget åpner Arbeiderpartiet opp for at leverandører kan inngå avtale med mer enn én tilbyder som i dag. I forslaget står det: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlig anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet».

Eddy Kjær innledet med at stoffskiftesyke siden 2016 har opplevd gjentakende og lange perioder med mangler på sine livsnødvendige medisiner, og begrunnet det med Takedas monopol på standardmedisiner mot lavt stoffskifte.

– Dette fordi den eneste leverandøren ikke klarer å levere. I praksis betyr dette tomme apotek for pasientene flere steder i landet, sa Kjær under høringen.

– Stoffskifteforbundet mener det er sårbart å basere seg på det som i praksis er et monopol, og foreslår derfor å tilrettelegge for å spre risikoen med like rammevilkår for flere leverandører av samme virkestoff i primærhelsetjenesten.

Rett medisin til rett pasient

210.000 mennesker med lavt stoffskifte har én standardbehandling. Kjær argumenterte for flere terapeutiske løsninger, det vil si, et større utvalg av medisiner for å kunne tilby rett medisin til rett pasient og dermed trygge pasientsikkerheten.

– Det er derfor et paradoks at persontilpasset medisin er begreper som preger den politiske og medisinske retorikken, mens cirka 200.000 pasienter møtes med en «one size fits all»-behandling, sa Kjær.

– Vi trenger derfor å gi legene en bedre verktøykasse enn det som er dagens tilfelle. I dag har fastlegene kun én standard behandling tilgjengelig på blå resept, og vi trenger derfor flere medisiner på blå resept som gir flere terapeutiske løsninger, altså; riktig medisin til riktig pasient.

Avslutningsvis understreket Kjær betydningen av nasjonale faglige retningslinjer for fastlegene ved behandling av lavt stoffskifte, og rettet kritikk mot helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) for å ha avvist Kjersti Toppes spørsmål i Stortingets spørretime i februar.

– Vi trenger bedre hjelpemidler for å diagnostisere og/eller behandle undergruppe som for eksempel barn, gravide, menn, personer som ikke responderer på standard behandling og personer med innvandrerbakgrunn, sa Kjær.

Nasjonens sikkerhet

Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe mener høringen belyste flere viktige punkter, og er et godt utgangspunkt for komiteens videre arbeid, særlig frem mot Helsedirektoratets rapport om legemiddelmangel og -beredskap i juni.

– Vi har diskutert denne problemstillingen for lite. Legemiddelmangel handler ikke bare om legemiddelberedskap, men om nasjonens sikkerhet, sier Toppe etter høringen til Stoffskifteforbundet.

En av initiativtakerne bak representantforslaget, Tellef Inge Mørland (Ap) forteller at de syv tiltakene kan møte motstand hos flertallsregjeringen.

– Etter at Krf kom i regjering, ser vi at regjeringen stemmer mot forslag fra oss, uansett om den er enig. I denne saken har man vært enige om at det ikke er bra nok som det er nå. Nå ville jeg bli overrasket om vi får flertall, sier Mørland.

LEGEMIDDELMANGEL: Fra venstre: Kjersti Toppe (Senterpartiet), Erling Ulltveit (Legemiddelindustrien), Tellef Inge Mørland (Arbeiderpartiet) og Eddy Kjær. FOTO: Martin Aasen Wright

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Andre innlegg

Høyt inntak av tang og tare endret TSH

Av Lasse Jangaas • 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.

Drømmen som gikk i oppfyllelse

Av Lasse Jangaas • 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.

Kan maten påvirke stoffskiftesykdom?

Av Lasse Jangaas • 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg