Levothyroxin kobles til tap av benmasse

Overdreven bruk av levothyroxin hos eldre kan føre til benskjørhet, viser en ny forskningsartikkel fra USA.


Under det årlige møtet til Radiological Society of North America (RSNA) presentert dr. Elena Ghotbi fra Johns Hopkins School of Medicine, Maryland en ny studie om har vakt internasjonal oppsikt.

– Bør vurderes nøye

Tap av bentetthet er en normal del av aldringsprosessen, på samme måte som tap av muskelmasse, og rammer spesielt kvinner etter overgangsalderen.

– Bentap er en naturlig del av aldring og fører med seg viktige komplikasjoner og helseplager, sier Ghotbi til Newsweek.

– Derfor bør ethvert tiltak som potensielt akselererer dette, vurderes nøye.

Radiologer og endokrinologer deltok

I den aktuelle studien, som altså nylig ble presentert på RSNAs møte, undersøkte et team av radiologer og endokrinologer – spesialister på henholdsvis røntgen og hormoner – sammenhengen mellom levotyroxin og bentap over tid.

Levothyroxin er standardbehandling mot lavt stoffskifte.

Forskerne brukte data fra Baltimore Longitudinal Study of Aging (BLSA), som inkluderte voksne over 65 år bosatt i lokalsamfunn, men fulgte kun eldre voksne med normale skjoldbruskkjertelhormonnivåer.

Hadde normale verdier

Blant deltakerne i studien tok 81 personer levotyroxin, men hadde normale nivåer av skjoldbruskkjertelhormoner, mens 364 ikke tok noen skjoldbruskkjertelmedisiner.

Etter 6,3 år var det mer sannsynlig at de som tok levotyroxin hadde mistet mer benmasse og bentetthet sammenlignet med de som ikke tok medisiner.

– Trenger ikke bekymre seg

Ghotbi understreket at personer som tar levotyroxin riktig for å behandle reell hypotyreose, ikke trenger å være bekymret for denne medisinen.

– Men funnene våre antyder at bruk av levotyroxin bør vurderes nøye hos eldre voksne uten en klar diagnose, sa hun.

Dette er også bakgrunnen for studien.

«Data indikerer at en betydelig andel av reseptene på skjoldbruskkjertelhormoner gis til eldre voksne uten hypotyreose, noe som skaper bekymring for et påfølgende relativt overskudd av skjoldbruskkjertelhormon, selv når behandlingen er rettet mot mål innenfor referanseområdet», skriver forskerne i forskningsartikkelen, der de konkluderer med følgende:

«Langsiktig tap av benmasse og bentetthet var større blant euthyroide LT4-brukere. De mer uttalte effektene ved høyere nivåer av FT4 tyder på at bruk av LT4 kan være assosiert med et relativt overskudd av skjoldbruskkjertelhormon hos noen eldre voksne som får behandling, selv når TSH-nivåene er innenfor referanseområdet.»

Osteopeni og osteoporose

Benskjørhet betyr at man mister bentetthet. Innsiden av ben ser litt ut som en svamp, fulle av små luftrom som gjør benet lettere. Når folk mister benmasse, blir disse luftrommene større, og beina blir mer skjøre, noe som øker risikoen for brudd.

Mildt tap av benmasse – kalt osteopeni – er en normal del av aldringsprosessen. I noen tilfeller kan osteopeni imidlertid utvikle seg til osteoporose, en beinsykdom der beina er så skjøre at selv et nys kan føre til et ribbeinsbrudd.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg
Share by: