Informasjon om bruk av jodtabletter

I forbindelse med utviklingen i Ukraina skrives det mye om jod. Den siste tiden har vi også fått mange henvendelser fra våre medlemmer om bruk av jod. Her er en oppsummering av det du trenger å vite med nyttige lenker og informasjonsskriv.


Generelt er jod et næringsstoff som trengs i kroppen og som vi må få gjennom kosten eller fra kosttilskudd. (Les mer på helsenorge.no).

Det er viktig å spesifisere at det er forskjell på et kosttilskudd med jod og jod-tabletter som primært er laget for å beskytte kroppen mot radioaktiv stråling.

Jodix tabletter er et reseptfritt legemiddel som brukes til å forebygge effekten av radioaktivt jod på skjoldbruskkjertelen, ved radioaktivt nedfall forårsaket av atomeksplosjon eller atomulykke.
Tablettene kan gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker, og tablettene skal kun tas etter anbefaling fra myndighetene for å forebygge effekten av radioaktivt jod på skjoldbruskkjertelen.

Ved en atomulykke kan radioaktivt jod bli spredd via luften og tas opp i skjoldbruskkjertelen når man puster inn forurenset luft og/eller inntar forurenset mat og drikke. Tilskudd av naturlig jod blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og reduserer da risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen. Jodtabletter beskytter bare mot radioaktivt jod, og ikke mot andre radioaktive stoffer.

Det viktigste er at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar jodtabletter siden de har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Hos voksne over 40 år er risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen såpass liten at man ikke trenger det, så voksne over den alderen anbefales å ikke kjøpe Jodix.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler  å ha jodtabletter hjemme i tilfelle atomulykker, og de skal kun tas etter råd fra myndighetene. DSA har også laget informasjonsskriv med ofte stilte spørsmål og svar om jodtabletter, og hvordan dette har innvirkning på skjoldbruskkjertelen.

Henvend deg til din fastlege eller annet helsepersonell dersom du har en stoffskiftesykdom og lurer på noe i forbindelse med dette og inntak av jod.

Les også: 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas • 16. november 2026
I et kontrollert forsøk med 26 friske voksne fant forskere at eksponering for trafikkstøy førte til små, men målbare økninger i TSH, fritt T4 og fritt T3. Studien gir ny kunnskap om kroppens reaksjoner på støy, men sier ikke om eksponeringen kan påvirke risikoen for stoffskiftesykdom. Trafikkstøy er tidligere satt i sammenheng med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Hvordan støy påvirker reguleringen av stoffskiftehormonene, er imidlertid lite undersøkt. I en ny kinesisk studie , publisert i Journal of Translational Medicine, undersøkte forskere hvordan trafikkstøy påvirket hormonnivåer og andre fysiologiske reaksjoner hos 26 friske voksne. Deltakerne gjennomførte tre forsøksdøgn i et kontrollert miljø: ett med relativt lite støy, ett med 14 timers trafikkstøy og ett der trafikkstøyen ble blandet med naturlyder. Lydnivået under støyeksponeringen var rundt 76 desibel. Fant endringer i stoffskiftehormonene Forskerne fant at trafikkstøyen førte til en gjennomsnittlig økning i TSH på 0,26 mIU/L, fritt T4 på 0,94 pmol/L og fritt T3 på 0,42 pmol/L, sammenlignet med forsøksdøgnet med lite støy. Forskjellene var statistisk signifikante. Forskerne registrerte også økt puls, diastolisk blodtrykk, blodsukker og insulin. Da trafikkstøyen ble blandet med naturlyder, var økningene i fritt T4 og fritt T3 mindre. Naturlydene dempet imidlertid ikke alle de fysiologiske reaksjonene på støy. Betydningen er foreløpig usikker Studien tyder på at trafikkstøy kan påvirke reguleringen av stoffskiftehormonene på kort sikt, men forskerne understreker at det er behov for mer forskning. Studien omfattet dessuten få deltakere, alle var friske, og støyeksponeringen var kortvarig. Det er derfor ikke kjent om tilsvarende hormonendringer oppstår ved langvarig eksponering, eller om de har noen klinisk betydning. Funnene gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at trafikkstøy øker risikoen for å utvikle stoffskiftesykdom. Kilde: Bao R. mfl. (2026). Neuroendocrine and cardiometabolic responses to acute traffic noise and natural-sound masking in healthy adults: a randomized crossover trial. Journal of Translational Medicine.
Av Kristine Lone • 12. november 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas • 9. november 2026
Ny forskning på Graves' øyesykdom
Se flere innlegg