Stoffskiftesykdom og jod

For å overleve og fungere godt trenger kroppen vår til sammen 27 grunnstoffer. Noen av disse trenger vi i små mengder, ofte mindre enn 100 milligram per dag. Disse stoffene kalles sporstoffer. Et av disse sporstoffene er jod. Jod er hovedsakelig av betydning ved at det er en viktig bestanddel av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Både for lavt og høyt inntak av jod kan være skadelig, og nye data viser at jodmangel er relativt vanlig.

Kilder til jod

Jod finnes i matvarer som melk, brød, egg, fisk fra havet og annen sjømat. Det finnes litt i drikkevann, og flere kosttilskudd inneholder også jod. I Norge er det ikke påbudt å tilsette jod i kokesalt, men det er tillatt å tilsette 5 mikrogram jod per gram salt. Så hvor mye jod behøver vi? I Norge anbefalte Helsedirektoratet i 2005 at barn over 12 år og voksne skal innta minst 150 mikrogram (μg) jod per dag. For gravide og ammende anbefales høyere inntak, henholdsvis 175 og 200 μg. På den annen side kan også for høyt inntak av jod være skadelig. Europeiske anbefalinger sier at jodinntaket ikke bør overstige 600 μg per dag.

Både for lavt og høyt inntak av jod kan være skadelig. Nye data viser at jodmangel er relativt vanlig.

Verdens jodinntak i dag

Selv om vi ser helseskader både på grunn av for høyt og for lavt jodinntak, er hovedproblemet globalt at inntaket er for lavt. WHO anslo i 2007 at 2 milliarder mennesker verden over, og ? av alle skolebarn, har jodmangel. Tradisjonelt har områder som ligger høyt over havet og langt fra havet, hatt høyest forekomst av jodmangel. Jodmangel var vanlig i Norge til ca. 1950, men etter at man begynte å tilsette jod i kraftfôr til kyr i 1950, bedret landets jodstatus seg.

Verdens Helseorganisasjon anslo i 2007 at 2 milliarder mennesker verden over lider av jodmangel.

Kosthold i endring

Folk bruker mindre melkeprodukter enn før, og mange spiser lite sjømat. Nyere norske undersøkelser viser at jodmangel er relativt vanlig. For eksempel viste en undersøkelse av Brantsæter og medarbeidere i fjor at bare 21,7 % av gravide norske kvinner inntok nok jod.

Underutviklede land

Tradisjonelt har lite utviklede land langt fra havet hatt mest jodmangel. Generelt er jodinntaket bedret i slike land, men fortsatt kan man finne alvorlig jodmangel i enkelte områder, for eksempel i Vest-Kina. Et paradoks er også at jodinntaket i enkelte godt utviklede land har sunket de senere år. Både Storbritannia og Australia er land med jodmangel.

Globalt sett har jodmangel vært et større  problem enn jodunderskudd. Vi har lenge trodd at jodinntaket i Norge har vært tilfredsstillende, men nye data viser at jodmangel er relativt vanlig. Også hos oss.

Konsekvenser av lavt jodinntak

Mild jodmangel kan gi struma (forstørret skjoldbruskkjertel). Dette er i seg selv ikke farlig, men kan for noen bli et kosmetisk problem. De alvorligste konsekvensene av jodmangel ser man hos gravide og barn. Alvorlig jodmangel hos gravide kan gi hjerneskade eller betydelig skade på nervesystemet. Mildere former av jodmangel hos gravide tror man fører til lettere redusert mental funksjon til barnet. Når barn får for lite jod under oppveksten, har man sett at dette har ført til redusert vekst, hørselsdefekter og redusert læringsevne.

Konsekvenser av høyt jodinntak

For mye jod kan også være skadelig, og det kan både føre til lavt og høyt stoffskifte (hyper- og hypotyreoid-isme), vanligvis bare omtalt som høyt- og lavt stoffskifte. Vanlige årsaker til at personer får i seg mye jod er at man har fått røntgenkontrastmidler, eller bruker hjertemedisinen Cordarone. Det alvorligste problemet med høye doser jod, er hypertyreose. Spesielt hos personer som bruker Cordarone kan behandlingen være vanskelig, da det dreier seg om folk som i utgangs-punktet ofte er alvorlig hjertesyke.

Spis allsidig!

Det viktigste tiltaket for å få i seg nok jod, er å være bevisst på å ha et godt og allsidig kosthold. Spesielt bør man spise melkeprodukter og sjømat ukentlig. Gravide må være spesielt oppmerksomme på betydningen av å få i seg nok jod. Det kan være fornuftig å bruke tilskudd, som piller med flere vitaminer eller mineraler.
Anders-Svare_web.jpg

Om artikkelforfatteren

Ph.D. Anders Svare, født 1959. Siden 1988 har han jobbet i Namsos, og var på St. Olavs Hospital for spesialisering 1998–2002. Svare er spesialist i indremedisin og endokrinologi. Hans særinteresser i faget er thyreoideasykdommer og ME. NTF har bistått med midler under hans Ph.D.-løp.

Andre interesser er friluftsliv, historie, litteratur, bridge og potetdyrking.

post@stoffskifte.org