Gode råd til fastlegen om referanseverdier for stoffskifteprøver

29. august 2019

Hva bør fastlegen kunne om referanseverdier for stoffskifteprøver? En referanseverdi for en person, betyr ikke akkurat det samme for en annen. Leder av faglig råd, endokrinolog Sara Hammerstad mener hver enkelt person bør vurderes individuelt basert på symptomer og alder.


245.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, ifølge Reseptregisteret, og rammer mennesker i alle aldre og kjønn. For å avklare om man har lavt eller høyt stoffskifte, tas en blodprøve hvor man leser verdien av TSH eller FT4 (fritt T4). Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Referanseverdier for TSH og FT4 er beregnet for friske mennesker – uten behandling for stoffskiftesykdom.

Stoffskifteforbundet har vært i kontakt med både fastleger og personer med stoffskiftesykdom som har spørsmål om hvordan man skal tolke blodprøvesvarene. Endokrinolog Sara Hammerstad, leder av Stoffskifteforbundets faglige råd gir i denne artikkelen råd til fastlegene om referanseverdier for stoffskifteprøver.

Forskjellige prøvesvar

Den mest utbredte stoffskiftesykdommen er lavt stoffskifte og rammer 210.000 nordmenn. Lavt stoffskifte får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin (T4). Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt.

Hvilken analysemetode laboratoriet bruker vil ha betydning for referanseverdiene, ifølge Hammerstad.

– Hvert laboratorium gir ut sin egen referanse for hver enkelt prøve. Resultatene kan derfor i en liten grad være forskjellig fra et laboratorium til en annen, og prøvesvarene er forskjellige, forklarer Hammerstad.

– Direkte sammenlikning av prøver tatt ved forskjellige laboratorier er ikke anbefalt, understreker endokrinologen.

Individuelt tilpasset behandling

Husk at de optimale behandlingsverdiene vil være forskjellig fra person til person, og at det er mange ulike faktorer som spiller inn når riktig behandlingsområde skal vurderes.


Noen vil føle seg friske selv om det er utenfor det anbefalte behandlingsområdet, mens noen andre vil kunne føle at de ikke er friske selv om de er innenfor.


Man skal altså ikke bare ligge innenfor området for optimale behandlingsverdier - man skal også føle seg frisk.

Målet for behandling med tyroksin (T4) (Levaxin eller Euthyrox) for lavt stoffskifte er at personen skal føle seg frisk. Anbefalt referanseverdi for TSH hos personer som behandles for lavt stoffskifte er lavere enn den generelle referanseverdien, TSH: 0,5–1,5 mlE/L

Hammerstad forklarer at den generelle referanseverdien ikke er absolutt.

– Hver enkelt person bør vurderes individuelt utfra symptomer og alder, sier hun.

Referanseverdiene som gis ut er beregnet utfra en gruppe uavhengig av alder.

– Man vet at det er variasjoner innen det referanseområdet. For eksempel har eldre personer høyere TSH. Ved vurdering av oppstart av behandling, bør dette tas i betraktning slik at eldre ikke overbehandles, anbefaler Hammerstad.

Økte referanseverdier hos gravide

Hos gravide øker stoffskiftet, og samtidig referanseverdiene. Med andre ord er ikke referanseverdiene hos gravide de samme som hos ikke-gravide. Hammerstad råder til at hvis en kvinne bruker tyroksin for lavt stoffskifte, er det viktig at stoffskiftet er vel regulert før graviditet.

– Behovet for tyroksin øker under graviditet, og derfor bør prøvene måles regelmessig og dosen justeres, forklarer hun.

Unngå overbehandling av høyt stoffskifte

Veldig forenklet har man høyt stoffskifte når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, og TSH-verdien er lav. Blant yngre er Graves sykdom den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte. Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterlikner TSH, som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene T3 og T4. Mengden av T3 og T4 øker, og dermed stoffskiftet. Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent.

Akutt betennelse i skjoldbruskkjertelen kan gi høyt stoffskifte, og hormon-aktive knuter som produserer tyroksin kan gi høyt stoffskifte hos eldre.

2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av voksne menn har høyt stoffskifte, og inntreffer som oftest i 20-40-årsalderen. 15 prosent av tilfellene rammer personer eldre enn 60 år.

– Ved høyt stoffskifte er det først og fremst TSH som blir lav. Da er det viktig å unngå overbehandling ved å oppnå et TSH-nivå innen referanseområdet, fordi dette kan innebære symptomer på lavt stoffskifte, sier Hammerstad.

Det kan også være snakk om såkalt utslokket TSH:

– Ved utslukket TSH mener man at TSH ikke er målbar. Dette skjer når kjertelen lager for mye tyroksin (som ved høyt stoffskifte) eller at man bruker for mye T3 eller T4 ved lavt stoffskifte. Noen pasienter bruker T3, og T3 gir ofte lav TSH, forklarer Hammerstad.

LES MER:

Vil du vite mer om stoffskiftesykdom?

Som medlem får du tilgang til vår eksklusive kunnskapsbase.

Meld deg inn her

Andre innlegg

– Dagens behandling er ikke tilstrekkelig for alle

Av Lasse Jangaas • 9. februar 2026
– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge. Tekst og foto: Lasse Jangås Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3). – Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden. Vil finne ut hvorfor Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. – At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det. – Unødvendig skepsis Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv. Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren». – Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim. – Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lovende studie på T3 med langsom frigjøring

Av Lasse Jangaas • 3. februar 2026
I en randomisert klinisk studie fra Iran har forskere sett på effekten av kombinasjonsbehandling med LT4 og SRT3 (slow release T3) for mennesker med lavt stoffskifte, med lovende resultater. – Den nye kombinasjonen av SRT3- og LT4-behandling førte til en betydelig økning i serum-T3 og i forholdet mellom T3 og fT4 hos pasienter med hypotyreose, sammenlignet med pasienter som fikk LT4-monoterapi, skriver forskerne i sin artikkel . Forskjell på T3 Utgangspunktet for studien var at en del pasienter ikke føler at de blir friske nok av ren T4-behandling (f.eks. Levaxin), og at man i stedet for å prøve kombinasjonsbehandling med T4 og vanlig T3 (liotyronin), ville undersøke hvordan en gruppe pasienter reagerte på såkalt «slow release T3», altså T3 med langsom frigjøring. Utfordringen med vanlig T3 er at den har kort halveringstid og gir svingninger i blodverdinivåene gjennom døgnet. Slow release T3 frigjør hormonet mer gradvis. Lovende resultater En gruppe pasienter fikk 15 mikrogram SRT3 og 75 mikrogram T4 daglig, mens kontrollgruppen fikk 100 mikrogram T4 daglig. Etter åtte uker viste kombinasjonsgruppen at de fikk økt T3 i blodet, redusert TSH og et T3/T4-forhold (ratio) tilsvarende friske personer. Liten studie Funnene omtales som lovende, men det er grunn til å understreke at studien er liten. Totalt ble 32 kvinner med hypotyreose undersøkt, halvparten i «kombinasjonsgruppen» og halvparten i «standardgruppen». Studien målte dessuten bare laboratorieverdier, mens symptomer og livskvalitet ikke ble undersøkt. Pasientene er heller ikke fulgt opp over tid. Det er imidlertid verdt å merke seg at de samme forskerne nå er i gang med en større studie med lenger oppfølgingstid. Slow release T3 Produksjon av SRT3 er relativt ny og under utvikling. Flere produsenter jobber nå intenst med å lage SRT3 som har best mulig effekt på mennesker. I 2024 konkluderte en av verdens fremste eksperter på kombinasjonsbehandling, Antonio Bianco, med følgende i en forskningsartikkel : – Behandling av pasienter med hypotyreose med LT4 gjenoppretter ikke normal tyreoideahormonbalanse. Selv om dette ikke ser ut til å være et problem for de fleste pasienter, har omtrent 10–20 % av pasientene ikke full nytte av LT4-behandling alene, og disse kan få bedring ved kombinasjonsbehandling med LT4 og LT3. Mer enn 20 prospektive randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet LT4+LT3 med LT4 alene, har vist at kombinasjonsbehandlingen er både trygg og effektiv. Sikkerheten er også bekreftet i retrospektive analyser på befolkningsnivå. Farmasøytiske selskaper arbeider nå, etter faglige retningslinjer, med å utvikle langtidsvirkende sammensetninger av LT3, samt nye strategier for å forsterke T3-signalering på en vevsspesifikk måte. Det er også utviklet thyreoidea-organoider som enkelt kan transplanteres, og som er i stand til å gjenopprette tyreoideahormonnivåer hos mus som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen.

– Har ingen å snakke med

Av Lasse Jangaas • 26. januar 2026
Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom». Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk. Tekst og foto: Lasse Jangås – Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt. For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner. Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen. Tapte livsverket Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo. – Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han. De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre. – I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger. Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper. – Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen. – Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Se flere innlegg