Gode råd til fastlegen om referanseverdier for stoffskifteprøver

29. august 2019

Hva bør fastlegen kunne om referanseverdier for stoffskifteprøver? En referanseverdi for en person, betyr ikke akkurat det samme for en annen. Leder av faglig råd, endokrinolog Sara Hammerstad mener hver enkelt person bør vurderes individuelt basert på symptomer og alder.


245.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, ifølge Reseptregisteret, og rammer mennesker i alle aldre og kjønn. For å avklare om man har lavt eller høyt stoffskifte, tas en blodprøve hvor man leser verdien av TSH eller FT4 (fritt T4). Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Referanseverdier for TSH og FT4 er beregnet for friske mennesker – uten behandling for stoffskiftesykdom.

Stoffskifteforbundet har vært i kontakt med både fastleger og personer med stoffskiftesykdom som har spørsmål om hvordan man skal tolke blodprøvesvarene. Endokrinolog Sara Hammerstad, leder av Stoffskifteforbundets faglige råd gir i denne artikkelen råd til fastlegene om referanseverdier for stoffskifteprøver.

Forskjellige prøvesvar

Den mest utbredte stoffskiftesykdommen er lavt stoffskifte og rammer 210.000 nordmenn. Lavt stoffskifte får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin (T4). Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt.

Hvilken analysemetode laboratoriet bruker vil ha betydning for referanseverdiene, ifølge Hammerstad.

– Hvert laboratorium gir ut sin egen referanse for hver enkelt prøve. Resultatene kan derfor i en liten grad være forskjellig fra et laboratorium til en annen, og prøvesvarene er forskjellige, forklarer Hammerstad.

– Direkte sammenlikning av prøver tatt ved forskjellige laboratorier er ikke anbefalt, understreker endokrinologen.

Individuelt tilpasset behandling

Husk at de optimale behandlingsverdiene vil være forskjellig fra person til person, og at det er mange ulike faktorer som spiller inn når riktig behandlingsområde skal vurderes.


Noen vil føle seg friske selv om det er utenfor det anbefalte behandlingsområdet, mens noen andre vil kunne føle at de ikke er friske selv om de er innenfor.


Man skal altså ikke bare ligge innenfor området for optimale behandlingsverdier - man skal også føle seg frisk.

Målet for behandling med tyroksin (T4) (Levaxin eller Euthyrox) for lavt stoffskifte er at personen skal føle seg frisk. Anbefalt referanseverdi for TSH hos personer som behandles for lavt stoffskifte er lavere enn den generelle referanseverdien, TSH: 0,5–1,5 mlE/L

Hammerstad forklarer at den generelle referanseverdien ikke er absolutt.

– Hver enkelt person bør vurderes individuelt utfra symptomer og alder, sier hun.

Referanseverdiene som gis ut er beregnet utfra en gruppe uavhengig av alder.

– Man vet at det er variasjoner innen det referanseområdet. For eksempel har eldre personer høyere TSH. Ved vurdering av oppstart av behandling, bør dette tas i betraktning slik at eldre ikke overbehandles, anbefaler Hammerstad.

Økte referanseverdier hos gravide

Hos gravide øker stoffskiftet, og samtidig referanseverdiene. Med andre ord er ikke referanseverdiene hos gravide de samme som hos ikke-gravide. Hammerstad råder til at hvis en kvinne bruker tyroksin for lavt stoffskifte, er det viktig at stoffskiftet er vel regulert før graviditet.

– Behovet for tyroksin øker under graviditet, og derfor bør prøvene måles regelmessig og dosen justeres, forklarer hun.

Unngå overbehandling av høyt stoffskifte

Veldig forenklet har man høyt stoffskifte når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, og TSH-verdien er lav. Blant yngre er Graves sykdom den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte. Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterlikner TSH, som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene T3 og T4. Mengden av T3 og T4 øker, og dermed stoffskiftet. Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent.

Akutt betennelse i skjoldbruskkjertelen kan gi høyt stoffskifte, og hormon-aktive knuter som produserer tyroksin kan gi høyt stoffskifte hos eldre.

2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av voksne menn har høyt stoffskifte, og inntreffer som oftest i 20-40-årsalderen. 15 prosent av tilfellene rammer personer eldre enn 60 år.

– Ved høyt stoffskifte er det først og fremst TSH som blir lav. Da er det viktig å unngå overbehandling ved å oppnå et TSH-nivå innen referanseområdet, fordi dette kan innebære symptomer på lavt stoffskifte, sier Hammerstad.

Det kan også være snakk om såkalt utslokket TSH:

– Ved utslukket TSH mener man at TSH ikke er målbar. Dette skjer når kjertelen lager for mye tyroksin (som ved høyt stoffskifte) eller at man bruker for mye T3 eller T4 ved lavt stoffskifte. Noen pasienter bruker T3, og T3 gir ofte lav TSH, forklarer Hammerstad.

LES MER:

Vil du vite mer om stoffskiftesykdom?

Som medlem får du tilgang til vår eksklusive kunnskapsbase.

Meld deg inn her

Andre innlegg

Høyt inntak av tang og tare endret TSH

Av Lasse Jangaas • 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.

Drømmen som gikk i oppfyllelse

Av Lasse Jangaas • 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.

Kan maten påvirke stoffskiftesykdom?

Av Lasse Jangaas • 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg