Det er flere behov som øker med en gang man blir gravid. Nå er det plutselig to personer (eller flere) som det skal tas hensyn til, og vanligvis øker behovet for stoffskiftehormonene med mellom 10 og 80 prosent (individuelle variasjoner). Med en gang barnet er født, synker kravene igjen i morens kropp.

Ingrid Norheim ønsker ikke å skremme stoffskiftesyke kvinner fra å bli gravide. Kvinnen bør imidlertid forberede seg best mulig når hun planlegger å få barn. Den viktigste perioden for barnets utvikling er de første ukene i svangerskapet, og derfor bør mødre som bærer frem barnet være klare på forhånd.

Dersom man har høyt stoffskifte – Graves sykdom og ønsker å bli gravid, er det også svært viktig at stoffskiftet ligger fint før graviditet. Mellom 6 og 10 uker ut i svangerskapet er en kritisk fase, hvor organdannelsen for fosteret foregår. Man ønsker å bruke minst mulig av medisiner – helst ingen, i disse ukene.

Dersom stoffskiftet hos mor er ute av kontroll, er det økt fare for abort, for tidlig fødsel, misdannelse, veksthemning og psykisk utviklingshemning.

Derfor er det så viktig å få kontroll på stoffskiftesykdommen før man blir gravid. Be om en egen prat med legen om dette, hvor dere blir enige om hva som bør gjøres. Legene vil være fokusert på at TSH ligger bra – både før og under graviditet. TSH er deres beste doseringsverktøy, og viktigste kontrollparameter for at behandlingen skal bli best mulig, mener hun.

T4 er helt nødvendig for fosterets utvikling
Endokrinologen er opptatt av gode verdier på T3 og T4 både før og under svangerskapet, selv om prøvesvar hos gravide kan være vanskelige å tolke. Hun vil forklare at tyroksin (T4) fra mor er helt nødvendig for at fosteret skal utvikle seg på normalt. T4 transporteres til fosterets hjerne og omdannes der til T3.

– Det er en langt mer usikker overgang av T3 fra mors blod til barnets hjerne. Behandling med høyere doser av T3, og dermed lavere doser av T4, er derfor ikke ønskelig under graviditet. Derfor må legen sørge for at den gravide ligger høyt nok i T4, sier hun og forklarer at prosessen starter med medisineringen før svangerskapet:

– Før man er blitt gravid kan man vurdere å slutte helt med T3, tyreoideaekstrakt, samtidig som man øker T4 dosen. Dette bør gjøres i samråd med lege. Egentlig bør det være dialog mellom fastlege og spesialist hvor man diskuterer dosering. Det ideelle er å finjustere tyroksindosen så TSH ligger rundt 1,0 mIU/L. Både i Norge og internasjonalt frarådes behandling med tyreoideaekstrakt eller kombinasjonsbehandling med T4 og T3, det vil si Levaxin / Euthryox og Liotyronin, under graviditet. Lav dosebehandling av medisiner er uansett å anbefale før og under graviditet, sier hun.

Og det er viktig for henne å understreke at det ikke er noe farlig med lav TSH.

– Neida, det er tvert imot et signal om at kroppen får nok stoffskiftehormon. Lav TSH må kanskje aksepteres gjennom graviditeten om hypofysen har vært ute av funksjon lenge. Stoffskiftet bør uansett kontrolleres månedlig gjennom graviditeten, med rask tilbakemelding når dosen skal justeres.

Noen kvinner ønsker ikke bruke medisiner når de blir gravide. Euthyrox- eller stoffskiftehormonbehandlingen i seg selv er ikke skadelig og svært viktig for fosteret.

– Man må ikke slutte med Levaxin når man blir gravid – den vurderingen må gjøres før eller etter svangerskapet, sier hun.

Jodbehovet stiger betydelig
En side av kostholdet man ikke diskuterer så ofte er inntaket av jod. Jodbehovet stiger med 50 prosent med en gang svangerskapet er i gang. En gravid kvinne bør få i seg rundt 250 ug jod pr. døgn. Jodinntak over 500 ug/døgn anbefales ikke.

I rapporten «Risiko for jodmangel i Norge», som ble publisert av Helsedirektoratet i 2016, ble det slått fast at en stor andel unge kvinner og gravide har urovekkende lavt jodinntak.

Gjennom stoffskiftehormonene er jod essensielt for hjernens utvikling i fosterlivet. Fosteret har ingen egenproduksjon av stoffskiftehormoner før svangerskapsuke 18-20 og er helt avhengig av tilførsel av hormonene fra mor. Konsekvenser av alvorlig jodmangel omfatter blant annet veksthemning, varig hjerneskade og økt risiko for død også i spedbarnsalder. Imidlertid finnes det færre undersøkelser om konsekvensene av mild til moderat jodmangel. Foreløpig tester viser at dette også kan være alvorlig for barnet.

Les mer i Forskning.no

I en artikkel som er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, har forskere gått gjennom 13 studier om jodinntak i ulike befolkningsgrupper i Norge. Disse bekrefter at jodinntaket i Norge er utilstrekkelig, særlig blant unge kvinner, gravide og ammende.

Norske helsemyndigheter anbefaler at daglig inntak av melk og melkeprodukter økes og jodtilskudd på 100 µg/dag til kvinner i fertil alder som har et lavere daglig inntak enn 3–5 dl melk/yoghurt (avhengig av fiskeinntak), og jodtilskudd på 150 µg/dag til gravide og ammende som har lavere daglig inntak enn 6–8 dl melk/yoghurt.

Les mer i Tidsskriftet for Den norske legeforening

– Pass på å få i deg nok jod gjennom melk, fisk og jodtilskudd hvis du planlegger å få barn. Dette er enkelt å gjøre noe med og kan få svært negative konsekvenser hvis man overser tilskuddet gjennom kosten. Mange pasienter blir generelt frustrerte og forvirret over alle rådene de får, som oftest fordi de får ulike svar fra forskjellige leger. Det er mye å ta tak i for legene, derfor kan det være lurt å koble på spesialister innimellom. Det er uansett ingen tvil om at vi trenger flere endokrinologer i Norge, sier Ingrid Norheim til slutt.