Forventer tiltak mot legemiddelmangel

20. august 2019

LEGEMIDDELBEREDSKAP: Tellef Inge Mørland (Ap) i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget etterlyser handling fra regjeringen for å redusere antall tilfeller av legemiddelmangel i Norge. FOTO: Stortinget

2019 er allerede et rekordår i antall tilfeller av legemiddelmangel. Helsepolitiker Tellef Inge Mørland (Ap) forventer at regjeringen iverksetter tiltak snarest.


– Jeg forventer at helseministeren nå følger opp tiltakene som foreslås i Helsedirektoratets rapport. Da regjeringspartiene i Stortinget stemte ned våre ti tiltak mot legemiddelmangel tidligere i vår, var begrunnelsen nettopp at de ville vente på denne rapporten. Nå har vi ikke tid til å vente lenger, ettersom antall tilfeller av legemiddelmangel har tatt helt av, sier Tellef Inge Mørland (Ap), medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Stoffskifte.org.

Mørland har stilt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) spørsmål om hvordan regjeringen skal følge opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap , som kom den siste fredagen i juni.

Høie svarer at «jeg vil nå gjøre en grundig helhetsvurdering av alle forslagene som fremkommer i rapporten fra Helsedirektoratet, og jeg vil komme tilbake til hvordan dette skal følges opp».

Videre utdyper Høie at flere av tiltakene vil ha budsjettkonsekvenser, og «disse må selvsagt behandles i det årlige budsjettarbeidet». Helsedirektoratet skal også utrede tiltak knyttet til egenproduksjon, og dette arbeidet skal leveres til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten, forklarer Høie i sitt svar.

Stemt ned av regjeringen

Legemiddelmangel har økt drastisk de siste årene, fra 191 tilfeller i 2016 til 358 i 2017 og 684 i 2018. Antall tilfeller i 2019 ligger nå på 825. Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det blant annet frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.

Mørlands spørsmål var tredelt; hvordan følger statsråden opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap, hvilke av de foreslåtte tiltakene vil regjeringen gjennomføre, og når kan vi forvente at dette arbeidet vil gi seg utslag i en reduksjon av antall tilfeller med legemiddelmangel?

Høies svar forklarer hvordan legemiddelmangel har økt de siste årene og hva de viktigste årsakene er, hvilke tiltak regjeringen allerede har iverksatt med beredskapslagre i spesialisthelsetjenesten (sykehusene), og hvilken myndighet Statens legemiddelverk har når det gjelder overvåkning og tilsyn, samt at legemiddelmangel er en «global utfordring og Norge er et lite land».

I Helsedirektoratets rapport foreslås 29 tiltak for forbedret nasjonal legemiddelberedskap. Flere av tiltakene samsvarer med de ti forslag til tiltak Arbeiderpartiet fremmet i sitt representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel som ble lagt frem i Stortinget i vinter, men som regjeringspartiene stemte ned.

– Hvordan kommer Ap til å følge opp rapporten?

– Forslagene i rapporten er helt i tråd med det Arbeiderpartiet har foreslått tidligere. Tiltakene er derfor lette å støtte, og vi kommer til å presse på for at de iverksettes så raskt som mulig, slik at vi gjør det vi kan for at folk skal få de medisinene de trenger, svarer Mørland.

LES MER:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Eline ble syk etter vold hjemme

Av Lasse Jangaas • 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».

Psykisk helse, stressmestring og ivaretagelse av deg selv

Av Carita • 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.

D-vitamintilskudd reduserer antistoffer ved lavt stoffskifte

Av Lasse Jangaas • 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg