Forventer tiltak mot legemiddelmangel

20. august 2019

LEGEMIDDELBEREDSKAP: Tellef Inge Mørland (Ap) i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget etterlyser handling fra regjeringen for å redusere antall tilfeller av legemiddelmangel i Norge. FOTO: Stortinget

2019 er allerede et rekordår i antall tilfeller av legemiddelmangel. Helsepolitiker Tellef Inge Mørland (Ap) forventer at regjeringen iverksetter tiltak snarest.


– Jeg forventer at helseministeren nå følger opp tiltakene som foreslås i Helsedirektoratets rapport. Da regjeringspartiene i Stortinget stemte ned våre ti tiltak mot legemiddelmangel tidligere i vår, var begrunnelsen nettopp at de ville vente på denne rapporten. Nå har vi ikke tid til å vente lenger, ettersom antall tilfeller av legemiddelmangel har tatt helt av, sier Tellef Inge Mørland (Ap), medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Stoffskifte.org.

Mørland har stilt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) spørsmål om hvordan regjeringen skal følge opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap , som kom den siste fredagen i juni.

Høie svarer at «jeg vil nå gjøre en grundig helhetsvurdering av alle forslagene som fremkommer i rapporten fra Helsedirektoratet, og jeg vil komme tilbake til hvordan dette skal følges opp».

Videre utdyper Høie at flere av tiltakene vil ha budsjettkonsekvenser, og «disse må selvsagt behandles i det årlige budsjettarbeidet». Helsedirektoratet skal også utrede tiltak knyttet til egenproduksjon, og dette arbeidet skal leveres til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten, forklarer Høie i sitt svar.

Stemt ned av regjeringen

Legemiddelmangel har økt drastisk de siste årene, fra 191 tilfeller i 2016 til 358 i 2017 og 684 i 2018. Antall tilfeller i 2019 ligger nå på 825. Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det blant annet frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.

Mørlands spørsmål var tredelt; hvordan følger statsråden opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap, hvilke av de foreslåtte tiltakene vil regjeringen gjennomføre, og når kan vi forvente at dette arbeidet vil gi seg utslag i en reduksjon av antall tilfeller med legemiddelmangel?

Høies svar forklarer hvordan legemiddelmangel har økt de siste årene og hva de viktigste årsakene er, hvilke tiltak regjeringen allerede har iverksatt med beredskapslagre i spesialisthelsetjenesten (sykehusene), og hvilken myndighet Statens legemiddelverk har når det gjelder overvåkning og tilsyn, samt at legemiddelmangel er en «global utfordring og Norge er et lite land».

I Helsedirektoratets rapport foreslås 29 tiltak for forbedret nasjonal legemiddelberedskap. Flere av tiltakene samsvarer med de ti forslag til tiltak Arbeiderpartiet fremmet i sitt representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel som ble lagt frem i Stortinget i vinter, men som regjeringspartiene stemte ned.

Hvordan kommer Ap til å følge opp rapporten?

– Forslagene i rapporten er helt i tråd med det Arbeiderpartiet har foreslått tidligere. Tiltakene er derfor lette å støtte, og vi kommer til å presse på for at de iverksettes så raskt som mulig, slik at vi gjør det vi kan for at folk skal få de medisinene de trenger, svarer Mørland.

LES MER:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Carita Teien 7. januar 2026
Vi tilbyr 6 aktuelle og interessante webinarer i 2026 - gratis for våre medlemmer.
Av Mette Kaaby 17. desember 2025
Svaret er skam!
Av Lasse Jangaas 17. desember 2025
Gravide med dårlig behandlet lavt stoffskifte har en økt risiko på 260 prosent for å få barn på autismespekteret, viser en ny, stor studie. Jo flere trimestre hvor stoffskiftehormonene er i ubalanse, desto mer øker risikoen. Gravide kvinner med godt behandlet hypotyreose har ikke økt risiko for å få barn på autismespekteret. Det er når hormonene er i ubalanse at risikoen øker, ifølge studien fra Ben-Gurion Universitet i Israel. Særlig gjelder dette gravide som har permanent hypotyreose og i tillegg får «svangerskaps-hypotyreose». Stor økning i risiko Studien , som nylig ble publisert i The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, viser at screening av gravide er viktig gjennom hele svangerskapet. Jo lenger den gravide har dårlig behandlet hypotyreose (lavt stoffskifte), desto mer øker risikoen for barn på autismespekteret, ifølge forskningsartikkelen. Ett trimester gir en risikoøkning på 1,69, to trimestre 2,39 og alle tre trimestre en risikoøkning på 3,25. – Screening er viktig Forskerne har sett på utfallet av 51.296 fødsler mellom 2011 og 2017, der 8,6 prosent av mødrene hadde nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen. 1161 hadde kroniske hypotyreose, 1600 hadde svangerskaps-hypotyreose og 1054 hadde begge tilstandene. Kombinasjonen av begge tilstandene økte risikoen. Forskernes konklusjon er tydelig: – Funnene forteller oss at adekvat behandlet hypotyreose ikke kan kobles til autisme, mens vedvarende hormonell ubalanse gjennom trimesterne viser økt risiko. Disse funnene understreker viktigheten av rutinemessig screening og riktig behandling gjennom svangerskapet. Tidligere forskning har vist at lavt stoffskifte i svangerskapet har en rekke mulige skadeeffekter . Det er økt risiko for at barnet kan få forsinket og skadet utvikling av nervesystemet. I tillegg øker faren for at kvinnen kan abortere, utvikle høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning.
Se flere innlegg