Forventer tiltak mot legemiddelmangel

LEGEMIDDELBEREDSKAP: Tellef Inge Mørland (Ap) i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget etterlyser handling fra regjeringen for å redusere antall tilfeller av legemiddelmangel i Norge. FOTO: Stortinget

2019 er allerede et rekordår i antall tilfeller av legemiddelmangel. Helsepolitiker Tellef Inge Mørland (Ap) forventer at regjeringen iverksetter tiltak snarest.


– Jeg forventer at helseministeren nå følger opp tiltakene som foreslås i Helsedirektoratets rapport. Da regjeringspartiene i Stortinget stemte ned våre ti tiltak mot legemiddelmangel tidligere i vår, var begrunnelsen nettopp at de ville vente på denne rapporten. Nå har vi ikke tid til å vente lenger, ettersom antall tilfeller av legemiddelmangel har tatt helt av, sier Tellef Inge Mørland (Ap), medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Stoffskifte.org.

Mørland har stilt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) spørsmål om hvordan regjeringen skal følge opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap, som kom den siste fredagen i juni.

Høie svarer at «jeg vil nå gjøre en grundig helhetsvurdering av alle forslagene som fremkommer i rapporten fra Helsedirektoratet, og jeg vil komme tilbake til hvordan dette skal følges opp».

Videre utdyper Høie at flere av tiltakene vil ha budsjettkonsekvenser, og «disse må selvsagt behandles i det årlige budsjettarbeidet». Helsedirektoratet skal også utrede tiltak knyttet til egenproduksjon, og dette arbeidet skal leveres til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten, forklarer Høie i sitt svar.

Stemt ned av regjeringen

Legemiddelmangel har økt drastisk de siste årene, fra 191 tilfeller i 2016 til 358 i 2017 og 684 i 2018. Antall tilfeller i 2019 ligger nå på 825. Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det blant annet frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.

Mørlands spørsmål var tredelt; hvordan følger statsråden opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap, hvilke av de foreslåtte tiltakene vil regjeringen gjennomføre, og når kan vi forvente at dette arbeidet vil gi seg utslag i en reduksjon av antall tilfeller med legemiddelmangel?

Høies svar forklarer hvordan legemiddelmangel har økt de siste årene og hva de viktigste årsakene er, hvilke tiltak regjeringen allerede har iverksatt med beredskapslagre i spesialisthelsetjenesten (sykehusene), og hvilken myndighet Statens legemiddelverk har når det gjelder overvåkning og tilsyn, samt at legemiddelmangel er en «global utfordring og Norge er et lite land».

I Helsedirektoratets rapport foreslås 29 tiltak for forbedret nasjonal legemiddelberedskap. Flere av tiltakene samsvarer med de ti forslag til tiltak Arbeiderpartiet fremmet i sitt representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel som ble lagt frem i Stortinget i vinter, men som regjeringspartiene stemte ned.

– Hvordan kommer Ap til å følge opp rapporten?

– Forslagene i rapporten er helt i tråd med det Arbeiderpartiet har foreslått tidligere. Tiltakene er derfor lette å støtte, og vi kommer til å presse på for at de iverksettes så raskt som mulig, slik at vi gjør det vi kan for at folk skal få de medisinene de trenger, svarer Mørland.

LES MER:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas • 16. november 2026
I et kontrollert forsøk med 26 friske voksne fant forskere at eksponering for trafikkstøy førte til små, men målbare økninger i TSH, fritt T4 og fritt T3. Studien gir ny kunnskap om kroppens reaksjoner på støy, men sier ikke om eksponeringen kan påvirke risikoen for stoffskiftesykdom. Trafikkstøy er tidligere satt i sammenheng med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Hvordan støy påvirker reguleringen av stoffskiftehormonene, er imidlertid lite undersøkt. I en ny kinesisk studie , publisert i Journal of Translational Medicine, undersøkte forskere hvordan trafikkstøy påvirket hormonnivåer og andre fysiologiske reaksjoner hos 26 friske voksne. Deltakerne gjennomførte tre forsøksdøgn i et kontrollert miljø: ett med relativt lite støy, ett med 14 timers trafikkstøy og ett der trafikkstøyen ble blandet med naturlyder. Lydnivået under støyeksponeringen var rundt 76 desibel. Fant endringer i stoffskiftehormonene Forskerne fant at trafikkstøyen førte til en gjennomsnittlig økning i TSH på 0,26 mIU/L, fritt T4 på 0,94 pmol/L og fritt T3 på 0,42 pmol/L, sammenlignet med forsøksdøgnet med lite støy. Forskjellene var statistisk signifikante. Forskerne registrerte også økt puls, diastolisk blodtrykk, blodsukker og insulin. Da trafikkstøyen ble blandet med naturlyder, var økningene i fritt T4 og fritt T3 mindre. Naturlydene dempet imidlertid ikke alle de fysiologiske reaksjonene på støy. Betydningen er foreløpig usikker Studien tyder på at trafikkstøy kan påvirke reguleringen av stoffskiftehormonene på kort sikt, men forskerne understreker at det er behov for mer forskning. Studien omfattet dessuten få deltakere, alle var friske, og støyeksponeringen var kortvarig. Det er derfor ikke kjent om tilsvarende hormonendringer oppstår ved langvarig eksponering, eller om de har noen klinisk betydning. Funnene gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at trafikkstøy øker risikoen for å utvikle stoffskiftesykdom. Kilde: Bao R. mfl. (2026). Neuroendocrine and cardiometabolic responses to acute traffic noise and natural-sound masking in healthy adults: a randomized crossover trial. Journal of Translational Medicine.
Av Kristine Lone • 12. november 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas • 9. november 2026
Ny forskning på Graves' øyesykdom
Se flere innlegg