Forventer tiltak mot legemiddelmangel

20. august 2019

LEGEMIDDELBEREDSKAP: Tellef Inge Mørland (Ap) i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget etterlyser handling fra regjeringen for å redusere antall tilfeller av legemiddelmangel i Norge. FOTO: Stortinget

2019 er allerede et rekordår i antall tilfeller av legemiddelmangel. Helsepolitiker Tellef Inge Mørland (Ap) forventer at regjeringen iverksetter tiltak snarest.


– Jeg forventer at helseministeren nå følger opp tiltakene som foreslås i Helsedirektoratets rapport. Da regjeringspartiene i Stortinget stemte ned våre ti tiltak mot legemiddelmangel tidligere i vår, var begrunnelsen nettopp at de ville vente på denne rapporten. Nå har vi ikke tid til å vente lenger, ettersom antall tilfeller av legemiddelmangel har tatt helt av, sier Tellef Inge Mørland (Ap), medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Stoffskifte.org.

Mørland har stilt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) spørsmål om hvordan regjeringen skal følge opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap , som kom den siste fredagen i juni.

Høie svarer at «jeg vil nå gjøre en grundig helhetsvurdering av alle forslagene som fremkommer i rapporten fra Helsedirektoratet, og jeg vil komme tilbake til hvordan dette skal følges opp».

Videre utdyper Høie at flere av tiltakene vil ha budsjettkonsekvenser, og «disse må selvsagt behandles i det årlige budsjettarbeidet». Helsedirektoratet skal også utrede tiltak knyttet til egenproduksjon, og dette arbeidet skal leveres til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten, forklarer Høie i sitt svar.

Stemt ned av regjeringen

Legemiddelmangel har økt drastisk de siste årene, fra 191 tilfeller i 2016 til 358 i 2017 og 684 i 2018. Antall tilfeller i 2019 ligger nå på 825. Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det blant annet frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.

Mørlands spørsmål var tredelt; hvordan følger statsråden opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap, hvilke av de foreslåtte tiltakene vil regjeringen gjennomføre, og når kan vi forvente at dette arbeidet vil gi seg utslag i en reduksjon av antall tilfeller med legemiddelmangel?

Høies svar forklarer hvordan legemiddelmangel har økt de siste årene og hva de viktigste årsakene er, hvilke tiltak regjeringen allerede har iverksatt med beredskapslagre i spesialisthelsetjenesten (sykehusene), og hvilken myndighet Statens legemiddelverk har når det gjelder overvåkning og tilsyn, samt at legemiddelmangel er en «global utfordring og Norge er et lite land».

I Helsedirektoratets rapport foreslås 29 tiltak for forbedret nasjonal legemiddelberedskap. Flere av tiltakene samsvarer med de ti forslag til tiltak Arbeiderpartiet fremmet i sitt representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel som ble lagt frem i Stortinget i vinter, men som regjeringspartiene stemte ned.

Hvordan kommer Ap til å følge opp rapporten?

– Forslagene i rapporten er helt i tråd med det Arbeiderpartiet har foreslått tidligere. Tiltakene er derfor lette å støtte, og vi kommer til å presse på for at de iverksettes så raskt som mulig, slik at vi gjør det vi kan for at folk skal få de medisinene de trenger, svarer Mørland.

LES MER:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Av Carita Teien 27. april 2026
7. mai inviterer vi til et miniseminar på Litteraturhuset i Oslo, der vi skal snakke om det friske og det syke i det høye sykefraværet, og hva som må til for at flere kronisk syke kan bidra i arbeidslivet.
Se flere innlegg