«Vi kjøper varm middag på vei hjem i dag»

Martin Aasen Wright • 11. september 2020

KONKRET RÅD: Cathrine Gundersen har konkrete råd til andre i en liknende livssituasjon om åpenhet. Hun tar en bachelor i kulturledelse, og hjelper vanskeligstilte familier. Bildet viser Gundersen snekre hønsehus i hagen hjemme i Skien. FOTO: Privat

Skam dreier seg om mental innstilling, og det er ikke nødvendigvis et valg, mener Cathrine Gundersen. Hun er helt konkret og åpen med de nærmeste rundt seg om hvordan lavt stoffskifte påvirker henne i hverdagen.


– Jeg opplever at skam dreier seg om at det er noe jeg har gjort feil og noe jeg burde ha gjort annerledes, og vite bedre om. For meg er skuffelse et bedre begrep for hva jeg føler rundt stoffskifte, sier Cathrine Gundersen på telefon fra Skien til Stoffskifteforbundet.

Cathrine Gundersen lar seg gjerne intervjue av Stoffskifteforbundet i artikkelserien om skam og åpenhet, og svarer kjapt «nei» på spørsmålet om hun har følt på en skam fordi hun har lavt stoffskifte.

– Det nærmeste er at jeg er irritert på meg selv for det jeg ikke får til å gjøre. Nå må jeg slutte å kaste så mange baller opp i luften, forklarer hun.

Fungerte ikke som mamma

Gundersens historie med lavt stoffskifte begynte januar 2019. Hun har vært blodgiver, og en januardag i fjor skulle hun rutinemessig gi blod. Blant kriteriene for å være blodgiver er at man ikke har hatt noen form for sykdomssymptomer de siste to ukene, men Gundersen måtte stadig utsette blodgivertimen. Det endte med at hun bestilte en time hos fastlegen. «Jeg vet ikke hva det er», sa hun til fastlegen.

Alltid syk, gått opp i vekt, alltid sliten, sov 12-18 timer i døgnet.

– Jeg klarte ikke å kontrollere når jeg sovnet, forteller Gundersen i dag.

Hun hadde duppet av bak rattet og ble stoppet av politiet. Hun merket ikke at hun kjørte vinglete. Etter politikontrollen kunne hun kjøre videre hjem, men innså at hun måtte finne ut av hva som feilte henne. Fastlegen tok prøver og lavt stoffskifte ble konstatert august 2019. To måneder senere begynte Gundersen på medisiner, og medisineringen ble stabilisert i våres.

Lavt stoffskifte påvirket hverdagen hennes. Hun var i 2019 valgkampsjef for Venstre i Skien, med lange arbeidsdager og burde helst hatt 16-18 våkentimer i døgnet.

– Jeg klarte heller ikke å fungere som mamma for ungene, sier hun, og legger til:

– Jeg kan fortsatt kjenne på symptomene, denne uken har vært helt håpløs. Jeg har bare vært trøtt. Det er lite som skal til for at de ressursene jeg har blåses helt ut.

Hjelper vanskeligstilte familier

Gundersen tar en bachelor i kulturledelse, og går nå på andre året. Ambisjonen er å jobbe innen kultursektoren, og særlig for å gi et kulturtilbud for vanskeligstilte familier. På frivillig basis har Gundersen i mange år vært en pådriver for forskjellige arrangementer i sitt lokalmiljø. I 2018 startet hun en lokal sommerfest hvor deltagerne kunne padle kanoer, og være i lavvoer, samt å få gratisbilletter til en lokal besøksgård. «Lavterskelarrangementer», kaller hun det.

For et års tid siden ville hun strukturere det arbeidet i en organisasjon. Hun etablerte derfor organisasjonen Skotfoss-Skaren i januar 2020. Men da koronapandemien kom til Norge i mars, bestemte Gundersen seg for å satse på matutdeling til vanskeligstilte familier gjennom den nyopprettede organisasjonen.

– Jeg er veldig opptatt av å bruke kultur for å motvirke utenforskap. Særlig overfor barn og unge. «Hvordan jevne mer ut for familiene?» spør hun seg.

Hvorfor gjør du dette? spør vi.

– Det er vårt ansvar som medmennesker å hjelpe andre der vi har muligheten. Jeg har den muligheten, svarer hun.

Hvilken respons får dere?

– Responsen er ganske god. I sommer var det opp mot 150 personer som hentet mat fra oss hver uke, totalt 50 familier. Det er flere bedrifter i lokalmiljøet som ønsker å samarbeide ved å tilby gratisbilletter til aktiviteter eller lar oss hente overskuddsvarer, sier Gundersen.

– Det er flere familier som har sagt at de «ikke har hatt råd til å ta med barna på ferie i sommer».

Åpenhet, helt konkret

Gundersen er åpen overfor samboeren sin og barna om hvorfor hun ikke alltid orker eller kan gjøre like mye i hverdagen som hun ønsker og vil, samt overfor foreleseren på studiet og kollegene. Det er best slik, mener Gundersen.

Ifølge Gundersen er skam en mental innstilling, ikke nødvendigvis noe man velger.

– Det handler også om hvordan de rundt agerer. Man har ikke gått inn for å ha lavt stoffskifte. Da bør man ikke ha skyldfølelse for å ha det symptombildet, sier hun.

Mange kan ha skam over at man ikke ser syk ut. Hva tenker du om det?

– Det kan være noe jeg kan erfare etter hvert, men jeg har vært veldig åpen om at det ikke er alt jeg kan få til. Jeg har erkjent at det er sånn det er, og siden jeg jobber mye i nærmiljøet, kjenner jeg på en støtte på at «får jeg ikke det til, går det likevel bra», svarer hun, og skyter inn:

– Til samboeren kan jeg si «i dag har jeg en dårlig dag». Ellers har jeg ikke tenkt så mye på hva andre tenker om hva jeg får til.

Hvilke tilbakemeldinger får du på åpenheten?

– Folk har sagt til meg at «jeg har slitt litt med det samme sjøl» eller «si ifra hvis du trenger hjelp i det prosjektet du jobber med nå», svarer hun.

Avslutningsvis i intervjuet kommer Gundersen med noen helt konkrete råd til andre som er eller har vært i en liknende livssituasjon:

  • Ikke gå og vær sur på deg selv fordi du ikke får til det du har lyst.
  • Lag en «må – bør – lyst»-liste. Start med «må».
  • Ikke være skuffet når du ikke får det til, det gjør ikke deg til et dårlig menneske.
  • Vær åpen om hvordan du har det overfor de nærmeste rundt deg. Si til barna: «i dag orker jeg ikke å lage middag, vi kjøper noe på vei hjem i dag». Og legg til: «Jeg gleder meg til vi skal kose oss». Overfor partner, si at «i dag trenger jeg litt ekstra slingringsmonn».
  • Tørre å be om hjelp. Om du er helt nede og det mangler brød, kanskje du kan spørre en nabo, foreldre eller venner som kanskje skal på butikken. «Jeg kan vippse deg pengene.». Det er ikke en fallitterklæring, men du gjør et aktivt grep for å hjelpe din situasjon ved å be om hjelp. Og det senker terskelen for de rundt og be om hjelp.

LES RELEVANTE ARTIKLER:

Andre innlegg

Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Av Lasse Jangaas 8. juli 2026
Pasienter med aktiv eller tidligere Graves' sykdom har betydelig økt risiko for å utvikle hypertyreose etter behandling med immunterapi. Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology i desember 2025. Moderne kreftbehandling Immunterapi med såkalte «immune checkpoint inhibitors» (ICI) er blitt en viktig del av moderne kreftbehandling. Disse medisinene kan også føre til bivirkninger i skjoldbruskkjertelen, oftest i form av forbigående betennelse eller lavt stoffskifte. Hypertyreose er sjeldnere, men nå viser forskning at enkelte pasientgrupper har langt høyere risiko enn tidligere antatt. Signifikant forskjell Studien , som er en prospektiv kasus-kontroll-studie, fulgte 19 pasienter med tidligere eller nåværende Graves' sykdom. Disse ble sammenlignet med 95 kontrollpasienter uten slik sykdomshistorikk, alle behandlet med ICI mellom 2015 og 2024. Resultatene viser at tre av de 19 Graves'-pasientene utviklet hypertyreose under behandling. Ingen i kontrollgruppen gjorde det samme. Det betyr en risiko på 15,8 prosent mot 0 prosent i kontrollgruppen – en statistisk signifikant forskjell. Risikoen var også høyere sammenlignet med pasienter med Graves' sykdom som ikke fikk immunterapi. Bør følges opp To pasienter i studien utviklet også betennelsesrelatert stoffskiftesykdom, men denne typen bivirkning var like vanlig i kontrollgruppen. Forskerne konkluderer med at pasienter med Graves' sykdom, selv etter lengre tids remisjon, bør følges tett opp ved oppstart med immunterapi.
Se flere innlegg