«Vi kjøper varm middag på vei hjem i dag»

11. september 2020

KONKRET RÅD: Cathrine Gundersen har konkrete råd til andre i en liknende livssituasjon om åpenhet. Hun tar en bachelor i kulturledelse, og hjelper vanskeligstilte familier. Bildet viser Gundersen snekre hønsehus i hagen hjemme i Skien. FOTO: Privat

Skam dreier seg om mental innstilling, og det er ikke nødvendigvis et valg, mener Cathrine Gundersen. Hun er helt konkret og åpen med de nærmeste rundt seg om hvordan lavt stoffskifte påvirker henne i hverdagen.


– Jeg opplever at skam dreier seg om at det er noe jeg har gjort feil og noe jeg burde ha gjort annerledes, og vite bedre om. For meg er skuffelse et bedre begrep for hva jeg føler rundt stoffskifte, sier Cathrine Gundersen på telefon fra Skien til Stoffskifteforbundet.

Cathrine Gundersen lar seg gjerne intervjue av Stoffskifteforbundet i artikkelserien om skam og åpenhet, og svarer kjapt «nei» på spørsmålet om hun har følt på en skam fordi hun har lavt stoffskifte.

– Det nærmeste er at jeg er irritert på meg selv for det jeg ikke får til å gjøre. Nå må jeg slutte å kaste så mange baller opp i luften, forklarer hun.

Fungerte ikke som mamma

Gundersens historie med lavt stoffskifte begynte januar 2019. Hun har vært blodgiver, og en januardag i fjor skulle hun rutinemessig gi blod. Blant kriteriene for å være blodgiver er at man ikke har hatt noen form for sykdomssymptomer de siste to ukene, men Gundersen måtte stadig utsette blodgivertimen. Det endte med at hun bestilte en time hos fastlegen. «Jeg vet ikke hva det er», sa hun til fastlegen.

Alltid syk, gått opp i vekt, alltid sliten, sov 12-18 timer i døgnet.

– Jeg klarte ikke å kontrollere når jeg sovnet, forteller Gundersen i dag.

Hun hadde duppet av bak rattet og ble stoppet av politiet. Hun merket ikke at hun kjørte vinglete. Etter politikontrollen kunne hun kjøre videre hjem, men innså at hun måtte finne ut av hva som feilte henne. Fastlegen tok prøver og lavt stoffskifte ble konstatert august 2019. To måneder senere begynte Gundersen på medisiner, og medisineringen ble stabilisert i våres.

Lavt stoffskifte påvirket hverdagen hennes. Hun var i 2019 valgkampsjef for Venstre i Skien, med lange arbeidsdager og burde helst hatt 16-18 våkentimer i døgnet.

– Jeg klarte heller ikke å fungere som mamma for ungene, sier hun, og legger til:

– Jeg kan fortsatt kjenne på symptomene, denne uken har vært helt håpløs. Jeg har bare vært trøtt. Det er lite som skal til for at de ressursene jeg har blåses helt ut.

Hjelper vanskeligstilte familier

Gundersen tar en bachelor i kulturledelse, og går nå på andre året. Ambisjonen er å jobbe innen kultursektoren, og særlig for å gi et kulturtilbud for vanskeligstilte familier. På frivillig basis har Gundersen i mange år vært en pådriver for forskjellige arrangementer i sitt lokalmiljø. I 2018 startet hun en lokal sommerfest hvor deltagerne kunne padle kanoer, og være i lavvoer, samt å få gratisbilletter til en lokal besøksgård. «Lavterskelarrangementer», kaller hun det.

For et års tid siden ville hun strukturere det arbeidet i en organisasjon. Hun etablerte derfor organisasjonen Skotfoss-Skaren i januar 2020. Men da koronapandemien kom til Norge i mars, bestemte Gundersen seg for å satse på matutdeling til vanskeligstilte familier gjennom den nyopprettede organisasjonen.

– Jeg er veldig opptatt av å bruke kultur for å motvirke utenforskap. Særlig overfor barn og unge. «Hvordan jevne mer ut for familiene?» spør hun seg.

– Hvorfor gjør du dette? spør vi.

– Det er vårt ansvar som medmennesker å hjelpe andre der vi har muligheten. Jeg har den muligheten, svarer hun.

– Hvilken respons får dere?

– Responsen er ganske god. I sommer var det opp mot 150 personer som hentet mat fra oss hver uke, totalt 50 familier. Det er flere bedrifter i lokalmiljøet som ønsker å samarbeide ved å tilby gratisbilletter til aktiviteter eller lar oss hente overskuddsvarer, sier Gundersen.

– Det er flere familier som har sagt at de «ikke har hatt råd til å ta med barna på ferie i sommer».

Åpenhet, helt konkret

Gundersen er åpen overfor samboeren sin og barna om hvorfor hun ikke alltid orker eller kan gjøre like mye i hverdagen som hun ønsker og vil, samt overfor foreleseren på studiet og kollegene. Det er best slik, mener Gundersen.

Ifølge Gundersen er skam en mental innstilling, ikke nødvendigvis noe man velger.

– Det handler også om hvordan de rundt agerer. Man har ikke gått inn for å ha lavt stoffskifte. Da bør man ikke ha skyldfølelse for å ha det symptombildet, sier hun.

– Mange kan ha skam over at man ikke ser syk ut. Hva tenker du om det?

– Det kan være noe jeg kan erfare etter hvert, men jeg har vært veldig åpen om at det ikke er alt jeg kan få til. Jeg har erkjent at det er sånn det er, og siden jeg jobber mye i nærmiljøet, kjenner jeg på en støtte på at «får jeg ikke det til, går det likevel bra», svarer hun, og skyter inn:

– Til samboeren kan jeg si «i dag har jeg en dårlig dag». Ellers har jeg ikke tenkt så mye på hva andre tenker om hva jeg får til.

– Hvilke tilbakemeldinger får du på åpenheten?

– Folk har sagt til meg at «jeg har slitt litt med det samme sjøl» eller «si ifra hvis du trenger hjelp i det prosjektet du jobber med nå», svarer hun.

Avslutningsvis i intervjuet kommer Gundersen med noen helt konkrete råd til andre som er eller har vært i en liknende livssituasjon:

  • Ikke gå og vær sur på deg selv fordi du ikke får til det du har lyst.
  • Lag en «må – bør – lyst»-liste. Start med «må».
  • Ikke være skuffet når du ikke får det til, det gjør ikke deg til et dårlig menneske.
  • Vær åpen om hvordan du har det overfor de nærmeste rundt deg. Si til barna: «i dag orker jeg ikke å lage middag, vi kjøper noe på vei hjem i dag». Og legg til: «Jeg gleder meg til vi skal kose oss». Overfor partner, si at «i dag trenger jeg litt ekstra slingringsmonn».
  • Tørre å be om hjelp. Om du er helt nede og det mangler brød, kanskje du kan spørre en nabo, foreldre eller venner som kanskje skal på butikken. «Jeg kan vippse deg pengene.». Det er ikke en fallitterklæring, men du gjør et aktivt grep for å hjelpe din situasjon ved å be om hjelp. Og det senker terskelen for de rundt og be om hjelp.

LES RELEVANTE ARTIKLER:

Andre innlegg

Høyt inntak av tang og tare endret TSH

Av Lasse Jangaas • 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.

Drømmen som gikk i oppfyllelse

Av Lasse Jangaas • 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.

Kan maten påvirke stoffskiftesykdom?

Av Lasse Jangaas • 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg