«Vi kjøper varm middag på vei hjem i dag»

KONKRET RÅD: Cathrine Gundersen har konkrete råd til andre i en liknende livssituasjon om åpenhet. Hun tar en bachelor i kulturledelse, og hjelper vanskeligstilte familier. Bildet viser Gundersen snekre hønsehus i hagen hjemme i Skien. FOTO: Privat

Skam dreier seg om mental innstilling, og det er ikke nødvendigvis et valg, mener Cathrine Gundersen. Hun er helt konkret og åpen med de nærmeste rundt seg om hvordan lavt stoffskifte påvirker henne i hverdagen.


– Jeg opplever at skam dreier seg om at det er noe jeg har gjort feil og noe jeg burde ha gjort annerledes, og vite bedre om. For meg er skuffelse et bedre begrep for hva jeg føler rundt stoffskifte, sier Cathrine Gundersen på telefon fra Skien til Stoffskifteforbundet.

Cathrine Gundersen lar seg gjerne intervjue av Stoffskifteforbundet i artikkelserien om skam og åpenhet, og svarer kjapt «nei» på spørsmålet om hun har følt på en skam fordi hun har lavt stoffskifte.

– Det nærmeste er at jeg er irritert på meg selv for det jeg ikke får til å gjøre. Nå må jeg slutte å kaste så mange baller opp i luften, forklarer hun.

Fungerte ikke som mamma

Gundersens historie med lavt stoffskifte begynte januar 2019. Hun har vært blodgiver, og en januardag i fjor skulle hun rutinemessig gi blod. Blant kriteriene for å være blodgiver er at man ikke har hatt noen form for sykdomssymptomer de siste to ukene, men Gundersen måtte stadig utsette blodgivertimen. Det endte med at hun bestilte en time hos fastlegen. «Jeg vet ikke hva det er», sa hun til fastlegen.

Alltid syk, gått opp i vekt, alltid sliten, sov 12-18 timer i døgnet.

– Jeg klarte ikke å kontrollere når jeg sovnet, forteller Gundersen i dag.

Hun hadde duppet av bak rattet og ble stoppet av politiet. Hun merket ikke at hun kjørte vinglete. Etter politikontrollen kunne hun kjøre videre hjem, men innså at hun måtte finne ut av hva som feilte henne. Fastlegen tok prøver og lavt stoffskifte ble konstatert august 2019. To måneder senere begynte Gundersen på medisiner, og medisineringen ble stabilisert i våres.

Lavt stoffskifte påvirket hverdagen hennes. Hun var i 2019 valgkampsjef for Venstre i Skien, med lange arbeidsdager og burde helst hatt 16-18 våkentimer i døgnet.

– Jeg klarte heller ikke å fungere som mamma for ungene, sier hun, og legger til:

– Jeg kan fortsatt kjenne på symptomene, denne uken har vært helt håpløs. Jeg har bare vært trøtt. Det er lite som skal til for at de ressursene jeg har blåses helt ut.

Hjelper vanskeligstilte familier

Gundersen tar en bachelor i kulturledelse, og går nå på andre året. Ambisjonen er å jobbe innen kultursektoren, og særlig for å gi et kulturtilbud for vanskeligstilte familier. På frivillig basis har Gundersen i mange år vært en pådriver for forskjellige arrangementer i sitt lokalmiljø. I 2018 startet hun en lokal sommerfest hvor deltagerne kunne padle kanoer, og være i lavvoer, samt å få gratisbilletter til en lokal besøksgård. «Lavterskelarrangementer», kaller hun det.

For et års tid siden ville hun strukturere det arbeidet i en organisasjon. Hun etablerte derfor organisasjonen Skotfoss-Skaren i januar 2020. Men da koronapandemien kom til Norge i mars, bestemte Gundersen seg for å satse på matutdeling til vanskeligstilte familier gjennom den nyopprettede organisasjonen.

– Jeg er veldig opptatt av å bruke kultur for å motvirke utenforskap. Særlig overfor barn og unge. «Hvordan jevne mer ut for familiene?» spør hun seg.

Hvorfor gjør du dette? spør vi.

– Det er vårt ansvar som medmennesker å hjelpe andre der vi har muligheten. Jeg har den muligheten, svarer hun.

Hvilken respons får dere?

– Responsen er ganske god. I sommer var det opp mot 150 personer som hentet mat fra oss hver uke, totalt 50 familier. Det er flere bedrifter i lokalmiljøet som ønsker å samarbeide ved å tilby gratisbilletter til aktiviteter eller lar oss hente overskuddsvarer, sier Gundersen.

– Det er flere familier som har sagt at de «ikke har hatt råd til å ta med barna på ferie i sommer».

Åpenhet, helt konkret

Gundersen er åpen overfor samboeren sin og barna om hvorfor hun ikke alltid orker eller kan gjøre like mye i hverdagen som hun ønsker og vil, samt overfor foreleseren på studiet og kollegene. Det er best slik, mener Gundersen.

Ifølge Gundersen er skam en mental innstilling, ikke nødvendigvis noe man velger.

– Det handler også om hvordan de rundt agerer. Man har ikke gått inn for å ha lavt stoffskifte. Da bør man ikke ha skyldfølelse for å ha det symptombildet, sier hun.

Mange kan ha skam over at man ikke ser syk ut. Hva tenker du om det?

– Det kan være noe jeg kan erfare etter hvert, men jeg har vært veldig åpen om at det ikke er alt jeg kan få til. Jeg har erkjent at det er sånn det er, og siden jeg jobber mye i nærmiljøet, kjenner jeg på en støtte på at «får jeg ikke det til, går det likevel bra», svarer hun, og skyter inn:

– Til samboeren kan jeg si «i dag har jeg en dårlig dag». Ellers har jeg ikke tenkt så mye på hva andre tenker om hva jeg får til.

Hvilke tilbakemeldinger får du på åpenheten?

– Folk har sagt til meg at «jeg har slitt litt med det samme sjøl» eller «si ifra hvis du trenger hjelp i det prosjektet du jobber med nå», svarer hun.

Avslutningsvis i intervjuet kommer Gundersen med noen helt konkrete råd til andre som er eller har vært i en liknende livssituasjon:

  • Ikke gå og vær sur på deg selv fordi du ikke får til det du har lyst.
  • Lag en «må – bør – lyst»-liste. Start med «må».
  • Ikke være skuffet når du ikke får det til, det gjør ikke deg til et dårlig menneske.
  • Vær åpen om hvordan du har det overfor de nærmeste rundt deg. Si til barna: «i dag orker jeg ikke å lage middag, vi kjøper noe på vei hjem i dag». Og legg til: «Jeg gleder meg til vi skal kose oss». Overfor partner, si at «i dag trenger jeg litt ekstra slingringsmonn».
  • Tørre å be om hjelp. Om du er helt nede og det mangler brød, kanskje du kan spørre en nabo, foreldre eller venner som kanskje skal på butikken. «Jeg kan vippse deg pengene.». Det er ikke en fallitterklæring, men du gjør et aktivt grep for å hjelpe din situasjon ved å be om hjelp. Og det senker terskelen for de rundt og be om hjelp.

LES RELEVANTE ARTIKLER:

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. september 2026
Mia (15) er stoffskiftesyk
Av Lasse Jangaas 17. september 2026
Mange med lavt stoffskifte beskriver hjernetåke, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Ny forskning gir flere spor om hva som kan foregå i hjernen, selv om forskerne ikke har alle svarene. Når pasienter med hypotyreose beskriver symptomene sine, er det ikke uvanlig å høre om problemer med konsentrasjon, hukommelse eller følelsen av å tenke langsommere enn før. Fenomenet omtales ofte som «brain fog», eller hjernetåke. En rekke studier på området viser at pasientene blant annet beskriver tretthet, glemsomhet, konsentrasjonsproblemer og vansker med hukommelse og såkalte eksekutive funksjoner. Hos noen kan slike plager vedvare selv etter at blodprøvene er normalisert med behandling. Årsakene til dette finnes det ikke ett svar på.  Thyreoideahormonene og hjernen Thyreoideahormoner har en rekke oppgaver i nervesystemet. De påvirker blant annet utvikling, energistoffskifte og funksjonen til nervecellene. Forskere har derfor de senere årene begynt å undersøke mer detaljert hva som skjer i hjernen når tilgangen på thyreoideahormoner endres. En studie publisert i september 2026 fant for eksempel endringer i hjernens struktur og funksjon hos personer med manifest hypotyreose. Andre undersøkelser har sett på sammenhengen mellom thyreoideafunksjon og kognitiv funksjon. Resultatene er imidlertid ikke entydige. Studier som undersøker sammenhengen mellom hypotyreose og kognitiv svikt har gitt ulike resultater, og det er fortsatt uklart hvor stor betydning selve thyreoideaforstyrrelsen har sammenlignet med andre faktorer. Det er derfor ikke grunnlag for å si at hypotyreose i seg selv fører til demens eller varig hjerneskade. Et nytt blikk på hippocampus En studie publisert i Scientific Reports i september 2026 gir likevel et interessant innblikk i mulige mekanismer. Forskerne undersøkte rotter med eksperimentelt fremkalt hypotyreose og så spesielt på hippocampus, et område av hjernen som er viktig blant annet for læring og hukommelse. Hos de hypotyreoide rottene var en form for synaptisk plastisitet svekket. Synaptisk plastisitet beskriver nervecellenes evne til å endre styrken og strukturen på forbindelsene mellom hverandre, og regnes som en viktig mekanisme for blant annet læring og hukommelse. Forskerne undersøkte deretter hva som skjedde da de tilførte thyreoideahormon direkte til hippocampus. T3 bidro til å gjenopprette den målte synaptiske plastisiteten. Samtidig ble en form for fosforylering av proteinet Tau redusert. Fosforylering er en kjemisk reaksjon der en fosfatgruppe overføres til et organisk molekyl. Tau-proteinet er blant annet knyttet til mikrotubuli, som bidrar til transport inne i nervecellene. Endret fosforylering kan påvirke hvordan Tau binder seg til disse strukturene. Forskerne fant også tegn til at signalveien som involverer proteinet Akt ble gjenopprettet. Dette beskrives som interessante biologiske funn, uten at det kan kalles bevis for at T3 forbedrer hukommelsen hos mennesker. Forsøket ble gjort på rotter, behandlingen ble gitt direkte i hippocampus, og forskerne målte biologiske og elektrofysiologiske prosesser – ikke om dyrene faktisk fikk bedre hukommelse i hverdagen. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om behandling av mennesker på bakgrunn av studien. Hva med T3-behandling? Det som gjør spørsmålet om T3 interessant er at en gruppe pasienter fortsatt opplever symptomer selv om TSH og fritt T4 er innenfor referanseområdet under behandling med levotyroksin. En del pasienter får prøve kombinasjonsbehandling med levotyroksin (T4) og liotyronin (T3). Noen prøver også ren T3-behandling, og mange forteller om bedring, blant annet av det de opplever som hjernetåke. Fra blodprøven til hjernen En av utfordringene til å finne «beviser» for at T3 fungerer bra hos noen er at behandlingen av hypotyreose i stor grad styres etter hormonnivåene i blodet. Men blodnivået forteller ikke nødvendigvis nøyaktig hva som foregår i hvert enkelt vev. Hjernen har kompliserte mekanismer for opptak, omsetning og regulering av thyreoideahormoner. Forskningen styrker dermed forståelsen av at sammenhengen mellom hormonnivåene i blodet og hvordan pasienten faktisk opplever sin egen funksjon, kan være mer komplisert enn det dagens blodprøver alene kan fange opp. Et felt med flere spørsmål enn svar Den nye rottestudien føyer seg inn i et forskningsfelt der flere typer undersøkelser peker i samme generelle retning: Thyreoideahormoner har betydning for hjernens funksjon, og endringer i thyreoideafunksjonen kan være forbundet med kognitive og nevropsykiatriske symptomer. Men fortsatt er det usikkert hvor stor betydning de enkelte mekanismene har hos mennesker. Det er heller ikke dokumentert at T3-behandling forebygger demens eller Alzheimers sykdom, men forskningen forteller mer om kompleksiteten på dette området, og at det kan være viktigere enn tidligere antatt å forstå hvordan hormonene faktisk virker i hjernen.
Av Kristine Lone 14. september 2026
Engasjementet frem til 12. oktober
Se flere innlegg