Subklinisk tyreoideasykdom

Med subklinisk menes sykdom som forløper så lett at den ikke kan merkes av pasienten, eller sykdom som ikke kan oppdages med sansene, men påvises med mer følsomme metoder. Det motsatte er klinisk sykdom, som gir symptomer.

Subklinisk hypotyreose

Subklinisk hypotyreose – også kalt latent hypotyreose eller mild hypotyreose – er en tilstand hvor stoffskifteprøvene ligger på grensen til for lavt, uten at personen har tydelige symptomer eller plager forenlig med lavt stoffskifte.

I slike tilfeller påvises forhøyet nivå av thyreoideastimulerende hormon (TSH), mens nivået av fritt tyroksin og eventuelt fritt trijodotyronin (T3) er innenfor normalområdet.

Hyppigste årsak til subklinisk hypotyreose er begynnende autoimmun tyreoiditt, som bekreftes ved at anti-TPO måles forhøyet. Tilstanden kan også ses ved skjoldkjertelbetennelse etter fødsel, som forekommer etter cirka fem prosent av alle svangerskap.

Jodmangel på grunn av for lite inntak av jod i kosten kan føre til subklinisk hypotyreose. Dette er vanligst hos personer som ikke bruker melk eller melkeprodukter eller fisk, som er viktige jodkilder i kostholdet.

Subklinisk hypotyreose kan være en forløper til eller et tidlig stadium av for lavt stoffskifte, men hos noen vil tilstanden gå tilbake til det normale uten behandling, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI), som har en egen temaside om sykdommen. Subklinisk hypotyreose er en hyppig tilstand. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ble nivået av tyreoideastimulerende hormon målt hos 65.000 personer. Der fant man lett forhøyet TSH kombinert med normal tyroksinverdi hos 3,6 prosent av mennene og 4,8 prosent av kvinnene, alle aldre sett under ett. Med økende alder ble tilstanden langt vanligere.

Subklinisk hypertyreose

Subklinisk hypertyreose later ikke til å være så hyppig som subklinisk hypotyreose. Tilstanden rammer 0,19 prosent av kvinner og 0,05 prosent av menn, ifølge Universitetet i Oslo.

Hos mennesker med subklinisk hypertyreose produserer skjoldbruskkjertelen normale nivåer av T4 og T3. Likevel har de lavere TSH-nivåer enn normalt. Denne hormonubalansen fører til sykdommen.

Det finnes få studier på symptomer ved subklinisk hypertyreose. I en studie fra Italia ble det inkludert i alt 23 pasienter, tre menn og 20 kvinner, og en tilsvarende kontrollgruppe. Ved nøye utspørring var de med subklinisk hypertyreose betydelig mer plaget med hjertebank, svette, nervøsitet og varmeintoleranse enn kontrollgruppen. De hadde også langt dårligere skår på spørsmål om livskvalitet enn kontrollgruppen.

Sykdommen deles inn i endogen og eksogen årsak. Endogen kommer fra de greske ordene «endo» og «gen», som betyr «innenfor» og «oppstå fra». Endogen brukes om noe som har en intern årsak eller opprinnelse. Eksogen er det motsatte og betyr noe som er generert utenfor selve systemet.

Subklinisk hypertyreose kan være forbigående eller et forstadium til vanlig hypertyreose, som Graves’ sykdom eller toksisk knutestruma. Tilstanden kan også ses ved overbehandling av hypotyreose og ved behandling av kreft i skjoldbruskkjertelen.

Både subklinisk hypotyreose og subklinisk hypertyreose er oftest fremadskridende. Det er som regel bare et tidsspørsmål før tilstanden blir klinisk manifestert. Dersom man har forvisset seg om at det ikke er en forbigående tilstand, kan det derfor være like greit å behandle først som sist, ifølge en artikkel hos Den norske legeforening.

– Vurderingen ved subklinisk hypertyreose og knutestruma blir om vi skal gi radiojodbehandling eller ikke. Faktorer som vektlegges her, er TSH-verdi (grad av subklinisk forstyrrelse), om forstyrrelsen har vedvart over tid og om pasienten har symptomer på hypertyreose. Alder vektlegges også i vurderingen. Postmenopausale kvinner vil for eksempel ha høyere risiko for osteoporose, og eldre pasienter vil ha høyere risiko for å få atrieflimmer ved subklinisk hypertyreose, forklarer Ann-Elin Meling Stokland, konstituert overlege ved Stavanger Universitetssykehus og spesialist i indremedisin og endokrinologi, overfor Thyra.

Pasienter med subklinisk hypertyreose har muligens også økt risiko for å utvikle kognitiv svikt eller demens, ifølge en artikkel hos New England Journal of Medicine. En kohortstudie som involverte personer i 70-årene, viste en høyere risiko for demens blant deltakere med alvorlig subklinisk hypertyreose, men ikke blant dem med mild subklinisk hypertyreose og eller normal skjoldbruskkjertelfunksjon.