Spennende funn om stoffskiftesykdom fra svenske forskere

Kan medisiner som brukes mot leddgikt forebygge eller stoppe utviklingen av autoimmun stoffskiftesykdom? Ja, viser nye studier hos Karolinska institutet i Stockholm.

Svenske forskere nemlig ville undersøke om immundempende medisin som pasienter med

revmatoid artritt brukte også kunne ha en effekt på utvikling av autoimmune stoffskiftesykdommer, som Hashimoto- og Graves sykdom.


Tidligere forsøk på mus har vist at såkalte DMARD-medikamenter, som er en form for immundempende medisin brukt mot revmatoid artritt (leddgikt), også kan dempe betennelse i skjoldbruskkjertelen.


Det skriver Dagbladet, som omtalte saken først.


Omfattende studie

Artikkelen, som nettopp er publisert i Journal of Internal Medicine, er basert på forskning på mennesker. Nærmere bestemt 13.000 pasienter med leddgikt (RA) brukt, sammenliknet med data fra kontrollgruppa på 63.000 mennesker uten leddgikt.


Og konklusjonen er:


«I motsetning til den økte forekomsten av AITD (autoimmune thyroid disease, red.anm.) hos RA-pasienter ved diagnose, indikerer våre resultater at risikoen for AITD avtar etter RA-diagnosen. Denne nedgangen er spesielt markant hos RA-pasienter behandlet med bDMARDs. Disse funnene støtter hypotesen om at DMARDs kan ha en forebyggende effekt på AITD.»


– Kan bli et behandlingsalternativ

– Dette resultatet støtter hypotesen om at visse typer immundempende medisiner skulle kunne ha en forebyggende effekt på autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom, sier Kristin Waldenlind til Dagbladet.

Waldenlind er revmatolog og studiens førsteforfatter.


I sin konklusjon understreker forskerne at funnene danner grunnlag for nye studier for å prøve ut om de virkelig stemmer – i praksis.


– Om resultatene i kliniske studier viser effekt, kan det i framtida bli aktuelt som et behandlingsalternativ.


Norske fagfolk: – Spennende

Trine Elisabeth Finnes, leder i Norsk Endokrinologisk Forening, sier til Dagbladet at hun finner artikkelen spennende.


– Siden sykdomsmekanismene bak autoimmune skjoldbruskkjertelsykdommer har mye til felles med mekanismene som fører til leddgikt, så har man tenkt at medikamentene som brukes ved leddgikt også har effekt på de autoimmune stoffskiftesykdommene. Denne studien forsterker hypotesen.


Også Eystein Sverre Husebye, som er professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, har uttalt seg til Dagbladet:


– Resultatene er veldig interessante! sier han, og peker på det store antallet pasienter som studiens store styrke.


Bivirkninger

De er imidlertid negative til bruken av biologisk medisin på stoffskiftepasienter per i dag.


– Før man tar i bruk slik behandling må det gjøres randomiserte, kontrollerte studier som viser at behandlingen hjelper. Om dette i det hele tatt er etisk forsvarlig å gjøre, kan diskuteres. Ikke alle med autoimmun tyreoiditt utvikler plager av tilstanden, understreker Finnes overfor Dagbladet.


Professor Husebye er enig:



– Dette er svært potente medikamenter som har potensielt farlige bivirkninger, for eksempel alvorlige infeksjoner, og krever tett oppfølging. Den eventuelle nytten av DMARD oppveier ikke ulempene når det gjelder lavt stoffskifte, mener han.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg
Share by: