Politisk vurdering av thyroid-medisiner i Danmark

3. januar 2019

I Danmark denne vinteren kommer en politisk høring om pasienters erfaring med thyroid-medisiner. Regjeringen og Dansk Folkeparti har satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandling.


Leder for Folketingets sunnhetsutvalg i Danmark, Liselott Blixt (bildet) planlegger å gjennomføre en høring i begynnelsen av 2019 om Thyroid Erfa. I denne høringen skal helseminister Ellen Trane Nørby, leger og endokrinologer delta, melder det danske mediet Sundhetspolitisk tidsskrift.

Tidsskriftet skriver at høringen skal presentere hvordan pasienter har det med og uten Thyroid Erfa. Blixt mener det mangler kunnskap om dette. Regjeringen og Dansk Folkeparti har derfor satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandlingen, med vekt på forskning og til å finne ut av hvordan Thyroid Erfa virker. Sist høst lanserte den danske helseministeren Elllen Trane Nørby f em konkrete tiltak og øremerking av 17 millioner kroner for å hjelpe personer med stoffskiftesykdom.

Thyroid er en samlebetegnelse, tidligere omtalt som NDT (Naturally Desiccated Thyroid), for medisiner laget av tørket skjoldbruskkjertel fra gris, og som inneholder både hormonet T4 (levothyroxin) og T3 (liothyronin). De mest kjente thyroid-medisinene er Thyroid Erfar, Armour Thyroid og Nature-Thyroid. Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen (tyroidea) til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Standard medisinsk behandling er tyroksin (T4), eller tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) kombinert. Fortrinnsvis benyttes tablettmerkene Levaxin (T4) og Liothyronin (T3).

Behov for større mangfold

Stoffskifteforbundet har på sin politiske agenda at flere stoffskiftepasienter bør få muligheten til å bruke thyroid-medisiner, som i dag ikke finnes på blå resept i Norge.

– Et økende antall pasienter melder om bedring etter bruk av thyroid-medisiner. Stoffskifteforbundet mener det er et dårlig alternativ med dagens «one size fits all»-løsning, og er derfor opptatt av større mangfold av medisiner på blå resept, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Ifølge Reseptregisteret har bruken av thyroid-medisiner siden registreringene begynte i 2004, økt fra 180 personer til 4141 i 2017, eller fra cirka 36.000 doser til mer enn 1,3 millioner.

– Økningen av thyroid-medisiner forteller oss at et økende antall pasienter ikke er fornøyd med dagens standardbehandling. Det er derimot bekymringsfullt at det skapes et klasseskille mellom de som har anledning til å betale utenfor blå resept-ordningen, og de som har økonomi til å kjøpe tilbake livet med thyroid, kommenterer Kjær.

Totalt sett er mer enn 200.000 nordmenn avhengig av livsnødvendige stoffskiftemedisiner, og siden 2004 har antallet resepter eksplodert med 54 prosent, ifølge Reseptregisteret.

Danskene ser til Canada

I Canada er Thyroid Erfa tilgjengelig på blå resept. Sunnhetsleder Blixt mener danskene må utrede hvordan det går med pasientene som bruker medisinen, og at hun ennå ikke har fått en god nok forklaring fra legene på hvorfor de er skeptiske til preparatet. Ifølge Blixt bør det være pasientenes eget valg å bruke thyroid-preparater, og at det er legens ansvar å informere om de potensielle bivirkningene.

Blixt mener det bør være en nøye vurdering av pasientens reduserte livskvalitet med stoffskiftesykdom sett i sammenheng med risikoen for bivirkninger, som skal avgjøre om pasienten gis anledning til å få Thyroid Erfa.

– Som minister får jeg mange henvendelser fra stoffskiftepasienter, som enten blir avvist av spesialistlegene, fordi de er i behandling med thyroid, eller som opplever at de har fått for lite hjelp til å bli utredet. Vi er simpelthen nødt til å hjelpe disse pasientene bedre, og derfor setter vi nå i gang med nye tiltak, sier Blixt til Sundhetspolitisk tidsskrift.

Andre innlegg

Av Carita Teien 7. januar 2026
Vi tilbyr 6 aktuelle og interessante webinarer i 2026 - gratis for våre medlemmer.
Av Mette Kaaby 17. desember 2025
Svaret er skam!
Av Lasse Jangaas 17. desember 2025
Gravide med dårlig behandlet lavt stoffskifte har en økt risiko på 260 prosent for å få barn på autismespekteret, viser en ny, stor studie. Jo flere trimestre hvor stoffskiftehormonene er i ubalanse, desto mer øker risikoen. Gravide kvinner med godt behandlet hypotyreose har ikke økt risiko for å få barn på autismespekteret. Det er når hormonene er i ubalanse at risikoen øker, ifølge studien fra Ben-Gurion Universitet i Israel. Særlig gjelder dette gravide som har permanent hypotyreose og i tillegg får «svangerskaps-hypotyreose». Stor økning i risiko Studien , som nylig ble publisert i The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, viser at screening av gravide er viktig gjennom hele svangerskapet. Jo lenger den gravide har dårlig behandlet hypotyreose (lavt stoffskifte), desto mer øker risikoen for barn på autismespekteret, ifølge forskningsartikkelen. Ett trimester gir en risikoøkning på 1,69, to trimestre 2,39 og alle tre trimestre en risikoøkning på 3,25. – Screening er viktig Forskerne har sett på utfallet av 51.296 fødsler mellom 2011 og 2017, der 8,6 prosent av mødrene hadde nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen. 1161 hadde kroniske hypotyreose, 1600 hadde svangerskaps-hypotyreose og 1054 hadde begge tilstandene. Kombinasjonen av begge tilstandene økte risikoen. Forskernes konklusjon er tydelig: – Funnene forteller oss at adekvat behandlet hypotyreose ikke kan kobles til autisme, mens vedvarende hormonell ubalanse gjennom trimesterne viser økt risiko. Disse funnene understreker viktigheten av rutinemessig screening og riktig behandling gjennom svangerskapet. Tidligere forskning har vist at lavt stoffskifte i svangerskapet har en rekke mulige skadeeffekter . Det er økt risiko for at barnet kan få forsinket og skadet utvikling av nervesystemet. I tillegg øker faren for at kvinnen kan abortere, utvikle høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning.
Se flere innlegg