Politisk vurdering av thyroid-medisiner i Danmark

Martin Aasen Wright • 3. januar 2019

I Danmark denne vinteren kommer en politisk høring om pasienters erfaring med thyroid-medisiner. Regjeringen og Dansk Folkeparti har satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandling.


Leder for Folketingets sunnhetsutvalg i Danmark, Liselott Blixt (bildet) planlegger å gjennomføre en høring i begynnelsen av 2019 om Thyroid Erfa. I denne høringen skal helseminister Ellen Trane Nørby, leger og endokrinologer delta, melder det danske mediet Sundhetspolitisk tidsskrift.

Tidsskriftet skriver at høringen skal presentere hvordan pasienter har det med og uten Thyroid Erfa. Blixt mener det mangler kunnskap om dette. Regjeringen og Dansk Folkeparti har derfor satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandlingen, med vekt på forskning og til å finne ut av hvordan Thyroid Erfa virker. Sist høst lanserte den danske helseministeren Elllen Trane Nørby f em konkrete tiltak og øremerking av 17 millioner kroner for å hjelpe personer med stoffskiftesykdom.

Thyroid er en samlebetegnelse, tidligere omtalt som NDT (Naturally Desiccated Thyroid), for medisiner laget av tørket skjoldbruskkjertel fra gris, og som inneholder både hormonet T4 (levothyroxin) og T3 (liothyronin). De mest kjente thyroid-medisinene er Thyroid Erfar, Armour Thyroid og Nature-Thyroid. Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen (tyroidea) til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Standard medisinsk behandling er tyroksin (T4), eller tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) kombinert. Fortrinnsvis benyttes tablettmerkene Levaxin (T4) og Liothyronin (T3).

Behov for større mangfold

Stoffskifteforbundet har på sin politiske agenda at flere stoffskiftepasienter bør få muligheten til å bruke thyroid-medisiner, som i dag ikke finnes på blå resept i Norge.

– Et økende antall pasienter melder om bedring etter bruk av thyroid-medisiner. Stoffskifteforbundet mener det er et dårlig alternativ med dagens «one size fits all»-løsning, og er derfor opptatt av større mangfold av medisiner på blå resept, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Ifølge Reseptregisteret har bruken av thyroid-medisiner siden registreringene begynte i 2004, økt fra 180 personer til 4141 i 2017, eller fra cirka 36.000 doser til mer enn 1,3 millioner.

– Økningen av thyroid-medisiner forteller oss at et økende antall pasienter ikke er fornøyd med dagens standardbehandling. Det er derimot bekymringsfullt at det skapes et klasseskille mellom de som har anledning til å betale utenfor blå resept-ordningen, og de som har økonomi til å kjøpe tilbake livet med thyroid, kommenterer Kjær.

Totalt sett er mer enn 200.000 nordmenn avhengig av livsnødvendige stoffskiftemedisiner, og siden 2004 har antallet resepter eksplodert med 54 prosent, ifølge Reseptregisteret.

Danskene ser til Canada

I Canada er Thyroid Erfa tilgjengelig på blå resept. Sunnhetsleder Blixt mener danskene må utrede hvordan det går med pasientene som bruker medisinen, og at hun ennå ikke har fått en god nok forklaring fra legene på hvorfor de er skeptiske til preparatet. Ifølge Blixt bør det være pasientenes eget valg å bruke thyroid-preparater, og at det er legens ansvar å informere om de potensielle bivirkningene.

Blixt mener det bør være en nøye vurdering av pasientens reduserte livskvalitet med stoffskiftesykdom sett i sammenheng med risikoen for bivirkninger, som skal avgjøre om pasienten gis anledning til å få Thyroid Erfa.

– Som minister får jeg mange henvendelser fra stoffskiftepasienter, som enten blir avvist av spesialistlegene, fordi de er i behandling med thyroid, eller som opplever at de har fått for lite hjelp til å bli utredet. Vi er simpelthen nødt til å hjelpe disse pasientene bedre, og derfor setter vi nå i gang med nye tiltak, sier Blixt til Sundhetspolitisk tidsskrift.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Se flere innlegg