Politisk vurdering av thyroid-medisiner i Danmark

I Danmark denne vinteren kommer en politisk høring om pasienters erfaring med thyroid-medisiner. Regjeringen og Dansk Folkeparti har satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandling.


Leder for Folketingets sunnhetsutvalg i Danmark, Liselott Blixt (bildet) planlegger å gjennomføre en høring i begynnelsen av 2019 om Thyroid Erfa. I denne høringen skal helseminister Ellen Trane Nørby, leger og endokrinologer delta, melder det danske mediet Sundhetspolitisk tidsskrift.

Tidsskriftet skriver at høringen skal presentere hvordan pasienter har det med og uten Thyroid Erfa. Blixt mener det mangler kunnskap om dette. Regjeringen og Dansk Folkeparti har derfor satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandlingen, med vekt på forskning og til å finne ut av hvordan Thyroid Erfa virker. Sist høst lanserte den danske helseministeren Elllen Trane Nørby f em konkrete tiltak og øremerking av 17 millioner kroner for å hjelpe personer med stoffskiftesykdom.

Thyroid er en samlebetegnelse, tidligere omtalt som NDT (Naturally Desiccated Thyroid), for medisiner laget av tørket skjoldbruskkjertel fra gris, og som inneholder både hormonet T4 (levothyroxin) og T3 (liothyronin). De mest kjente thyroid-medisinene er Thyroid Erfar, Armour Thyroid og Nature-Thyroid. Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen (tyroidea) til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Standard medisinsk behandling er tyroksin (T4), eller tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) kombinert. Fortrinnsvis benyttes tablettmerkene Levaxin (T4) og Liothyronin (T3).

– Behov for større mangfold

Stoffskifteforbundet har på sin politiske agenda at flere stoffskiftepasienter bør få muligheten til å bruke thyroid-medisiner, som i dag ikke finnes på blå resept i Norge.

– Et økende antall pasienter melder om bedring etter bruk av thyroid-medisiner. Stoffskifteforbundet mener det er et dårlig alternativ med dagens «one size fits all»-løsning, og er derfor opptatt av større mangfold av medisiner på blå resept, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Ifølge Reseptregisteret har bruken av thyroid-medisiner siden registreringene begynte i 2004, økt fra 180 personer til 4141 i 2017, eller fra cirka 36.000 doser til mer enn 1,3 millioner.

– Økningen av thyroid-medisiner forteller oss at et økende antall pasienter ikke er fornøyd med dagens standardbehandling. Det er derimot bekymringsfullt at det skapes et klasseskille mellom de som har anledning til å betale utenfor blå resept-ordningen, og de som har økonomi til å kjøpe tilbake livet med thyroid, kommenterer Kjær.

Totalt sett er mer enn 200.000 nordmenn avhengig av livsnødvendige stoffskiftemedisiner, og siden 2004 har antallet resepter eksplodert med 54 prosent, ifølge Reseptregisteret.

Danskene ser til Canada

I Canada er Thyroid Erfa tilgjengelig på blå resept. Sunnhetsleder Blixt mener danskene må utrede hvordan det går med pasientene som bruker medisinen, og at hun ennå ikke har fått en god nok forklaring fra legene på hvorfor de er skeptiske til preparatet. Ifølge Blixt bør det være pasientenes eget valg å bruke thyroid-preparater, og at det er legens ansvar å informere om de potensielle bivirkningene.

Blixt mener det bør være en nøye vurdering av pasientens reduserte livskvalitet med stoffskiftesykdom sett i sammenheng med risikoen for bivirkninger, som skal avgjøre om pasienten gis anledning til å få Thyroid Erfa.

– Som minister får jeg mange henvendelser fra stoffskiftepasienter, som enten blir avvist av spesialistlegene, fordi de er i behandling med thyroid, eller som opplever at de har fått for lite hjelp til å bli utredet. Vi er simpelthen nødt til å hjelpe disse pasientene bedre, og derfor setter vi nå i gang med nye tiltak, sier Blixt til Sundhetspolitisk tidsskrift.

Andre innlegg

Vikariat som journalist innen helse og stoffskifteproblematikk

Av Kristine Lone • 14. september 2026
Engasjementet frem til 12. oktober

Annas lange medisinreise

Av Lasse Jangaas • 11. september 2026
Anna Strand har prøvd det aller meste. Standardbehandling og ulike former for kombinasjonsbehandling, uten særlig god effekt mot det lave stoffskiftet. Etter mange år har hun omsider funnet det som fungerer best for henne. Tekst og foto: Lasse Jangås – Først fikk jeg Levaxin, men da ble jeg virkelig dårlig, begynner hun. Meldte seg etter barnefødsel Følelsen av sykdom kom etter at hun fødte sitt andre barn i 2001. – Jeg fikk anfall av slitenhet etter den fødselen. Jeg tror det var snakk om subklinisk hypotyreose den gangen. Hver høst etter 2001 fikk jeg perioder på noen uker med veldig slitenhet, hvor jeg ble sykmeldt. Legen trodde det var virus eller noe «som gikk», men når jeg ser tilbake på blodprøveresultatene fra den tiden, ser jeg at TSH er på vei opp, mens T4 er på vei ned i en ganske jevn kurve, sier hun. T3 ble ikke målt, ei heller anti -TPO – Men jeg var innenfor referanseområdene, så det ble ikke tatt tak i. Helt utkjørt Først i 2017 fikk hun diagnosen. – Jeg hadde ikke helt åpenbare tegn på sykdom, men husker godt at jeg begynte å trene styrke den våren, og at jeg utpå høsten begynte å oppleve melkesyre i muskulaturen og kort pust med én gang jeg satte i gang. Blodprøvene viste høy anti-TPO, og jeg fikk også astma – en annen sykdom som er en kronisk betennelse – på den tiden. Formen var ellers grei, Anna var ikke veldig syk. – Men jeg jeg ble uforholdsmessig sliten av mer enn normal belastning, som for eksempel lange fjell- eller sykkelturer. Sykere av Levaxin Det var da hun ble satt på Levaxin. Og opplevde å bli dårligere enn noen gang. – Jeg ble sykmeldt fra lærerjobben i 50 prosent resten av det skoleåret. Legen justerte dosene, både på grunnlag av blodprøveresultatene og hvordan jeg hadde det, men det hjalp lite. Jeg fikk også verk i musklene og var ofte så sliten at jeg måtte legge meg etter jobb. Jeg hvilte veldig mye på den tiden, sier 54-åringen. – Jeg er veldig kunnskapstørst som person, og leste meg opp. Jeg vet jo at vi responderer ulikt på behandlinger, at det som passer for noen ikke nødvendigvis passer for andre, og spurte derfor legen om jeg kunne få prøve kombinasjonsbehandling. Det var legen min imot, men aller nådigst fikk jeg prøve. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Løft en lege!

Av Mette Kaaby • 7. september 2026
Husker du komikeren Shabana Rehman som skapte nasjonal furore da hun løftet mulla Krekar? Da hun satte ham pent ned igjen på scenegulvet i Oslo, hadde hun forandret Norge. Jeg kommer tilbake til henne. Det er mange slags løft. Vi trenger et skikkelig kunnskapsløft blant fastleger på områdene diagnostisering og alternativer til standardbehandling, og bruk av flere biomarkører enn TSH. Slik det er nå er variasjonene i kunnskap for store, og konsekvensene for den enkelte pasient ikke akseptable. Selv om standardbehandling med levotyroksin på hypotyreose kan normalisere hormonnivåene, fortsetter mange pasienter å ha symptomer. Vi vet at samme behandling ikke fungerer på alle! Derfor bør legen heller ikke se seg blind på blodprøveresultatene alene, men lytte til hva pasienten selv opplever. Og disse pasientene bør få tilbud om en kompetent utredning og alternative behandlinger. De trenger å kunne fortsette livet sitt. Mange opplever å gå lenge uten diagnose. De får symptomer bagatellisert eller feilforklart av sin lege. Symptomer som søvnplager, nedstemthet, tretthet og hjernetåke forveksles med overgangsplager, livsendringer og depresjon. Kvinner som nettopp har født, får feilforklart dette som fødselsdepresjon. Muskel- og leddsmerter er vanlige årsaker til sykefravær. Hvor mange av disse skyldes stoffskiftsymptomer? Å stå alene i møtet med sin lege med de samme symptomene som gang etter gang blir bagatellisert, bortforklart eller møtt med en tom verktøykasse, er hardt og det er nedbrytende. Når dette foregår over år, opplever mange å miste arbeidsevne, og det gjør noe med ens livskvalitet, selvfølelse og trygghet. Med mer kunnskap kan fastleger legge opp standardiserte forløp for behandlingsalternativer. Kunnskap om kombinasjonsbehandling med både T4 og T3 eller T3 alene, bør være noe alle leger har. Ikke slik det er nå, hvor dette varierer enormt. Vi har tilstrekkelig forskning som viser at kombinasjonsbehandling både er trygt, og at det fungerer veldig effektivt for noen. Dette er altså ikke behandlinger som passer for alle, og vi vet ikke hvorfor det er slik. Men vi vet at det ikke er skadelig å forsøke. En god sideeffekt av kombinasjonsbehandling er at det kan redusere risiko for demens. Likevel vegrer mange fastleger seg. Alternativet for pasienten en høyst usikker jakt på en kompetent second opinion fra en annen lege, eller å åpne lommeboka for en privatlege med erfaring på feltet. Vi trenger fastleger som kan gjøre en vurdering av pasientens helhetlige situasjon, og som kan tilby en individuelt tilpasset behandling. Som har forståelse for mer sammensatte lidelser og for eksempel kan vurdere utmattelsestilstander. Utmattelse er blant de symptomene som ligger på topp når det gjelder sykefravær. Vi trenger fastleger som kan betrakte hypotyreose som en multisystemisk tilstand og vurderer den i forhold til andre sykdommer og symptomer (psykiske sykdommer, autoimmune og kardiologiske tilstander, mage/tarmsykdommer). Vi krever at alle allmennpraktikere skal ha en bred og oppdatert kompetanse på diagnostisering og behandling. Dette er ikke et ønske, men et krav. For sykefraværet er for høyt, og de personlige omkostningene for store, og mye av dette skyldes plager som er stoffskifterelatert. Hvorfor går kunnskapshevinga så tregt og hvor ligger motstanden? Vi er innforstått med at vitenskapelige, regulatoriske og helseøkonomiske prosesser tar tid. Men vi kan vanskelig beskyldes for å være utålmodige! Stoffskifteforbundet har i tiår etter tiår banket på Legeforeningens, Endokrinologisk forenings og Helsedirektoratets dør, og Skil (Senter for kvalitet i legetjenester), NEL (Norsk Elektronisk Legehåndbok), helseforetakene og utdanningsansvarlige. Vi har invitert oss selv inn til møter om behovet for mer kompetanse og anerkjennelse av behandlingsalternativer, men de store gjennomslagene lar vente på seg. Selv om vi viser til resultater fra kliniske studier, store studier og erfaringer fra andre nordiske land som kan underbygge pasientenes behov. Det er ikke nok. Vi har ennå ikke lykkes i å stå sammen om hva fastlegene skal tilby alle dem som fremdeles har symptomer. Og vi møter heller ingen iver etter å justere de faglige anbefalingene eller å gjøre medisin som kan virke for en mindre gruppe pasienter, lettere tilgjengelig. Hvis man er så uheldig at man fortsatt har symptomer når standardmedisin kommer til kort, så blir kunnskapen om andre behandlingsalternativer likevel ikke anerkjent og delt i tilstrekkelig grad. Dette skyldes at helsemyndighetens kriterier står i veien, og pasientenes individuelle erfaringer skyves bort. Uten at kriteriene tar høyde for kompleksiteten som hormonene setter i spill og de individuelle variasjonene, og man lytter til pasientene selv, så mister vi store helsegevinster. Symptomene vinner. Tilbake til Shabana Rehman. Da hun som kvinne løftet mulla Krekar i 2004, løftet hun ikke bare en selvhøytidelig mann, men hun utfordret makt og autoritet og skapte debatt om frihet og kultur.  Kanskje er det ikke bare et kunnskapsløft for fastleger vi trenger? Kanskje er det nødvendig at vi pirker i den faglige kulturen, makten og autoriteten som har etablert seg blant faglig ekspertise og beslutningstakere, og som lammer fastlegenes behov for økt kompetanse?
Se flere innlegg