Politisk gjennomslag i beredskapsrapport om legemiddelmangel

26. juni 2019

NASJONAL LEGEMIDDELBEREDSKAP: Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge den ferske beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. På bildet ser vi administrerende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog (t.v.) overrekke den grundige rapporten til helse- og omsorgsminister Bent Høie. FOTO: Stoffskifteforbundet

Stoffskifteforbundet fikk gjennomslag for pasientsikkerhet i den ferske rapporten om nasjonal legemiddelberedskap fra Helsedirektoratet. Nå fortsetter vi det viktige arbeidet med konkete tiltak mot legemiddelmangel.


Nasjonal legemiddelberedskap har endret seg drastisk siden den forrige rapporten i 2012, ifølge den nye beredskapsrapporten som Helsedirektoratet nylig la frem for Helse- og omsorgsdepartementet. Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge beredskapsrapporten.

Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt til rapporten, og vi fikk gjennomslag for økt pasientsikkerhet. I rapporten står det: «Stoffskifteforbundet påpeker at legemiddelberedskap må ses i sammenheng med faglige retningslinjer med klare anbefalinger til helsepersonell om hvordan forebygge og håndtere fremtidige mangelsituasjoner.»

Legemiddelberedskap i Norge

Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.
  • Den internasjonale forsyningskjeden, fra produsent til pasient, er komplisert og uoversiktlig.
  • Generika-medisiner, det vil si eldre medisiner med utgått patent, har lav inntjening og produseres derfor i lavkostland.
  • Få medisinlagre i Norge for å spare penger, og lagrene er i Norden eller i andre europeiske land.
  • Norsk politikk handler om å holde kostnadene nede.

Punktene over beskriver det store bildet av nåværende legemiddelmangelsituasjon. Rapporten kommer videre med konkrete tiltak som også gjelder primærhelsetjenesten (fastlegene og apotekene, red.anm.). Helsedirektoratet anbefaler at «primærhelsetjenestens beredskapslager […] tilpasses dagens mangelsituasjoner (…)» , og at det er et «stort behov for å bistå kommunene med råd og veiledning når det gjelder legemiddelberedskap».

Med andre ord, det trengs mer presis kunnskap og oversikt over hvordan legemiddelmangel rammer i den enkelte kommune, og den enkelte pasient. Helsedirektoratet anbefaler videre at «et viktig bidrag til økt pasientsikkerhet er at den enkelte pasient og fastlege som er berørt av en legemiddelrelatert hendelse raskt får målrettet og pålitelig informasjon.»

Retningslinjer til fastlegene

Stoffskifteforbundet har i lengre tid jobbet for nasjonale faglige retningslinjer om stoffskiftesykdommer til fastlegene. Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe stilte spørsmål om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i Stortingets spørretime i vinter, men ble avvist. Det er derfor et viktig skritt i riktig retning at nasjonale faglige retningslinjer er spesifikt omtalt i legemiddelberedskapsrapporten fra Helsedirektoratet.

– Stoffskiftesykdom er for mange en kompleks sykdom, hvor det kan være utfordrende å finne både rett medisin og rett dosering. Nasjonale faglige retningslinjer vil derfor være et viktig verktøy for landets fastleger, slik at det oppnås best mulig individuelt tilpasset behandling, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Samarbeid om Arendalsuka

Stoffskifteforbundet vil fortsette med det politiske arbeidet for å få gjennomslag for konkrete tiltak som vil bidra til en økt pasientsikkerhet for alle med en stoffskiftesykdom. Et ledd i dette er samarbeidet med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka.

Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

Under paneldebatten tirsdag 13. august diskuterer Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet hvordan vi skal sikre legemiddelberedskapen i Norge.

– Legemiddelmangelen har lært oss hvor sårbar pasientsikkerheten er. Flere opplever tomme apotek eller kjenner på en usikkerhet når de skal hente sine medisiner. Vi mener derfor at flere leverandører av tilsvarende medisiner med samme virkestoff vil være et viktig tiltak for å redusere risikoen for ytterligere legemiddelmangel, og dermed øke pasientsikkerheten, sier Kjær.

LES ANDRE RELEVANTE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

Andre innlegg

Målte effekt av rødlysterapi på Hashimotos-pasienter

Av Lasse Jangaas • 20. april 2026
Forskere i Tyrkia undersøkte om rødlysterapi kan hjelpe Hashimotos-pasienter som ikke opplever god nok effekt av standardbehandling. Resultatene var interessante, men studien var liten. Studien , som nylig ble publisert i det velrennomerte tidsskriftet Springer, har riktignok noen svakheter. Det var et relativt lite utvalg pasienter med i studien, og den undersøkte virkning bare etter tre måneder. Stor forbedring Funnene var likevel interessante. Når pasientene fikk en kombinasjon av standardmedisin (T4) og rødlys, opplevde de en markant forbedring på områdene utmattelse (fatigue), søvnkvalitet, søvnighet på dagtid, angst og depresjoner. I studien ble 60 pasienter delt inn i to like store grupper, der den ene fikk reell rødlysterapi, mens den andre fikk falsk rødlysterapi to ganger i uken, i tillegg til sin vanlige T4-medisin. Også «placebo-gruppen» rapporterte om bedring, men den var liten sammenliknet med gruppen som fikk ekte rødlysterapi. Den kliniske evalueringen av deltakerne ble gjort før de startet behandlingen, og deretter den tredje måneden etter oppstart. – Mer forskning trengs Forskerne konkluderer med at rødlysbehandling er en effektiv metode for å redusere kliniske symptomer hos pasienter med Hashimotos som et tillegg til T4, men understreker også at det trengs større studier som måler langtidsvirkninger som kan bekrefte funnene de har gjort. Mye rødlysforskning De senere årene er det forsket svært mye på fotobiomodulasjon, også kalt rødlysterapi. Det er publisert flere tusen vitenskapelige studier, og noen metastudier tyder på at denne formen for terapi kan ha effekt på områder som bedre muskelrestitusjon, mot begynnende hårtap og på smerter og betennelse. Det er imidlertid viktig å understreke at tunge fagmiljøer understreker at det fremdeles er få store, høykvalitetsstudier tilgjengelig, og at det foreløpig mangler klar evidens for påstandene om virkning.

Utvikler unik «kalkulator» for riktig dosering av Levaxin

Av Lasse Jangaas • 15. april 2026
Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte

Karianne fikk ekstremt lavt stoffskifte etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg