Politisk gjennomslag i beredskapsrapport om legemiddelmangel

NASJONAL LEGEMIDDELBEREDSKAP: Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge den ferske beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. På bildet ser vi administrerende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog (t.v.) overrekke den grundige rapporten til helse- og omsorgsminister Bent Høie. FOTO: Stoffskifteforbundet

Stoffskifteforbundet fikk gjennomslag for pasientsikkerhet i den ferske rapporten om nasjonal legemiddelberedskap fra Helsedirektoratet. Nå fortsetter vi det viktige arbeidet med konkete tiltak mot legemiddelmangel.

Nasjonal legemiddelberedskap har endret seg drastisk siden den forrige rapporten i 2012, ifølge den nye beredskapsrapporten som Helsedirektoratet nylig la frem for Helse- og omsorgsdepartementet. Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge beredskapsrapporten.

Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt til rapporten, og vi fikk gjennomslag for økt pasientsikkerhet. I rapporten står det: «Stoffskifteforbundet påpeker at legemiddelberedskap må ses i sammenheng med faglige retningslinjer med klare anbefalinger til helsepersonell om hvordan forebygge og håndtere fremtidige mangelsituasjoner.»

Legemiddelberedskap i Norge

Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det frem at:

Legemiddelmangel er et globalt problem.
Få land i verden produserer legemidler.
Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.
Den internasjonale forsyningskjeden, fra produsent til pasient, er komplisert og uoversiktlig.
Generika-medisiner, det vil si eldre medisiner med utgått patent, har lav inntjening og produseres derfor i lavkostland.
Få medisinlagre i Norge for å spare penger, og lagrene er i Norden eller i andre europeiske land.
Norsk politikk handler om å holde kostnadene nede.

Punktene over beskriver det store bildet av nåværende legemiddelmangelsituasjon. Rapporten kommer videre med konkrete tiltak som også gjelder primærhelsetjenesten (fastlegene og apotekene, red.anm.). Helsedirektoratet anbefaler at «primærhelsetjenestens beredskapslager […] tilpasses dagens mangelsituasjoner (…)» , og at det er et «stort behov for å bistå kommunene med råd og veiledning når det gjelder legemiddelberedskap».

Med andre ord, det trengs mer presis kunnskap og oversikt over hvordan legemiddelmangel rammer i den enkelte kommune, og den enkelte pasient. Helsedirektoratet anbefaler videre at «et viktig bidrag til økt pasientsikkerhet er at den enkelte pasient og fastlege som er berørt av en legemiddelrelatert hendelse raskt får målrettet og pålitelig informasjon.»

Retningslinjer til fastlegene

Stoffskifteforbundet har i lengre tid jobbet for nasjonale faglige retningslinjer om stoffskiftesykdommer til fastlegene. Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe stilte spørsmål om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i Stortingets spørretime i vinter, men ble avvist. Det er derfor et viktig skritt i riktig retning at nasjonale faglige retningslinjer er spesifikt omtalt i legemiddelberedskapsrapporten fra Helsedirektoratet.

– Stoffskiftesykdom er for mange en kompleks sykdom, hvor det kan være utfordrende å finne både rett medisin og rett dosering. Nasjonale faglige retningslinjer vil derfor være et viktig verktøy for landets fastleger, slik at det oppnås best mulig individuelt tilpasset behandling, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Samarbeid om Arendalsuka

Stoffskifteforbundet vil fortsette med det politiske arbeidet for å få gjennomslag for konkrete tiltak som vil bidra til en økt pasientsikkerhet for alle med en stoffskiftesykdom. Et ledd i dette er samarbeidet med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka.

Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

Under paneldebatten tirsdag 13. august diskuterer Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet hvordan vi skal sikre legemiddelberedskapen i Norge.

– Legemiddelmangelen har lært oss hvor sårbar pasientsikkerheten er. Flere opplever tomme apotek eller kjenner på en usikkerhet når de skal hente sine medisiner. Vi mener derfor at flere leverandører av tilsvarende medisiner med samme virkestoff vil være et viktig tiltak for å redusere risikoen for ytterligere legemiddelmangel, og dermed øke pasientsikkerheten, sier Kjær.

LES ANDRE RELEVANTE SAKER:

Regjeringspartiene stemte ned opposisjonens tiltak mot legemiddelmangel

Pasientenes sikkerhet er viktigst(Blogg, Dagens Medisin)

Er det farlig å være kronisk syk i verdens beste velferdsstat?(Dagsavisen Nye Meninger)

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

MELD DEG INN I STOFFSKIFTEFORBUNDET

Andre innlegg

Oda ble kritisk stoffskiftesyk etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026

– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)