Politisk gjennomslag i beredskapsrapport om legemiddelmangel

NASJONAL LEGEMIDDELBEREDSKAP: Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge den ferske beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. På bildet ser vi administrerende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog (t.v.) overrekke den grundige rapporten til helse- og omsorgsminister Bent Høie. FOTO: Stoffskifteforbundet

Stoffskifteforbundet fikk gjennomslag for pasientsikkerhet i den ferske rapporten om nasjonal legemiddelberedskap fra Helsedirektoratet. Nå fortsetter vi det viktige arbeidet med konkete tiltak mot legemiddelmangel.


Nasjonal legemiddelberedskap har endret seg drastisk siden den forrige rapporten i 2012, ifølge den nye beredskapsrapporten som Helsedirektoratet nylig la frem for Helse- og omsorgsdepartementet. Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge beredskapsrapporten.

Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt til rapporten, og vi fikk gjennomslag for økt pasientsikkerhet. I rapporten står det: «Stoffskifteforbundet påpeker at legemiddelberedskap må ses i sammenheng med faglige retningslinjer med klare anbefalinger til helsepersonell om hvordan forebygge og håndtere fremtidige mangelsituasjoner.»

Legemiddelberedskap i Norge

Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.
  • Den internasjonale forsyningskjeden, fra produsent til pasient, er komplisert og uoversiktlig.
  • Generika-medisiner, det vil si eldre medisiner med utgått patent, har lav inntjening og produseres derfor i lavkostland.
  • Få medisinlagre i Norge for å spare penger, og lagrene er i Norden eller i andre europeiske land.
  • Norsk politikk handler om å holde kostnadene nede.

Punktene over beskriver det store bildet av nåværende legemiddelmangelsituasjon. Rapporten kommer videre med konkrete tiltak som også gjelder primærhelsetjenesten (fastlegene og apotekene, red.anm.). Helsedirektoratet anbefaler at «primærhelsetjenestens beredskapslager […] tilpasses dagens mangelsituasjoner (…)» , og at det er et «stort behov for å bistå kommunene med råd og veiledning når det gjelder legemiddelberedskap».

Med andre ord, det trengs mer presis kunnskap og oversikt over hvordan legemiddelmangel rammer i den enkelte kommune, og den enkelte pasient. Helsedirektoratet anbefaler videre at «et viktig bidrag til økt pasientsikkerhet er at den enkelte pasient og fastlege som er berørt av en legemiddelrelatert hendelse raskt får målrettet og pålitelig informasjon.»

Retningslinjer til fastlegene

Stoffskifteforbundet har i lengre tid jobbet for nasjonale faglige retningslinjer om stoffskiftesykdommer til fastlegene. Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe stilte spørsmål om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i Stortingets spørretime i vinter, men ble avvist. Det er derfor et viktig skritt i riktig retning at nasjonale faglige retningslinjer er spesifikt omtalt i legemiddelberedskapsrapporten fra Helsedirektoratet.

– Stoffskiftesykdom er for mange en kompleks sykdom, hvor det kan være utfordrende å finne både rett medisin og rett dosering. Nasjonale faglige retningslinjer vil derfor være et viktig verktøy for landets fastleger, slik at det oppnås best mulig individuelt tilpasset behandling, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Samarbeid om Arendalsuka

Stoffskifteforbundet vil fortsette med det politiske arbeidet for å få gjennomslag for konkrete tiltak som vil bidra til en økt pasientsikkerhet for alle med en stoffskiftesykdom. Et ledd i dette er samarbeidet med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka.

Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

Under paneldebatten tirsdag 13. august diskuterer Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet hvordan vi skal sikre legemiddelberedskapen i Norge.

– Legemiddelmangelen har lært oss hvor sårbar pasientsikkerheten er. Flere opplever tomme apotek eller kjenner på en usikkerhet når de skal hente sine medisiner. Vi mener derfor at flere leverandører av tilsvarende medisiner med samme virkestoff vil være et viktig tiltak for å redusere risikoen for ytterligere legemiddelmangel, og dermed øke pasientsikkerheten, sier Kjær.

LES ANDRE RELEVANTE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

Andre innlegg

– Viktige mangler i meldingen

Av Lasse Jangaas • 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .

Gjennombrudd for KI og diagnostisering av kreft

Av Lasse Jangaas • 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Se flere innlegg