Politisk gjennomslag i beredskapsrapport om legemiddelmangel

Martin Aasen Wright • 26. juni 2019

NASJONAL LEGEMIDDELBEREDSKAP: Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge den ferske beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. På bildet ser vi administrerende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog (t.v.) overrekke den grundige rapporten til helse- og omsorgsminister Bent Høie. FOTO: Stoffskifteforbundet

Stoffskifteforbundet fikk gjennomslag for pasientsikkerhet i den ferske rapporten om nasjonal legemiddelberedskap fra Helsedirektoratet. Nå fortsetter vi det viktige arbeidet med konkete tiltak mot legemiddelmangel.


Nasjonal legemiddelberedskap har endret seg drastisk siden den forrige rapporten i 2012, ifølge den nye beredskapsrapporten som Helsedirektoratet nylig la frem for Helse- og omsorgsdepartementet. Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge beredskapsrapporten.

Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt til rapporten, og vi fikk gjennomslag for økt pasientsikkerhet. I rapporten står det: «Stoffskifteforbundet påpeker at legemiddelberedskap må ses i sammenheng med faglige retningslinjer med klare anbefalinger til helsepersonell om hvordan forebygge og håndtere fremtidige mangelsituasjoner.»

Legemiddelberedskap i Norge

Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.
  • Den internasjonale forsyningskjeden, fra produsent til pasient, er komplisert og uoversiktlig.
  • Generika-medisiner, det vil si eldre medisiner med utgått patent, har lav inntjening og produseres derfor i lavkostland.
  • Få medisinlagre i Norge for å spare penger, og lagrene er i Norden eller i andre europeiske land.
  • Norsk politikk handler om å holde kostnadene nede.

Punktene over beskriver det store bildet av nåværende legemiddelmangelsituasjon. Rapporten kommer videre med konkrete tiltak som også gjelder primærhelsetjenesten (fastlegene og apotekene, red.anm.). Helsedirektoratet anbefaler at «primærhelsetjenestens beredskapslager […] tilpasses dagens mangelsituasjoner (…)» , og at det er et «stort behov for å bistå kommunene med råd og veiledning når det gjelder legemiddelberedskap».

Med andre ord, det trengs mer presis kunnskap og oversikt over hvordan legemiddelmangel rammer i den enkelte kommune, og den enkelte pasient. Helsedirektoratet anbefaler videre at «et viktig bidrag til økt pasientsikkerhet er at den enkelte pasient og fastlege som er berørt av en legemiddelrelatert hendelse raskt får målrettet og pålitelig informasjon.»

Retningslinjer til fastlegene

Stoffskifteforbundet har i lengre tid jobbet for nasjonale faglige retningslinjer om stoffskiftesykdommer til fastlegene. Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe stilte spørsmål om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i Stortingets spørretime i vinter, men ble avvist. Det er derfor et viktig skritt i riktig retning at nasjonale faglige retningslinjer er spesifikt omtalt i legemiddelberedskapsrapporten fra Helsedirektoratet.

– Stoffskiftesykdom er for mange en kompleks sykdom, hvor det kan være utfordrende å finne både rett medisin og rett dosering. Nasjonale faglige retningslinjer vil derfor være et viktig verktøy for landets fastleger, slik at det oppnås best mulig individuelt tilpasset behandling, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Samarbeid om Arendalsuka

Stoffskifteforbundet vil fortsette med det politiske arbeidet for å få gjennomslag for konkrete tiltak som vil bidra til en økt pasientsikkerhet for alle med en stoffskiftesykdom. Et ledd i dette er samarbeidet med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka.

Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

Under paneldebatten tirsdag 13. august diskuterer Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet hvordan vi skal sikre legemiddelberedskapen i Norge.

– Legemiddelmangelen har lært oss hvor sårbar pasientsikkerheten er. Flere opplever tomme apotek eller kjenner på en usikkerhet når de skal hente sine medisiner. Vi mener derfor at flere leverandører av tilsvarende medisiner med samme virkestoff vil være et viktig tiltak for å redusere risikoen for ytterligere legemiddelmangel, og dermed øke pasientsikkerheten, sier Kjær.

LES ANDRE RELEVANTE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst(Blogg, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Se flere innlegg