Ny forskning: Liothyronin fungerer som kroppens «varmeovn»

Vesa • 7. desember 2021

Tilførsel av Liothyronin (T3) bidrar til økt kroppstemperatur hos personer med lavt stoffskifte, viser signifikante resultater fra et forskningsprosjekt gjennomført på Aker sykehus.


I 2018 ønsket doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim å komme i kontakt med kvinner som har gått på Levaxin i over seks måneder, men fortsatt har vedvarende symptomer på dårlig regulert hypotyreose. 59 kvinner med hypotyreose som ikke responderte tilfredsstillende på Levaxin-behandling, har vært utgangspunktet for studien. Prosjektet har søkelys på både pasienters erfaringer og livskvalitet.

Første studie i sitt slag

Nå er de første resultatene fra forskningsprosjektet publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology. Prosjektet viser at Liothyronin (T3) er en viktig variabel i behandlingen av lavt stoffskifte, særlig for de pasienter som har frysing og kuldeintoleranse blant symptomene.

Dette er den første studien som spesifikt sammenligner effekten av Liotyronin (T3) versus Levaxin (T4) på hudtemperatur og aktivering av brunt fettvev vurdert ved infrarød termografi.

– Våre funn stemmer overens med hypotesen vår om at T3 reduserer tap av varme i kroppen betraktelig mer enn T4. Resultatene viser at pasienter med lavt stoffskifte har gode indikasjoner på at Liothyronin (T3) vil være effektivt på kroppstemperaturen, sier Betty Ann Bjerkreim, doktorgradstipendiat og lege ved OUS.

FORSKER PÅ HYPOTYREOSE: Betty Ann Bjerkreim er PhD-stipendiat og lege ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus. FOTO: Privat.

Kuldeintoleranse som symptom på hypotyreose

Når brunt fettvev stimuleres, frigjøres energi som varme. Brunt fett har mange T3-reseptorer. Resultatene fra forskningsprosjektet samsvarer med hypotesen om at tilførsel av T3 reduserer varmetap betraktelig mer enn T4. Forskerne observerte også en betydelig økning i kroppstemperatur under T3-behandling sammenlignet med T4-behandling. Dette støttes av bilderesultatene fra termografi, der det ser ut som at fettvevet aktiveres av T3 med den følge at de får høyere kroppstemperatur. I dette vevet har T3-behandlingen en annen effekt enn T4.

– Det betyr at pasienter som opplever kuldeintoleranse på T4, kanskje kan ha god effekt av å bruke T3. Pasientene med vedvarende kuldeintoleranse på Levaxin kan ha forbedring i symptomene på Liothyronin-behandling, sier Betty Ann Bjerkreim.

Stor betydning for behandlingen av lavt stoffskifte

Forskningsprosjektet viser med andre ord at T3 blir «varmeovnen» hvis man ikke klarer å konvertere T4 til T3. Derfor blir tilførselen av Liothyronin (T3) viktig for kroppen. Personer som går på T4 med lav kroppstemperatur og mye plager med frysing, vil muligens bli varmere fordi temperaturen i fettvevet stiger når de blir utsatt for kulde og T3.

Generalsekretær Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet mener forskningsresultatene er banebrytende og bør tas med i nye vurderinger om behandlingen av lavt stoffskifte. Spesielt i situasjoner der subjektive symptomer ikke samsvarer mellom objektive blodprøver.

– Resultatene fra dette forskningsprosjektet viser at Liothyronin (T3) har en stor betydning i behandlingen av lavt stoffskifte. Når T3-reseptorer aktiveres i kroppen, aktiveres også «varmeovnen». Dette utfordrer den tradisjonelle tankegangen om at T4 som oftest konverteres tilstrekkelig til T3. Kuldeintoleranse som symptom har ofte blitt underkommunisert, men nå må vi tenke på T3 som en viktig faktor i behandling av hypothyreose, nettopp fordi dette forskningsprosjektet har avdekket at T3 gir en signifikant økning i kroppstemperatur, sier han.

Forskningsprosjektet er støttet av Thyra-fondet.

– Det er gledelig å se at vår støtte gir banebrytende forskningsresultater, sier Kjær.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 1. september 2026
Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst:  At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.
Av Lasse Jangaas 24. august 2026
– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby
Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
Se flere innlegg