– Milde forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen kan forårsake alvorlige hjerteproblemer

Også lavt stoffskifte kan øke risikoen for hjertesykdom. En systematisk gjennomgang av 32 studier med 1,3 millioner deltakere avdekker forbindelser mellom skjoldbruskkjertelen og hjertet.

Det har lenge vært kjent at alvorlig tilfeller av for mye stoffskiftehormon i kroppen kan føre til hjertearytmi (uregelmessig hjerterytme), som i verste fall kan resultere i plutselig hjertedød.

Ny forståelse

Risikoen knyttet til mild hypertyreose eller hypotyreose (lavt stoffskifte) har imidlertid hittil vært dårligere forstått. En systematisk evaluering av 32 studier med 1,3 millioner deltakere viser at selv små avvik i skjoldbruskkjertelens funksjon kan øke risikoen for alvorlige kardiovaskulære sykdommer.

– Dette gir oss en ny forståelse av samspillet mellom skjoldbruskkjertelen og hjertet, og kan bane vei for personlig forebyggende behandling, sier førsteamanuensis Dr. Johannes Dietrich fra avdelingen for medisin ved St. Josef-sykehuset, Klinikk ved Ruhr Universitet Bochum, Tyskland (RUB).

Forskernes publiserte arbeid i tidsskriftet Frontiers in Cardiovascular Medicine er ikke helt fersk (fra 2022), men vi har ikke omtalt dette tidligere.

I studien samarbeidet hjerte- og hormonforskerne ved RUB med en klinisk forsker og hormonspesialist tilknyttet Tan Tock Seng Hospital, Nanyang Technological University’s Lee Kong Chian School of Medicine og Duke-NUS Medical School i Singapore.

Behandling av milde forstyrrelser

– Mens noen studier har vist at selv minimal økning av skjoldbruskkjertelhormoner, og til og med høye konsentrasjoner innenfor referanseområdet for friske personer, kan forutsi økt risiko for plutselig hjertedød, har andre studier ikke funnet en slik sammenheng, forklarer Johannes Dietrich.

Derfor har det inntil nylig vært usikkert hvordan milde forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen bør håndteres.

Gjennom en samlet statistisk evaluering med påfølgende meta-analyse av 32 studier fant forskerne at både subklinisk hypotyreose og subklinisk hypertyreose kan forutsi risikoen for kardiovaskulær dødelighet. Spesielt korrelerte serumkonsentrasjoner av det frie skjoldbruskkjertelhormonet T4 (fT4) direkte med sannsynligheten for hjertedød og andre alvorlige kardiovaskulære hendelser.

To ulike mønstre
– Resultatene tyder på at kardiovaskulær risiko øker kontinuerlig med fT4-konsentrasjonen, mens det eksisterer en kompleks u-formet risikokurve i forhold til konsentrasjonen av TSH, utdyper Johannes Dietrich.

Dette kan forklares med to ulike typer arytmi forårsaket av skjoldbruskkjertelen.

I én form sørger primær skjoldbruskkjertelsykdom for direkte konsentrasjonsøkning av skjoldbruskkjertelhormoner, og dermed kardiovaskulær risiko. I den andre formen øker genetiske faktorer, kronisk stress og psykisk belastning terskelnivået i det regulerende kretsløpet mellom hypofysen og skjoldbruskkjertelen, slik at en indirekte økning i fT4-konsentrasjonen også fremmer arytmi.

I forskningsartikkelen skriver forskerne:

«Både reduserte og forhøyede TSH-konsentrasjoner kan forutsi kardiovaskulær risiko, og denne sammenhengen gjelder også for TSH-nivåer innenfor referanseområdet. På samme måte signaliserer økte fT4-konsentrasjoner, inkludert høye nivåer innenfor referanseområdet, en dårligere prognose.»

Individuell forebygging og behandling
– Resultatene fra denne studien kan bane vei for en personlig tilpasset strategi for å forebygge hjerteproblemer, konkluderer forfatterne.

– Videre kan skjoldbruskkjertelfunksjonen fungere som en biomarkør for den spesifikke mekanismen som ligger til grunn hos pasienter med hjertearytmi, og bidra til å skreddersy individuelt optimaliserte medisineringsregimer.

I en annen tysk studie publisert i 2024, skriver forskerne også om sammenhengen mellom forhøyet nivå av fT4 og arytmi, men legger til:

«Dette synes imidlertid til å være mest relevant for pasienter med underliggende hjertesykdom.»

Også andre forskere maner til mer forskning på dette i tiden framover, for å kunne gi pasientene individuell oppfølging og behandling:

«Flere forskningsstudier har vist sammenhenger mellom nivåene av TSH og fT4 og betydelige kardiovaskulære hendelser. De patofysiologiske mekanismene bak disse komplekse sammenhengene er imidlertid dårlig definert. En systembasert tilnærming til forholdet mellom skjoldbruskkjertelens homeostase og kardiovaskulær sykdom kan bane vei for nye forskningsområder og en mer individuell strategi for håndtering av personer med kardiovaskulær risiko.»


Andre innlegg

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.

Starten på noe stort

Av Lasse Jangaas • 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige

Stort flertall foretrekker kombibehandling

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg