En av tre apotekkunder bekymret for legemiddelmangel

BEKYMRING: 31 prosent av alle apotekkunder i Norge er bekymret for at de ikke skal få de reseptbelagte legemidlene de trenger, ifølge Apotekforeningen. Tilsvarende undersøkelse blant våre medlemmer tilsier 26 prosent. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

31 prosent av alle apotekkunder i Norge er bekymret for at de ikke skal få de reseptbelagte legemidlene de trenger, ifølge Apotekforeningen. Tilsvarende undersøkelse blant våre medlemmer tilsier 26 prosent.

I undersøkelsen spør Apotekforeningen i hvilken grad folk bekymrer seg for at det ikke skal være mulig å skaffe de legemidlene de trenger. Blant dem som bruker reseptlegemidler fast, er det 37 prosent som bekymrer seg, mens det er 23 prosent av de som ikke bruker legemidler fast som bekymrer seg. Sett under ett oppgir 31 prosent at de er bekymret, skriver Apotekforeningen på sine nettsider.

Det tilsvarer rundt 37.000 kunder, ifølge Apotekforeningen.

– Det er ikke så rart at de som trenger medisinene sine mest er mest bekymret. I de fleste tilfellene klarer apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt, men et økende omfang av mangler og mye medieomtale har nok gjort mange bekymret, sier administrerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund.

En kartlegging gjennomført tidligere i år av Apotekforeningen, viser at apotekene ikke finner fullgode alternativer for kunden i opp mot 500.000 tilfeller årlig på grunn av legemiddelmangel.

26 prosent stoffskiftesyke rammes

Legemiddelberedskapen i Norge har endret seg drastisk de siste årene, ifølge Nasjonal rapport om legemiddelberedskap som administrerende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog overrakte Helse- og omsorgsdepartementet ved helse- og omsorgsminister Bent Høie i juni. Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge beredskapsrapporten.

I vår egen medlemsundersøkelse svarer medlemmene på hvilke direkte følger sykdommen har. Totalt oppgir 26 prosent at de er berørt av legemiddelmangel:

7 prosent oppgir at de ikke fikk en erstatningsmedisin og måtte gå tomhendt hjem fra apoteket.
9 prosent svarer at de har fått en erstatningsmedisin.
10 prosent svarer at de fikk en medisin med en annen styrke enn det de pleier å bruke.
77 prosent fikk den medisinen de skulle.

Basert på vår medlemsundersøkelse innebærer dette at rundt 62.000 stoffskiftesyke kan være rammet av den gjentakende legemiddelmangel de siste årene. Medlemsundersøkelsen ble sendt ut til 6.000 medlemmer, hvorav 3.000 besvarte, og var ferdigstilt oktober 2019.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

41 prosent midlertidig ufør eller langtidssykmeldt etter stoffskiftesykdom

Andre innlegg

Oda ble kritisk stoffskiftesyk etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026

– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)