Diagnosen som kan ramme alle

Stoffskiftesykdom treffer mennesker i alle samfunnslag

Stoffskiftesykdom rammer vilkårlig, og også artister, skuespillere og toppolitikere får diagnosen. Her er noen kjente personers opplevelser.


Å være rik og berømt er selvfølgelig ingen garanti mot å få en stoffskiftediagnose. Spør bare Oprah Winfrey. Den amerikanske talkshowdronningen og skuespilleren er kanskje den mest kjente personen med Hashimotos sykdom.


Fra høyt til lavt stoffskifte

Hun fortalte første gang omsykdommen i 2007.

–Kroppen min vendte seg mot meg. Først hypertyreose, som økte stoffskiftet mitt og gjorde at jeg ikke kunne sove på flere dager. De fleste går ned i vekt, mengjorde ikke jeg. Deretter hypotyreose, som senket stoffskiftet mitt og gjorde at jeg ville sove hele tiden. De fleste går opp i vekt, og det gjorde jeg. Ni kilo, skrev hun i en artikkel i O, The Oprah magazine.

Winfrey lengtet etter balanse.

–Jeg var desperat etter å være et sted midt mellom hyper og hypo – der jeg åpenbart hadde vært hele livet uten å verdsette det,fordi jeg ikke visste bedre. Vi trenger ofte en feilfunksjon for å sette pris på alt som fungerer.

VILLE BLI PRESIDENT:  Hillary Clinton under sin presidentkampanje i 2016. Det var dette året det ble offentlig kjent at hun tok medisiner mot lavt stoffskifte. Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons CC-BY-SA-3.0



Tidligere utenriksminister, senator og presidentkandidat i USA, Hillary Clinton, har også slitt med lavt stoffskifte.

I forbindelse med presidentkampanjen hennes i 2016 ble det offentlig kjent at hun tokstoffskiftehormonet Armour Thyroid.

Det ble opplyst at helsetilstanden hennes var godt kontrollert med denne behandlingen, og at hypotyreosen ikke hadde noen betydelig påvirkning på hennes generelle helse eller evne til å utføre sine plikter.

I samme valgkamp (2016) slet også en av de andre presidentkandidatene med stoffskiftesykdom. Bernie Sanders  offentliggjorde et brev fra legen sin som avslørte at han slet med lavt stoffskifte.


Supermodell med Hashimotos

Supermodellen Gigi Hadid fikk påvist Hashimotos sykdom i 2014 og har vært åpen om sykdommen.

I sosiale medier to år senere slo hun hardt tilbake mot dem som har kritisert kroppen og vekten hennes.

Andre kjente kvinner som har slitt med lavt stoffskifte, er skuespillerne Kim Cattrall  og Zoë Saldaña, kjent fra henholdsvis «Sex og singelliv» og «Avatar»-filmene.

Atter andre kjente kvinner med lavt stoffskifte:

Sofia Vergara:  Skuespilleren, kjent fra blant annet «Modern Family», fikk lavt stoffskifte etter å ha blitt behandlet for skjoldkjertelkreft.

Kelly Clarkson: Den amerikanske Idol-vinneren, sangeren og låtskriveren fortalte offentlig at hun har Hashimotos i 2018.


FOTBALLSTORHET: Den tidligere storscoreren Ronaldo fikk påvist lavt stoffskifte mens han ennå spilte på topp. Foto: Wikimedia Commons CC-BY-2.0


Også kjente menn

Den brasilianske fotballspilleren Ronaldo Nazário, best kjent som Ronaldo, regnes som en av tidenes beste fotballspillere. Da han nærmet seg slutten av karrieren, fikk han trøbbel med vekten, noe som påvirket hans fysiske form og prestasjoner.

Årsaken viste seg å være lavt stoffskifte.

–Jeg kjemper fremdeles en stor kamp mot hypotyreosen min, sa Ronaldo til VG i 2018.

Rapperen og produsenten Missy Elliott ble diagnostisert med Graves' sykdom tilbake i 2008, men fortalte ikke åpent sykdommen før tre år senere. Utstående øyne og hårtap er noen av symptomene rapstjernen har måttet takle.

Den britiske skuespilleren Maggie Smith, kjent fra «Harry Potter» og «Downton Abbey», har også hatt Graves'.

Det samme har den amerikanske OL-vinneren Gail Devers.

At et ektepar rammes av Graves', er kanskje ikke så vanlig, men det var tilfelle for den tidligere amerikanske presidenten George H.W. Bush og hans kone Barbara.

Rockestjernen Rod Stewart ble i 2003 operert etter at legene hadde oppdaget en kreftsvulst på skjoldkjertelen hans tre år tidligere. Stewart mistet midlertidig stemmen, noe som var en skremmende opplevelse for ham. Som kjent fortsatte artisten sin musikkarriere og returnerte tilscenen etter behandlingen.

Sangeren Linda Ronstadt skrev i biografien sin at hun ble diagnostisert med Hashimotosi 1997, men fortsatte karrieren fram til 2009, da hun ble rammet av Parkinson.


Kilder: Women's Health Mag, Hello Magazine, CNN, VG, Nettavisen, The Oprah magazine

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg
Share by: