62.000 stoffskiftesyke kan være rammet av legemiddelmangel

PASIENTENES TALSPERSON: – Ved å spre risikoen med flere medisiner og flere terapeutiske løsninger, vil vi redusere sårbarheten for en så stor pasientgruppe, mener generalsekretær Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet. På bildet ser vi Kjær under et legemiddelmangelseminar hos Norges Farmaceutiske Forening før sommeren. FOTO: Martin Aasen Wright

Stoffskifteforbundet vil i en paneldebatt om legemiddelberedskap under Farmasidagene 2019 i Oslo presentere konkrete tiltak som vil bidra til å øke pasientsikkerheten. Våre undersøkelser viser at 62.000 stoffskiftesyke kan være rammet av gjentakende legemiddelmangel.


Som eneste pasientorganisasjon deltar Stoffskifteforbundet på Farmasidagene 2019 på Ullevål stadion i Oslo. Tema for konferansen som arrangeres av Norsk Farmasøytisk Selskap, er hvordan samhandling i helsevesenet og farmasøyters bidrag kan være til pasientens beste.

Fredag stiller Stoffskifteforbundet ved generalsekretær Eddy Kjær i en paneldebatt om legemiddelmangel. Stoffskifteforbundet er opptatt av å foreslå tiltak som hjelper pasienten.

– Vi har nulltoleranse for legemiddelmangel. Pasientene skal oppleve en trygghet i hverdagen, sier Eddy Kjær før konferansen.

26 prosent stoffskiftesyke rammes

Legemiddelberedskapen i Norge har endret seg drastisk de siste årene, ifølge Nasjonal rapport om legemiddelberedskap som administrerende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog overrakte Helse- og omsorgsdepartementet ved helse- og omsorgsminister Bent Høie i juni. Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge beredskapsrapporten.

Stoffskifteforbundet bidro som eneste pasientorganisasjon til rapporten, og har siden fulgt opp med møte med statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H).

I en helt fersk medlemsundersøkelse svarer våre medlemmer på hvilke direkte følger sykdommen har. Totalt oppgir 26 prosent at de er berørt av legemiddelmangel:

  • 7 prosent oppgir at de ikke fikk en erstatningsmedisin og måtte gå tomhendt hjem fra apoteket.
  • 9 prosent svarer at de har fått en erstatningsmedisin.
  • 10 prosent svarer at de fikk en medisin med en annen styrke enn det de pleier å bruke.
  • 77 prosent fikk den medisinen de skulle.

Basert på vår medlemsundersøkelse innebærer dette at rundt 62.000 stoffskiftesyke kan være rammet av den gjentakende legemiddelmangel de siste årene. Medlemsundersøkelsen ble sendt ut til 6.000 medlemmer, hvorav 3.000 besvarte, og var ferdigstilt oktober 2019.

Rett medisin til rett pasient

Stoffskiftesykdommer er en autoimmun, kronisk sykdom som rammer totalt 236.000 nordmenn, ifølge Reseptregisteret. Det er en økning på 61 prosent siden 2004. Lavt stoffskifte er den mest utbredte (212.000), en økning på 51 prosent, og som i anslagsvis 50.000 tilfeller gir betydelig redusert livskvalitet, i verste tilfelle dødelig.

Takeda dominerer som leverandør av Levaxin og Liothyronin som er standard behandling av lavt stoffskifte, i såpass stor grad at det i praksis er et monopol. Siden 2016 har det vært gjentakende mangel på begge medisiner.

Ifølge Apotekforeningens rapport om legemiddelmangel som kom tidligere i år, er særlig generika-medisiner som Levaxin og Liothyronin utsatt for mangel. Dette er medisiner med utgått patent som er billige og som ikke er med i bytteordningen for medisiner.

Stoffskifteforbundet mener derfor at:

  • Monopolsituasjonen truer pasientsikkerheten, og for å øke pasientsikkerheten trenger vi flere leverandører av generisk byttbare medisiner og et større utvalg av medisiner (flere terapeutiske løsninger). En reell variasjon på medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten.
  • Det er et paradoks at det ikke eksisterer et normerende dokument for behandling tilsvarende faglige retningslinjer eller pakkeforløp for en av de mest utbredte sykdommene i Norge. Pasientene får ofte ikke god nok behandling og legene får ikke de nødvendige verktøy for å gi denne pasientgruppen best mulig, individuelt tilpasset behandling.

– Ved å spre risikoen med flere medisiner og flere terapeutiske løsninger, vil vi redusere sårbarheten for en så stor pasientgruppe, forklarer Kjær.

Norsk Farmasøytisk Selskap arbeider for å fremme farmasøytisk kompetanse, og arrangerer blant annet Farmasidagene hvert år. Diskusjonsleder for debatten om legemiddelmangel er Rønnaug Larsen, leder av Norges Farmaceutiske Forening.

Foruten Eddy Kjær deltar Kirsten Hjelle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Anne Markestad, rådgiver ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret), Erling Ulltveit, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI), Kurt Haga, salgs- og driftsdirektør i Vitusapotek/NMD, og Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Medisinmangel truer pasientsikkerheten(kronikk, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Kristine Lone • 18. november 2026
Lørdag 13. mars 2027 inviterer Stoffskifteforbundet Vestfold lokallag til en inspirerende temasamling på Thon Hotel Horten. Bli med på en dag fylt med faglig påfyll, nyttig kunnskap og fellesskap når lokallaget markerer sitt 30-årsjubileum
Av Lasse Jangaas • 16. november 2026
I et kontrollert forsøk med 26 friske voksne fant forskere at eksponering for trafikkstøy førte til små, men målbare økninger i TSH, fritt T4 og fritt T3. Studien gir ny kunnskap om kroppens reaksjoner på støy, men sier ikke om eksponeringen kan påvirke risikoen for stoffskiftesykdom. Trafikkstøy er tidligere satt i sammenheng med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Hvordan støy påvirker reguleringen av stoffskiftehormonene, er imidlertid lite undersøkt. I en ny kinesisk studie , publisert i Journal of Translational Medicine, undersøkte forskere hvordan trafikkstøy påvirket hormonnivåer og andre fysiologiske reaksjoner hos 26 friske voksne. Deltakerne gjennomførte tre forsøksdøgn i et kontrollert miljø: ett med relativt lite støy, ett med 14 timers trafikkstøy og ett der trafikkstøyen ble blandet med naturlyder. Lydnivået under støyeksponeringen var rundt 76 desibel. Fant endringer i stoffskiftehormonene Forskerne fant at trafikkstøyen førte til en gjennomsnittlig økning i TSH på 0,26 mIU/L, fritt T4 på 0,94 pmol/L og fritt T3 på 0,42 pmol/L, sammenlignet med forsøksdøgnet med lite støy. Forskjellene var statistisk signifikante. Forskerne registrerte også økt puls, diastolisk blodtrykk, blodsukker og insulin. Da trafikkstøyen ble blandet med naturlyder, var økningene i fritt T4 og fritt T3 mindre. Naturlydene dempet imidlertid ikke alle de fysiologiske reaksjonene på støy. Betydningen er foreløpig usikker Studien tyder på at trafikkstøy kan påvirke reguleringen av stoffskiftehormonene på kort sikt, men forskerne understreker at det er behov for mer forskning. Studien omfattet dessuten få deltakere, alle var friske, og støyeksponeringen var kortvarig. Det er derfor ikke kjent om tilsvarende hormonendringer oppstår ved langvarig eksponering, eller om de har noen klinisk betydning. Funnene gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at trafikkstøy øker risikoen for å utvikle stoffskiftesykdom. Kilde: Bao R. mfl. (2026). Neuroendocrine and cardiometabolic responses to acute traffic noise and natural-sound masking in healthy adults: a randomized crossover trial. Journal of Translational Medicine.
Av Kristine Lone • 12. november 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg