– Det handler både om solidaritet overfor de som ikke har så god effekt av medisiner og at vi står sterkere jo flere medlemmer vi er. Vi vet jo dessuten at ting kan endre seg i løpet av livet, og jeg har ingen garanti for at medisinene vil ha like god effekt bestandig. Jeg har allerede justert medisineringen underveis, sier Christina, som både er medlem i Stoffskifteforbundet og sitter i styret i lokallaget sitt.

Ville vite mer

Selv fikk hun diagnosen i midten av 20-årene.

– Grunnen til at jeg meldte meg inn Stoffskifteforbundet da var at jeg ville lære og forstå mer om stoffskiftesykdom. Spesielt ville jeg lære mer om stoffskiftesykdom og trening. Det siste vet vi jo for lite om fortsatt, sier hun.

Til tross for jobb og mange treningstimer hver uke, engasjerer hun seg for medsøstre og -brødre som er rammet av stoffskiftesykdom, både ved å være medlem – og ved vervet som vara til styret i Stoffskifteforbundets lokallag hjemme i Rogaland.

Trodde det var kyssesyke

På mange måter takker hun treningen og idretten for at hun ble diagnostisert. Hun kjente på at alt ikke var som det pleide når hun trente og forsto at noe var galt i kroppen.

– Når man trener mye, blir man ganske god på å kjenne når noe ikke stemmer helt. Heldigvis kjente jeg en lege som også hadde bakgrunn fra friidrett, og han sørget for at jeg fikk tatt noen blodprøver. Jeg tenkte at jeg antakelig hadde fått kyssesyke, men blodprøvene viste at jeg hadde lavt stoffskifte, forteller Christina.

– Da ble jeg henvist til en endokrinolog, og jeg fikk medisiner som virket ganske fort.

Passiv fastlege

Betegnende nok forteller 34-åringen at fastlegen hennes ikke hadde reagert på plagene hennes tidligere.

– Jeg tok kontakt med fastlegen min etter at jeg hadde fått diagnosen, og han sa at han hadde sett på prøver jeg hadde tatt tidligere at ting ikke var helt som de skulle. Men han gjorde ikke noe med det. Det er jo noe som dessverre går igjen hos mange med stoffskiftesykdom, at de ikke har blitt tatt på alvor hos fastlegen.

Imponerende aktiv

34-åringen fra Sandnes har litt av en merittliste innenfor friidretten. I slutten av september i fjor løp hun halvmaraton i København på 1t 19min (!), før hun helga etterpå løp

gateløpet PB-milå i Randaberg på lørdagen – og dagen etter gjennomførte både 5-kilometer og 10-kilometer under Gjesdalsmilå. Med 25 minutter mellom målgang på den første og start på den andre…

Christina Toogood var ikke snauere enn at hun vant begge distansene hun stilte i den søndagen – og knuste løyperekorden på 10km med 28 sekunder.

– Viktig med fysisk aktivitet

– Vi vet jo at fysisk aktivitet har en positiv effekt på mange sykdommer og på helsa generelt. Også mentalt gjør det godt når man er i aktivitet, og man trenger overhodet ikke trene 10 økter i uka, som meg, for at det skal ha god effekt, sier hun.

Christina Toogood er utdannet gymlærer og har en mastergrad innenfor idrett.

– Fysisk aktivitet er bra for både kropp og hode, også for oss som har stoffskiftesykdom. Bare det å takle at man er syk kan være tøft mentalt, og for de som kan, vil fysisk aktivitet gjøre godt.

Det kan trygt sies at hun løper for en god sak: Helsa.

Nr. 4 i NM

Etter å ha vært svært aktiv innenfor idretten i mange år, tenker hun nå på å trappe ned.

Foreløpig kan hun se tilbake på mange gode opplevelser – og ikke minst imponerende resultater – i løpet av karrieren:

I fjor ble hun nummer 4 på 1500-meteren under det nordiske mesterskapet Nordic Indoor Match i Sverige, og kom inn som nummer 11 under Bislet Games samme år. I 2021 tok hun en meget sterk 5. plass under NM på 1500-meter, mens hun ble nummer 4 på 3000-meteren under innendørs-NM i 2022.

– Jeg har tenkt på å gi meg, men neste år er det jo NM i Sandnes, på hjemmebane. Der vil jeg være med, smiler hun.