– Vi står sterkere når vi er mange

17. november 2023

Christina Toogood løper 12-13 mil i uka og er trolig Stoffskifteforbundets sprekeste medlem. Men selv om hun lever et godt liv ved hjelp av medisiner, synes hun det er viktig å engasjere seg for andre som ikke er like heldige.


– Det handler både om solidaritet overfor de som ikke har så god effekt av medisiner og at vi står sterkere jo flere medlemmer vi er. Vi vet jo dessuten at ting kan endre seg i løpet av livet, og jeg har ingen garanti for at medisinene vil ha like god effekt bestandig. Jeg har allerede justert medisineringen underveis, sier Christina, som både er medlem i Stoffskifteforbundet og sitter i styret i lokallaget sitt.

Christina Toogood. Foto: Privat

Ville vite mer

Selv fikk hun diagnosen i midten av 20-årene.

– Grunnen til at jeg meldte meg inn Stoffskifteforbundet da var at jeg ville lære og forstå mer om stoffskiftesykdom. Spesielt ville jeg lære mer om stoffskiftesykdom og trening. Det siste vet vi jo for lite om fortsatt, sier hun.

Til tross for jobb og mange treningstimer hver uke, engasjerer hun seg for medsøstre og -brødre som er rammet av stoffskiftesykdom, både ved å være medlem – og ved vervet som vara til styret i Stoffskifteforbundets lokallag hjemme i Rogaland.

Trodde det var kyssesyke

På mange måter takker hun treningen og idretten for at hun ble diagnostisert. Hun kjente på at alt ikke var som det pleide når hun trente og forsto at noe var galt i kroppen.

– Når man trener mye, blir man ganske god på å kjenne når noe ikke stemmer helt. Heldigvis kjente jeg en lege som også hadde bakgrunn fra friidrett, og han sørget for at jeg fikk tatt noen blodprøver. Jeg tenkte at jeg antakelig hadde fått kyssesyke, men blodprøvene viste at jeg hadde lavt stoffskifte, forteller Christina.

– Da ble jeg henvist til en endokrinolog, og jeg fikk medisiner som virket ganske fort.

Passiv fastlege

Betegnende nok forteller 34-åringen at fastlegen hennes ikke hadde reagert på plagene hennes tidligere.

– Jeg tok kontakt med fastlegen min etter at jeg hadde fått diagnosen, og han sa at han hadde sett på prøver jeg hadde tatt tidligere at ting ikke var helt som de skulle. Men han gjorde ikke noe med det. Det er jo noe som dessverre går igjen hos mange med stoffskiftesykdom, at de ikke har blitt tatt på alvor hos fastlegen.

Imponerende aktiv

Christina Toogood i fronten av feltet, som hun ofte er. Foto: Samuel Hafsahl

34-åringen fra Sandnes har litt av en merittliste innenfor friidretten. I slutten av september i fjor løp hun halvmaraton i København på 1t 19min (!), før hun helga etterpå løp

gateløpet PB-milå i Randaberg på lørdagen – og dagen etter gjennomførte både 5-kilometer og 10-kilometer under Gjesdalsmilå. Med 25 minutter mellom målgang på den første og start på den andre…

Christina Toogood var ikke snauere enn at hun vant begge distansene hun stilte i den søndagen – og knuste løyperekorden på 10km med 28 sekunder.

– Viktig med fysisk aktivitet

– Vi vet jo at fysisk aktivitet har en positiv effekt på mange sykdommer og på helsa generelt. Også mentalt gjør det godt når man er i aktivitet, og man trenger overhodet ikke trene 10 økter i uka, som meg, for at det skal ha god effekt, sier hun.

Christina Toogood er utdannet gymlærer og har en mastergrad innenfor idrett.

– Fysisk aktivitet er bra for både kropp og hode, også for oss som har stoffskiftesykdom. Bare det å takle at man er syk kan være tøft mentalt, og for de som kan, vil fysisk aktivitet gjøre godt.

Det kan trygt sies at hun løper for en god sak: Helsa.

Nr. 4 i NM

Etter å ha vært svært aktiv innenfor idretten i mange år, tenker hun nå på å trappe ned.

Foreløpig kan hun se tilbake på mange gode opplevelser – og ikke minst imponerende resultater – i løpet av karrieren:

I fjor ble hun nummer 4 på 1500-meteren under det nordiske mesterskapet Nordic Indoor Match i Sverige, og kom inn som nummer 11 under Bislet Games samme år. I 2021 tok hun en meget sterk 5. plass under NM på 1500-meter, mens hun ble nummer 4 på 3000-meteren under innendørs-NM i 2022.

– Jeg har tenkt på å gi meg, men neste år er det jo NM i Sandnes, på hjemmebane. Der vil jeg være med, smiler hun.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 23. februar 2026
En fersk og banebrytende studie viser at gravide som vaksineres mot Covid-19 – og spesielt de som får booster-dose – reduserer risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning. Beskyttelsen er enda større for de som fra før har en stoffskiftesykdom. Et stort forskerteam i The INTERCOVID Consortium har analysert data fra 6527 pasienter i 18 land i USA, Sør-Amerika, Europa, Afrika og Asia i perioden 2020 til 2022, og sammenliknet vaksinerte og ikke-vaksinerte personer. Oppsiktsvekkende resultater Resultatene er oppsiktsvekkende : Infeksjon av Covid-19 under svangerskap ble koblet til en 45 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning, et tall som steg til 78 prosent blant uvaksinerte kvinner. Vaksinasjon med booster-dose reduserte risikoen for svangerskapsforgiftning med 33 prosent. Stoffskiftesykdom Fordelene var enda tydeligere for kvinner som allerede hadde diagnoser som stoffskiftesykdom, diabetes og andre endokrine sykdommer. For disse var den reduserte risikoen på 42 prosent dersom de fikk en booster-dose. «Våre resultater støtter viktigheten av å styrke Covid-vaksinasjonsprogrammer gjennom svangerskap, spesielt booster-doser, og å sikre at gravide over hele verden har lik tilgang til vaksiner», uttalte medforfatter og amanuensis Jagjit S. Teji ved Northwestern University Feinberg School of Medicine. «Vi tilbyr evidens fra den første store studien som påpeker at Covid-vaksine kan beskytte mot en av de mest alvorlige svangerskapskomplikasjonene.» Fordelen ved vaksinering I tillegg til effekten på svangerskapsforgiftning, viste studien at vaksinerte kvinner også hadde lavere tall for premature fødsler, komplikasjoner og skader på mor og foster/barn og dødelighet. «Disse resultatene går lengre enn de tidligere kjente fordelene med Covid-19 vaksinering under graviditet. Vi har nå evidens som viser at vaksinasjon under graviditet kan påvirke signalveier som er involvert i utviklingen av svangerskapsforgiftning, og som antyder en større immunologisk eller vaskulær fordel ved vaksinering,» sier medforfatter professor José Villar ved Universitetet i Oxford. Ukjent årsak Svangerskapsforgiftning oppstår i 3-8 prosent av svangerskap verden over, avhengig av risikofaktorer, og er en av de største årsakene til sykdom/skade og dødelighet blant gravide og fostre/barn. Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente, men betennelse og vaskulær dysfunksjon er kjente bidragsytere, mekanismer som overlapper med Covid-19 infeksjon. Covid-risiko En stor studie fra 2023 , der mange av de samme forskerne var involvert, viste at Covid-19 under graviditet – i tiden da Omicron var den ledende Covid-varianten – kunne kobles til økt risiko for alvorlig sykdom/skade og dødelighet hos kvinnene, spesielt blant uvaksinerte. Kvinner som var vaksinerte, gjerne med booster-dose, hadde en redusert risiko for alvorlige symptomer, komplikasjoner og død.
Av Lasse Jangaas 17. februar 2026
– mot kroppen og systemet
Av Lasse Jangaas 9. februar 2026
– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge. Tekst og foto: Lasse Jangås Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3). – Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden. Vil finne ut hvorfor Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. – At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det. – Unødvendig skepsis Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv. Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren». – Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim. – Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg