– Vi står sterkere når vi er mange

17. november 2023

Christina Toogood løper 12-13 mil i uka og er trolig Stoffskifteforbundets sprekeste medlem. Men selv om hun lever et godt liv ved hjelp av medisiner, synes hun det er viktig å engasjere seg for andre som ikke er like heldige.


– Det handler både om solidaritet overfor de som ikke har så god effekt av medisiner og at vi står sterkere jo flere medlemmer vi er. Vi vet jo dessuten at ting kan endre seg i løpet av livet, og jeg har ingen garanti for at medisinene vil ha like god effekt bestandig. Jeg har allerede justert medisineringen underveis, sier Christina, som både er medlem i Stoffskifteforbundet og sitter i styret i lokallaget sitt.

Christina Toogood. Foto: Privat

Ville vite mer

Selv fikk hun diagnosen i midten av 20-årene.

– Grunnen til at jeg meldte meg inn Stoffskifteforbundet da var at jeg ville lære og forstå mer om stoffskiftesykdom. Spesielt ville jeg lære mer om stoffskiftesykdom og trening. Det siste vet vi jo for lite om fortsatt, sier hun.

Til tross for jobb og mange treningstimer hver uke, engasjerer hun seg for medsøstre og -brødre som er rammet av stoffskiftesykdom, både ved å være medlem – og ved vervet som vara til styret i Stoffskifteforbundets lokallag hjemme i Rogaland.

Trodde det var kyssesyke

På mange måter takker hun treningen og idretten for at hun ble diagnostisert. Hun kjente på at alt ikke var som det pleide når hun trente og forsto at noe var galt i kroppen.

– Når man trener mye, blir man ganske god på å kjenne når noe ikke stemmer helt. Heldigvis kjente jeg en lege som også hadde bakgrunn fra friidrett, og han sørget for at jeg fikk tatt noen blodprøver. Jeg tenkte at jeg antakelig hadde fått kyssesyke, men blodprøvene viste at jeg hadde lavt stoffskifte, forteller Christina.

– Da ble jeg henvist til en endokrinolog, og jeg fikk medisiner som virket ganske fort.

Passiv fastlege

Betegnende nok forteller 34-åringen at fastlegen hennes ikke hadde reagert på plagene hennes tidligere.

– Jeg tok kontakt med fastlegen min etter at jeg hadde fått diagnosen, og han sa at han hadde sett på prøver jeg hadde tatt tidligere at ting ikke var helt som de skulle. Men han gjorde ikke noe med det. Det er jo noe som dessverre går igjen hos mange med stoffskiftesykdom, at de ikke har blitt tatt på alvor hos fastlegen.

Imponerende aktiv

Christina Toogood i fronten av feltet, som hun ofte er. Foto: Samuel Hafsahl

34-åringen fra Sandnes har litt av en merittliste innenfor friidretten. I slutten av september i fjor løp hun halvmaraton i København på 1t 19min (!), før hun helga etterpå løp

gateløpet PB-milå i Randaberg på lørdagen – og dagen etter gjennomførte både 5-kilometer og 10-kilometer under Gjesdalsmilå. Med 25 minutter mellom målgang på den første og start på den andre…

Christina Toogood var ikke snauere enn at hun vant begge distansene hun stilte i den søndagen – og knuste løyperekorden på 10km med 28 sekunder.

– Viktig med fysisk aktivitet

– Vi vet jo at fysisk aktivitet har en positiv effekt på mange sykdommer og på helsa generelt. Også mentalt gjør det godt når man er i aktivitet, og man trenger overhodet ikke trene 10 økter i uka, som meg, for at det skal ha god effekt, sier hun.

Christina Toogood er utdannet gymlærer og har en mastergrad innenfor idrett.

– Fysisk aktivitet er bra for både kropp og hode, også for oss som har stoffskiftesykdom. Bare det å takle at man er syk kan være tøft mentalt, og for de som kan, vil fysisk aktivitet gjøre godt.

Det kan trygt sies at hun løper for en god sak: Helsa.

Nr. 4 i NM

Etter å ha vært svært aktiv innenfor idretten i mange år, tenker hun nå på å trappe ned.

Foreløpig kan hun se tilbake på mange gode opplevelser – og ikke minst imponerende resultater – i løpet av karrieren:

I fjor ble hun nummer 4 på 1500-meteren under det nordiske mesterskapet Nordic Indoor Match i Sverige, og kom inn som nummer 11 under Bislet Games samme år. I 2021 tok hun en meget sterk 5. plass under NM på 1500-meter, mens hun ble nummer 4 på 3000-meteren under innendørs-NM i 2022.

– Jeg har tenkt på å gi meg, men neste år er det jo NM i Sandnes, på hjemmebane. Der vil jeg være med, smiler hun.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 3. februar 2026
I en randomisert klinisk studie fra Iran har forskere sett på effekten av kombinasjonsbehandling med LT4 og SRT3 (slow release T3) for mennesker med lavt stoffskifte, med lovende resultater. – Den nye kombinasjonen av SRT3- og LT4-behandling førte til en betydelig økning i serum-T3 og i forholdet mellom T3 og fT4 hos pasienter med hypotyreose, sammenlignet med pasienter som fikk LT4-monoterapi, skriver forskerne i sin artikkel . Forskjell på T3 Utgangspunktet for studien var at en del pasienter ikke føler at de blir friske nok av ren T4-behandling (f.eks. Levaxin), og at man i stedet for å prøve kombinasjonsbehandling med T4 og vanlig T3 (liotyronin), ville undersøke hvordan en gruppe pasienter reagerte på såkalt «slow release T3», altså T3 med langsom frigjøring. Utfordringen med vanlig T3 er at den har kort halveringstid og gir svingninger i blodverdinivåene gjennom døgnet. Slow release T3 frigjør hormonet mer gradvis. Lovende resultater En gruppe pasienter fikk 15 mikrogram SRT3 og 75 mikrogram T4 daglig, mens kontrollgruppen fikk 100 mikrogram T4 daglig. Etter åtte uker viste kombinasjonsgruppen at de fikk økt T3 i blodet, redusert TSH og et T3/T4-forhold (ratio) tilsvarende friske personer. Liten studie Funnene omtales som lovende, men det er grunn til å understreke at studien er liten. Totalt ble 32 kvinner med hypotyreose undersøkt, halvparten i «kombinasjonsgruppen» og halvparten i «standardgruppen». Studien målte dessuten bare laboratorieverdier, mens symptomer og livskvalitet ikke ble undersøkt. Pasientene er heller ikke fulgt opp over tid. Det er imidlertid verdt å merke seg at de samme forskerne nå er i gang med en større studie med lenger oppfølgingstid. Slow release T3 Produksjon av SRT3 er relativt ny og under utvikling. Flere produsenter jobber nå intenst med å lage SRT3 som har best mulig effekt på mennesker. I 2024 konkluderte en av verdens fremste eksperter på kombinasjonsbehandling, Antonio Bianco, med følgende i en forskningsartikkel : – Behandling av pasienter med hypotyreose med LT4 gjenoppretter ikke normal tyreoideahormonbalanse. Selv om dette ikke ser ut til å være et problem for de fleste pasienter, har omtrent 10–20 % av pasientene ikke full nytte av LT4-behandling alene, og disse kan få bedring ved kombinasjonsbehandling med LT4 og LT3. Mer enn 20 prospektive randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet LT4+LT3 med LT4 alene, har vist at kombinasjonsbehandlingen er både trygg og effektiv. Sikkerheten er også bekreftet i retrospektive analyser på befolkningsnivå. Farmasøytiske selskaper arbeider nå, etter faglige retningslinjer, med å utvikle langtidsvirkende sammensetninger av LT3, samt nye strategier for å forsterke T3-signalering på en vevsspesifikk måte. Det er også utviklet thyreoidea-organoider som enkelt kan transplanteres, og som er i stand til å gjenopprette tyreoideahormonnivåer hos mus som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen.
Av Lasse Jangaas 26. januar 2026
Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom». Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk. Tekst og foto: Lasse Jangås – Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt. For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner. Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen. Tapte livsverket Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo. – Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han. De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre. – I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger. Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper. – Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen. – Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Av Kristine Lone 19. januar 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg