Trude Mostue sliter med lavt stoffskifte

Martin Aasen Wright • 6. mars 2019

Veterinær Trude Mostue, som denne vinteren har vært aktuell i «Farmen kjendis» på TV 2, plages av lavt stoffskifte. Hun fikk diagnosen for åtte år siden og håper legene tar grep på området. For henne fungerer ikke Levaxin optimalt.


For Trude Mostue er det plagsomt å leve med lavt stoffskifte.

– Det sliter på meg, til tross for stabile blodverdier og daglig 100 mg med Levaxin. Jeg er veldig trett og sover mye. Jeg blir fort kald og har problemer med hukommelsen, men jeg holder det i sjakk med kaffe og ginseng, forteller hun.

Hun oppdaget sykdommen for åtte år siden da hun ikke ble gravid så kjapt som hun ønsket og rutinemessig tok en blodprøve. Legen fant da ut han hadde lave T3- og T4-verdier og autoimmun hypothyreose.

– Jeg begynte da med Thyroxine-Levaxine og ble gravid én måned senere. Jeg følte meg også noe bedre av symptomene, forklarer hun.

Utfordringer på Farmen
Den litt bedre følelsen varte dessverre ikke lenge. Likevel bestemte den tidligere tv-veterinæren seg for å bli med på «Farmen kjendis» på TV 2. Hun fikk lov å ta med seg medisiner og dro optimistisk til tv-innspillingen.

– Jeg krevde ingenting på gården, annet enn medisinene mine. Jeg har lavt stoffskifte, og det slet jeg med litt der inne, så de medisinene måtte jeg ha med inn, sa Trude til TV 2 underveis i serien.

Hun fikk problemer på grunn av sykdommen.

– Først gikk det greit, men så gjorde jeg en stor tabbe. Vanligvis spiser jeg veldig lite melkeprodukter, men her ble melk og fløte én av hovedingrediensene. Vi spiste grøt flere ganger om dagen, så etter hvert påvirket nok dette opptak av medisinen. Etter fire uker var jeg unaturlig slapp og ullen i hodet, men trodde det var omstendighetene og stresset vi levde under. Da jeg kom ut hadde jeg langt under normalen av T4 og T3 i blodet, så det forklarte jo mine symptomer, sier hun i dag.

Hun holdt sykdommen skjult for de andre deltakerne og sa i et intervju med TV 2 etter exiten at hun ikke deltok for å vinne serien.

Hennes motivasjon på Farmen kjendis var å lære hvordan man kunne drive gården som for 100 år siden og ta vare på dyrene. Hun merket fort at det ikke var så mange andre som var opptatt av akkurat det, og følte seg malplassert i tv-konseptet. Kombinert med en ganske direkte væremåte i forhold til omgivelsene, ble det tøft for henne å trives på Farmen.

– Rent generelt klarte jeg i aller høyeste grad å gjøre det jeg måtte gjøre der inne av praktiske gjøremål, men det gikk på pur viljestyrke.

Vanskelig med råd til andre som er rammet – trenger selv hjelp
Trude er for tiden under vurdering for kombipreparater med T4 og T3 fordi Levaxin ikke hjelper nok på symptomene hennes.

– Hverdagen er tung, og jeg føler det er mange som kan mye om stoffskifte av leger, men at det samtidig er mye vi ikke vet rent medisinsk, sier hun og håper det vil bli forsket mer på stoffskifte i fremtiden.

– Det er egentlig en sykdom jeg ser at vi ikke vet alt om, og det er nok mange som er i min situasjon; som går på Levaxin, har tilsynelatende normale verdier, men fortsatt får symptomer. Jeg er én av dem, sier hun og fortsetter:

– På Farmen gikk det veldig galt på grunn av høyt melkeinntak. Blodverdinivået sank mye, men jeg sliter også i en normal setting uten melkeprodukter. Jeg har veldig lite energi, er trett og kan sove ubegrenset, i tillegg til å ha hukommelsesproblemer og en følelse av konstant kulde. Jeg håper jeg får en bedre respons på å endre sammensetningen av medisiner, for dette er en veldig slitsom sykdom å leve med.

Andre innlegg

Fysisk aktivitet og stoffskifteutfordringer

Av Kristine Lone • 12. august 2026
Medlemswebinar 

Stoffskiftefunn i graviditeten kan varsle sykdom flere tiår senere

Av Lasse Jangaas • 6. august 2026
En ny amerikansk studie gir viktig kunnskap om hva funn av subklinisk hypotyreose og TPO-antistoffer under graviditeten kan bety på lang sikt. Forskerne fulgte kvinner i opptil 25 år etter svangerskapet og fant at omtrent én av tre senere utviklet manifest hypotyreose (lavt stoffskifte). Resultatene forteller at stoffskifteavvik under graviditet ikke bare er et midlertidig svangerskapsfenomen, men kan være et tidlig signal om økt risiko for framtidig sykdom. Graviditeten som «stresstest» Under graviditeten øker kroppens behov for stoffskiftehormoner betydelig. For de fleste klarer skjoldbruskkjertelen å møte dette behovet uten problemer. Men hos noen avslører graviditeten en underliggende sårbarhet som ellers kunne ha forblitt skjult i mange år. I studien ble kvinner med subklinisk hypotyreose, TPO-antistoffer eller begge deler fulgt gjennom flere tiår. Over 25 års oppfølging utviklet 33 prosent varig hypotyreose. Risikoen var særlig høy hos kvinner som både hadde forhøyet TSH og positive TPO-antistoffer under graviditeten. I denne gruppen utviklet mer enn halvparten (53 %) senere manifest hypotyreose. TPO-antistoffer ga viktig informasjon Et av de mest interessante funnene var at også kvinner med normale stoffskifteverdier, men positive TPO-antistoffer, hadde betydelig økt risiko for senere hypotyreose. TPO-antistoffer er tegn på at immunforsvaret reagerer mot skjoldbruskkjertelen, og mange har slike antistoffer lenge før stoffskiftet blir unormalt. Studien viser at dette kan være et tidlig varsel om framtidig sykdom. Kvinner med positive TPO-antistoffer alene hadde nesten like høy risiko (28 %) for senere hypotyreose som kvinner med subklinisk hypotyreose alene (25 %). Nesten tre ganger høyere risiko Forskerne sammenlignet også kvinnene med en kontrollgruppe som hadde normale stoffskifteprøver under graviditeten. Mens rundt 10 prosent av kvinnene i kontrollgruppen utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden, gjaldt dette nesten 29 prosent av kvinnene som hadde hatt et stoffskifteavvik under graviditeten. Det innebærer nær tredoblet risiko. Hva betyr dette? Studien understreker betydningen av å oppdage stoffskifteforstyrrelser tidlig i svangerskapet. Fram til nå har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot hvordan mors stoffskifte kan påvirke graviditeten og fosterets utvikling. De nye funnene forteller oss at prøvene også kan gi viktig informasjon om kvinners helse mange år fram i tid. For kvinner som får påvist subklinisk hypotyreose eller positive TPO-antistoffer under graviditeten, kan det derfor være god grunn til å følge stoffskiftet også etter fødselen og i årene som følger. Relevant for debatten om screening I Norge screenes ikke alle gravide rutinemessig for stoffskiftesykdom, men Stoffskifteforbundet har tatt til orde for at alle gravide bør tilbys testing for både hypotyreose og hypertyreose tidlig i svangerskapet. Dersom testing i svangerskapet ikke bare kan identifisere kvinner med behov for behandling under graviditeten, men også kvinner med betydelig økt risiko for framtidig stoffskiftesykdom, kan gevinsten av tidlig oppdagelse være større enn tidligere vurdert. Stoffskifteprøver i graviditeten handler altså ikke bare om ni måneder. Denne studien peker på at det for noen kvinner kan gi viktig informasjon om helsen de neste 20–25 årene.

Studie fant sammenheng mellom ultraprosessert mat og økt risiko for lavt stoffskifte

Av Kristine Lone • 4. august 2026
Kan et kosthold med mye ultraprosessert mat øke risikoen for å utvikle lavt stoffskifte? En ny britisk studie tyder på at det kan være en sammenheng. Forskere har analysert data fra den store befolkningsstudien UK Biobank for å undersøke om inntak av ultraprosessert mat påvirker risikoen for å utvikle hypotyreose. De så spesielt på tilfeller som skyldes autoimmun sykdom, den vanligste årsaken til lavt stoffskifte, kjent som Hashimotos sykdom. Hva er ultraprosessert mat? Ultraprosessert mat er industrifremstilte produkter som ofte inneholder mange ingredienser, tilsetningsstoffer og bearbeidede råvarer. Eksempler er ferdigretter, brus, snacks, enkelte typer brød, frokostblandinger og andre matvarer med lange ingredienslister. Dette fant forskerne Studien fulgte over 120 000 personer uten kjent stoffskiftesykdom i litt over 11 år. Forskerne fant at: Personer med høyest inntak av ultraprosessert mat hadde 31 prosent høyere risiko for å utvikle hypotyreose enn de som spiste minst. Sammenhengen ble funnet hos både kvinner og menn. Mulige forklaringer Forskerne peker på flere mekanismer som kan bidra til å forklare sammenhengen. Et høyt inntak av ultraprosessert mat kan blant annet være knyttet til: lavgradig betennelse i kroppen endringer i blodfettverdier påvirkning av nyrefunksjonen, blant annet gjennom markøren cystatin C Disse faktorene kan igjen påvirke immunforsvaret og risikoen for autoimmune sykdommer. Forskerne understreker samtidig at flere av disse biologiske markørene også kan påvirkes av selve hypotyreosen. Det gjør det vanskelig å avgjøre hva som er årsak og hva som er en følge av sykdommen. Hva betyr dette? Studien viser en statistisk sammenheng, men den kan ikke fastslå at ultraprosessert mat er en direkte årsak til hypotyreose. Resultatene betyr heller ikke at bestemte matvarer nødvendigvis må unngås. Likevel støtter funnene opp under det vi allerede vet: Et kosthold med mindre ultraprosessert mat og mer råvarer kan være gunstig for helsen generelt. Det trengs imidlertid mer forskning før vi kan si sikkert hvilken betydning kostholdet har for utviklingen av autoimmune stoffskiftesykdommer.
Se flere innlegg