Trude Mostue sliter med lavt stoffskifte

Martin Aasen Wright • 6. mars 2019

Veterinær Trude Mostue, som denne vinteren har vært aktuell i «Farmen kjendis» på TV 2, plages av lavt stoffskifte. Hun fikk diagnosen for åtte år siden og håper legene tar grep på området. For henne fungerer ikke Levaxin optimalt.


For Trude Mostue er det plagsomt å leve med lavt stoffskifte.

– Det sliter på meg, til tross for stabile blodverdier og daglig 100 mg med Levaxin. Jeg er veldig trett og sover mye. Jeg blir fort kald og har problemer med hukommelsen, men jeg holder det i sjakk med kaffe og ginseng, forteller hun.

Hun oppdaget sykdommen for åtte år siden da hun ikke ble gravid så kjapt som hun ønsket og rutinemessig tok en blodprøve. Legen fant da ut han hadde lave T3- og T4-verdier og autoimmun hypothyreose.

– Jeg begynte da med Thyroxine-Levaxine og ble gravid én måned senere. Jeg følte meg også noe bedre av symptomene, forklarer hun.

Utfordringer på Farmen
Den litt bedre følelsen varte dessverre ikke lenge. Likevel bestemte den tidligere tv-veterinæren seg for å bli med på «Farmen kjendis» på TV 2. Hun fikk lov å ta med seg medisiner og dro optimistisk til tv-innspillingen.

– Jeg krevde ingenting på gården, annet enn medisinene mine. Jeg har lavt stoffskifte, og det slet jeg med litt der inne, så de medisinene måtte jeg ha med inn, sa Trude til TV 2 underveis i serien.

Hun fikk problemer på grunn av sykdommen.

– Først gikk det greit, men så gjorde jeg en stor tabbe. Vanligvis spiser jeg veldig lite melkeprodukter, men her ble melk og fløte én av hovedingrediensene. Vi spiste grøt flere ganger om dagen, så etter hvert påvirket nok dette opptak av medisinen. Etter fire uker var jeg unaturlig slapp og ullen i hodet, men trodde det var omstendighetene og stresset vi levde under. Da jeg kom ut hadde jeg langt under normalen av T4 og T3 i blodet, så det forklarte jo mine symptomer, sier hun i dag.

Hun holdt sykdommen skjult for de andre deltakerne og sa i et intervju med TV 2 etter exiten at hun ikke deltok for å vinne serien.

Hennes motivasjon på Farmen kjendis var å lære hvordan man kunne drive gården som for 100 år siden og ta vare på dyrene. Hun merket fort at det ikke var så mange andre som var opptatt av akkurat det, og følte seg malplassert i tv-konseptet. Kombinert med en ganske direkte væremåte i forhold til omgivelsene, ble det tøft for henne å trives på Farmen.

– Rent generelt klarte jeg i aller høyeste grad å gjøre det jeg måtte gjøre der inne av praktiske gjøremål, men det gikk på pur viljestyrke.

Vanskelig med råd til andre som er rammet – trenger selv hjelp
Trude er for tiden under vurdering for kombipreparater med T4 og T3 fordi Levaxin ikke hjelper nok på symptomene hennes.

– Hverdagen er tung, og jeg føler det er mange som kan mye om stoffskifte av leger, men at det samtidig er mye vi ikke vet rent medisinsk, sier hun og håper det vil bli forsket mer på stoffskifte i fremtiden.

– Det er egentlig en sykdom jeg ser at vi ikke vet alt om, og det er nok mange som er i min situasjon; som går på Levaxin, har tilsynelatende normale verdier, men fortsatt får symptomer. Jeg er én av dem, sier hun og fortsetter:

– På Farmen gikk det veldig galt på grunn av høyt melkeinntak. Blodverdinivået sank mye, men jeg sliter også i en normal setting uten melkeprodukter. Jeg har veldig lite energi, er trett og kan sove ubegrenset, i tillegg til å ha hukommelsesproblemer og en følelse av konstant kulde. Jeg håper jeg får en bedre respons på å endre sammensetningen av medisiner, for dette er en veldig slitsom sykdom å leve med.

Andre innlegg

Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg