Trude Mostue sliter med lavt stoffskifte

6. mars 2019

Veterinær Trude Mostue, som denne vinteren har vært aktuell i «Farmen kjendis» på TV 2, plages av lavt stoffskifte. Hun fikk diagnosen for åtte år siden og håper legene tar grep på området. For henne fungerer ikke Levaxin optimalt.


For Trude Mostue er det plagsomt å leve med lavt stoffskifte.

– Det sliter på meg, til tross for stabile blodverdier og daglig 100 mg med Levaxin. Jeg er veldig trett og sover mye. Jeg blir fort kald og har problemer med hukommelsen, men jeg holder det i sjakk med kaffe og ginseng, forteller hun.

Hun oppdaget sykdommen for åtte år siden da hun ikke ble gravid så kjapt som hun ønsket og rutinemessig tok en blodprøve. Legen fant da ut han hadde lave T3- og T4-verdier og autoimmun hypothyreose.

– Jeg begynte da med Thyroxine-Levaxine og ble gravid én måned senere. Jeg følte meg også noe bedre av symptomene, forklarer hun.

Utfordringer på Farmen
Den litt bedre følelsen varte dessverre ikke lenge. Likevel bestemte den tidligere tv-veterinæren seg for å bli med på «Farmen kjendis» på TV 2. Hun fikk lov å ta med seg medisiner og dro optimistisk til tv-innspillingen.

– Jeg krevde ingenting på gården, annet enn medisinene mine. Jeg har lavt stoffskifte, og det slet jeg med litt der inne, så de medisinene måtte jeg ha med inn, sa Trude til TV 2 underveis i serien.

Hun fikk problemer på grunn av sykdommen.

– Først gikk det greit, men så gjorde jeg en stor tabbe. Vanligvis spiser jeg veldig lite melkeprodukter, men her ble melk og fløte én av hovedingrediensene. Vi spiste grøt flere ganger om dagen, så etter hvert påvirket nok dette opptak av medisinen. Etter fire uker var jeg unaturlig slapp og ullen i hodet, men trodde det var omstendighetene og stresset vi levde under. Da jeg kom ut hadde jeg langt under normalen av T4 og T3 i blodet, så det forklarte jo mine symptomer, sier hun i dag.

Hun holdt sykdommen skjult for de andre deltakerne og sa i et intervju med TV 2 etter exiten at hun ikke deltok for å vinne serien.

Hennes motivasjon på Farmen kjendis var å lære hvordan man kunne drive gården som for 100 år siden og ta vare på dyrene. Hun merket fort at det ikke var så mange andre som var opptatt av akkurat det, og følte seg malplassert i tv-konseptet. Kombinert med en ganske direkte væremåte i forhold til omgivelsene, ble det tøft for henne å trives på Farmen.

– Rent generelt klarte jeg i aller høyeste grad å gjøre det jeg måtte gjøre der inne av praktiske gjøremål, men det gikk på pur viljestyrke.

Vanskelig med råd til andre som er rammet – trenger selv hjelp
Trude er for tiden under vurdering for kombipreparater med T4 og T3 fordi Levaxin ikke hjelper nok på symptomene hennes.

– Hverdagen er tung, og jeg føler det er mange som kan mye om stoffskifte av leger, men at det samtidig er mye vi ikke vet rent medisinsk, sier hun og håper det vil bli forsket mer på stoffskifte i fremtiden.

– Det er egentlig en sykdom jeg ser at vi ikke vet alt om, og det er nok mange som er i min situasjon; som går på Levaxin, har tilsynelatende normale verdier, men fortsatt får symptomer. Jeg er én av dem, sier hun og fortsetter:

– På Farmen gikk det veldig galt på grunn av høyt melkeinntak. Blodverdinivået sank mye, men jeg sliter også i en normal setting uten melkeprodukter. Jeg har veldig lite energi, er trett og kan sove ubegrenset, i tillegg til å ha hukommelsesproblemer og en følelse av konstant kulde. Jeg håper jeg får en bedre respons på å endre sammensetningen av medisiner, for dette er en veldig slitsom sykdom å leve med.

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg