Tiltak mot legemiddelmangel under Arendalsuka

Martin Aasen Wright • 13. august 2019

PASIENTSIKKERHET: Spørsmålet var: hvordan sikrer vi legemiddelberedskapen i Norge? I panelet ser vi Venche Fagereng, forbundsleder i Stoffskifteforbundet (t.v.), Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk, og Renee Tunold, daglig leder for Merck i Norden og Nederland. FOTO: Gro Bogen Nilsen/Merck

Det var bred enighet i paneldebatten om legemiddelberedskap at det haster med tiltak. Debatten ga likevel ikke et klart svar på hvilke tiltak som haster mest i Norge nå.


– Jeg opplever en enighet på tvers av partigrensene, men det blir for smått. Monopolsituasjonen gjør oss sårbare. Endringer tar lang tid, sa forbundsleder i Stoffskifteforbundet, Venche Fagereng under paneldebatten «Hvordan sikre legemiddelberedskapen i Norge?» tirsdag ettermiddag under Arendalsuka.

I panelet var representanter fra Apotekforeningen, Merck og nevnte Stoffskifteforbundet, samt Statens legemiddelverk og tre politikere fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Fagereng stilte spørsmålet «hva skjer når jeg ikke får medisinene mine?», og talte for en pasientgruppe på 230.000 som har en stoffskiftesykdom i Norge som er i størrelsesorden med kreft og diabetes.

Den største gruppen er dem med lavt stoffskifte, rundt 210.000 nordmenn som behandles i primærhelsetjenesten, og som har én standard behandling å forholde seg til.

2019, et nytt rekordår

De siste årene har Norge stått overfor den største og alvorligste legemiddelmangelen noen gang. Spørsmålet som Stoffskifteforbundet, Apotekforeningen og Merck stilte under tirsdagens paneldebatt var hvordan økende og gjentagende legemiddelmangel rammer mennesker som er avhengig av medisiner.

Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Direktør i Statens legemiddelverk, Audun Hågå kunne opplyse om under debatten tirsdag at det nå, sist fredag er mangel på 825 medisiner, og at 2019 dermed blir et nytt rekordår i legemiddelmangel i Norge.

Det er mange og sammensatte grunner til at mangel på legemidler er et stort og økende problem. Produsentene har et ansvar, og markedsmekanismer internasjonalt har en innvirkning på situasjonen i Norge.

Stoffskifteforbundet, Apotekforeningen, Merck og Pfizer har gått sammen om forslag til konkrete tiltak til å sikre legemiddelberedskapen i Norge:

  • Unngå monopolsituasjoner
  • Beredskapslagre
  • Mer nasjonal produksjon
  • Tilrettelegge for flere byttbare legemidler
  • Samle aktører i et samarbeidsråd

LES KRONIKK: Medisinmangel truer pasientsikkerheten (Dagens Medisin)

Trygge pasientsikkerheten

Fagereng la vekt på at personer med lavt stoffskifte er ekstra sårbare i mangelsituasjoner i sitt innlegg under Arendalsuka.

– Som forbundsleder har jeg møtt mange fortvilte pasienter. Vår erfaring er at legemiddelmangel er en trussel for norske pasienters sikkerhet og utfordrer det legemiddelpolitiske målet om at helsevesenet skal levere gode og trygge tjenester, sa Fagereng, og utdypet det med at mangel på livsviktige medisiner gir:

  • utrygghet, fortvilelse og usikkerhet
  • redusert livskvalitet
  • svekker tilliten til det norske helsevesenet og myndighetene

Levaxin har, til tross for at det finnes andre godkjente legemidler, en helt dominerende plass i behandlingen av lavt stoffskifte. Siden 2016 har det vært flere tilfeller av mangel på Levaxin og tilleggsmedisinen Liothyronin. Dominansen kombinert med til dels store leveringsproblemer truer pasientsikkerheten.

– Én leverandør og én godkjent medisin gjør oss ekstra sårbare, understreket Fagereng.

Stoffskifteforbundet mener at for å øke pasientsikkerheten trenger vi:

  • flere medisinleverandører
  • flere terapeutiske løsninger
  • nasjonale faglige retningslinjer i primærhelsetjenesten

– En reell variasjon på medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. For å utarbeide faglige retningslinjer trenger vi et bredt faglig utvalg fra faggrupper og pasienter, og retningslinjene vil være et verdifullt verktøy for fastlegene, avsluttet Fagereng sitt innlegg.

Samarbeid om legemiddelberedskap

Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, fremhevet foreningens egen rapport om omfanget av legemiddelmangel ved apotek i Norge som ble lansert tidligere i år. Nær to millioner ganger vil du oppleve at du ikke får det legemiddelet som står på resepten. Apotekene løser de fleste situasjonene, men likevel er det opp mot 500.000 ganger i år at du ikke får den medisinen som legen har skrevet ut eller en fullgod erstatningsmedisin.

Tysnes understreket at det er særlig mennesker som bruker generika-medisiner, gamle medisiner med utgått patent som er særlig utsatt ved legemiddelmangel, blant dem medisiner mot lavt stoffskifte.

– Generika som mangler i Norge, finnes i andre europeiske land. Stoffskifteforbundet nevnte Levaxin, et annet legemiddel er Sobril, sa Tysnes i sitt innlegg, og han presenterte to grupper tiltak:

  • tiltak som forebygger
  • tiltak som bidrar til at den mangelen som likevel oppstår, får minst mulig konsekvenser

– Vi må få flere produsenter til å komme til Norge, foreslo Tysnes, og oppfordret til et tverrfaglig samarbeid:

– Hvis alle har samme mål, må vi klare å løse dette, avsluttet han, og henviste til å samle alle berørte aktører i et samarbeidsråd med pasientorganisasjoner, legemiddelprodusenter, apotek og grossister.

Unngå monopolsituasjoner

I politikerpanelet satt Kjersti Toppe (Sp), Tellef Inge Mørland (Ap) og Sveinung Stensland (H). Mørland refererte til Arbeiderpartiets representantforslag fra i vinter med tiltak mot legemiddelmangel som er å finne i Nasjonal rapport om legemiddelberedskap, som kom i slutten av juni, av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Våre ti tiltak ser vi i HOD-rapporten. Kommer man nå til å sette trykk på de tiltakene vi kom med? Styrken i dette er at vi ideologisk sett er enige om tiltakene, men forslag blir stemt ned? spurte Mørland.

Toppe stilte spørsmål om egenproduksjon, som også blir omtalt i nevnte rapport.

– HOD-rapporten betyr ikke at saken er avsluttet. Tiltakene som er der er gode, men det er jo en del ting der jeg etterlyser. De er ikke helt tydelige på egenproduksjon, sa hun.

Den politiske debatten handlet mye om pris. Stensland, Toppe og Mørland ble deretter av programleder Aslak Bonde utfordret på hvilke tiltak som haster mest nå. Mørland kritiserte anbudsprosessene og etterlyste flere tilbydere, og satte det i sammenheng med den pågående fastlegekrisen som debattert tidligere samme dag under Arendalsuka.

– Hvis en produsent vinner anbudet, kan prisen gå opp, men får ikke pasienten medisinen sin, må han tilbake til fastlegen, og vi har allerede diskutert fastlegekrisen i dag, sa Mørland.

SE DEBATTEN:

Hvordan sikre legemiddelberedskapen i Norge? (Opptak av Apotekforeningens direktesending på Facebook)

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Medisinmangel truer pasientsikkerheten (kronikk, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 9. juni 2026
Et voksende antall studier støtter opp under langt mindre inngripende termoablasjon som alternativ til operasjon mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Opp mot 60 prosent av befolkningen vil få knuter i kjertelen i løpet av livet. De fleste godartede, men selv godartede knuter kan skape problemer for de som rammes ved at de for eksempel presser på luftveiene, gir smerter og/eller fører til utseendemessige bakdeler. Den anbefalte behandlingen i retningslinjene er kirurgi, som fjerner kulen, men som også ofte får en del negative konsekvenser. Pasientene må i narkose og ligge på sykehus etter inngrepet, operasjonen etterlater arr og en del pasienter får hypotyreose som følge av inngrepet. Nye og tryggere metoder De senere årene har såkalt termoablasjon vokst fram som et trygt og mindre inngripende alternativ til kirurgi mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Fra før brukes metoden gjerne ved svulster i lever, lunge og nyrer, samt ved åreknuter eller kroniske smertetilstander i for eksempel rygg eller kne. Enkelt fortalt får pasienten lokalbedøvelse mens legene – ved hjelp av ultralyd – stikker en nål i knuten med enten ekstrem varme eller kulde for å ødelegge vevet. Pasienten reiser hjem etter behandlingen, og slipper dermed sykehusopphold. De mest brukte metodene innenfor termoablasjon er mikrobølge- og radiobølgeablasjon, eller bruk av laserlys. En fersk studie viser at mikrobølgeablasjon kan være noe mer effektiv enn radiobølgeablasjon, men valget av metode kommer også an på en del andre forutsetninger hos pasienten. Både god- og ondartede svulster I mange land brukes nå termoablasjon på både godartede og ondartede svulster, fordi det gir gode resultater og fordi det er en trygg og mindre inngripende metode for å fjerne eller redusere størrelsen på svulsten. Opp mot 60 prosent av de som opererer bort en knute på kjertelen vil få nye knuter på et senere tidspunkt, og det er mer krevende å operere pasienter flere ganger på samme sted dersom nye knuter oppstår etter en tidligere operasjon. En ny studie fra Shanghai har sett på effektivitet og risiko knyttet til termoablasjon av godartede knuter i skjoldbruskkjertelen, og sammenliknet pasienter som får knute(r) for første gang med de som tidligere har blitt operert og som har fått nye knuter. Av 222 pasienter i studien, hadde 148 knuter for første gang, mens 74 var tidligere operert og hadde fått nye knuter. – Bør være førstevalget – Våre analyser viste ingen forskjell i de to gruppene når det gjelder komplikasjoner eller bieffekter av behandling med termoablasjon. Heller ikke forskjellene i størrelsesreduksjon av knutene var signifikante, sier førsteforfatter av studiens artikkel, Li-Ping Sun. – Disse funnene gir verdifull innsikt for klinikere slik at de velger termoablasjon som førstealternativ for pasienter som får knuter etter tidligere knuteoperasjon. Pasientene i begge grupper hadde knuter som i gjennomsnitt var 2,5 cm i diameter, og i begge gruppene var knutene redusert med 85-86 prosent i størrelse ved kontroll etter 12 måneder. – Ved den siste kontrollen hadde pasientene i begge grupper oppnådd en signifikant reduksjon av størrelse på knuten, med svært gode forbedringer i pasientrapporterte symptomer og kosmetisk tilfredshet, sier Sun. – I tillegg opprettholdt pasientene en stabil skjoldbruskkjertelfunksjon etter termoablasjon. I motsetning til etter kirurgisk fjerning av knuter, er permanent hypotyreose ekstremt sjelden etter termoablasjon. Ingen av pasientene i studien fikk permanent hypotyreose etter behandlingen. Norge er blant stadig færre land som ikke tilbyr termoablasjon som behandlingsform mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Færre komplikasjoner En annen studie fra Kina (2024) viste at termoablasjon hadde omtrent samme effekt på overlevelse fra den vanligste kreftformen i skjoldbruskkjertelen ( papillær skjoldbruskkjertelkreft), men med langt færre komplikasjoner og en større mulighet for å beholde skjoldbruskkjertelfunksjonen. Permanent heshet og hypoparatyreose ble bare oppdaget i gruppen som ble behandlet med kirurgi.
Av Lasse Jangaas 2. juni 2026
Forskning fra John Hopkins Medicine viser at overmedisinering av eldre gir trøbbel for hjernen. Uttrykket tyreotoksikose betyr at en person har for høye nivåer av hormoner i blodet, noe som gir et unormalt høyt stoffskifte. Dette kan enten komme av kroppens egenproduksjon av hormoner eller fra for høye doser medisin. Det siste kalles eksogen tyreotoksikose, og studien fra John Hopkins Medicine viser at denne tilstanden også kan påvirke hjernen, spesielt hos eldre. Studien viser at for høye hormonverdier øker risikoen for kognitiv svikt, som for eksempel dårligere hukommelse og refleksjonsevne, noe som kan komme av overmedisinering eller at kroppen produserer for mye hormoner. Stor studie Tidligere studier har påpekt en mulig sammenheng mellom overmedisinering av T4-medisin og kognitive forstyrrelser, men det har manglet en større studie på dette, som denne representerer. Her har forskerne undersøkt helsedata fra mer enn 65.000 mennesker over 65 år som har mottatt helsehjelp fra John Hopkins mellom 2014 og 2023. Resultatene viste et klart mønster: Folk med tyreotoksikose hadde større sannsynlighet for å utvikle kognitive svikt enn de som ikke hadde det. Alt i alt var risikoen 39 prosent høyere. Tydelig forskjell Forskjellen var tydelig i de ulike alderssegmentene. I 75-årsalderen ble om lag 11 prosent av pasientene med tyreotoksikose diagnostisert med kognitiv svikt. Til sammenlikning hadde bare 6,4 prosent uten tyreotoksikose fått en slik diagnose. Når pasientene nådde 85-årsalderen hadde 34 prosent av dem fått kognitiv svikt, sammenliknet med 26 prosent for de uten tyreotoksikose. Jo mer, desto verre Studien viser også at mengden stoffskiftehormon betyr noe. Blant de som tar stoffskiftemedisiner hadde de med høyest overmedisinering 65 prosent høyere risiko for å få kognitive problemer, mens de med moderat overmedisinering hadde en 23 prosent høyere risiko. Studiens forfattere skriver at dette viser at behandlingen må følges opp tett av lege, og at det er viktig å justere medisindosene raskt når prøvene viser for høye verdier.
Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Se flere innlegg