Tiltak mot legemiddelmangel under Arendalsuka

13. august 2019

PASIENTSIKKERHET: Spørsmålet var: hvordan sikrer vi legemiddelberedskapen i Norge? I panelet ser vi Venche Fagereng, forbundsleder i Stoffskifteforbundet (t.v.), Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk, og Renee Tunold, daglig leder for Merck i Norden og Nederland. FOTO: Gro Bogen Nilsen/Merck

Det var bred enighet i paneldebatten om legemiddelberedskap at det haster med tiltak. Debatten ga likevel ikke et klart svar på hvilke tiltak som haster mest i Norge nå.


– Jeg opplever en enighet på tvers av partigrensene, men det blir for smått. Monopolsituasjonen gjør oss sårbare. Endringer tar lang tid, sa forbundsleder i Stoffskifteforbundet, Venche Fagereng under paneldebatten «Hvordan sikre legemiddelberedskapen i Norge?» tirsdag ettermiddag under Arendalsuka.

I panelet var representanter fra Apotekforeningen, Merck og nevnte Stoffskifteforbundet, samt Statens legemiddelverk og tre politikere fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Fagereng stilte spørsmålet «hva skjer når jeg ikke får medisinene mine?», og talte for en pasientgruppe på 230.000 som har en stoffskiftesykdom i Norge som er i størrelsesorden med kreft og diabetes.

Den største gruppen er dem med lavt stoffskifte, rundt 210.000 nordmenn som behandles i primærhelsetjenesten, og som har én standard behandling å forholde seg til.

2019, et nytt rekordår

De siste årene har Norge stått overfor den største og alvorligste legemiddelmangelen noen gang. Spørsmålet som Stoffskifteforbundet, Apotekforeningen og Merck stilte under tirsdagens paneldebatt var hvordan økende og gjentagende legemiddelmangel rammer mennesker som er avhengig av medisiner.

Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Direktør i Statens legemiddelverk, Audun Hågå kunne opplyse om under debatten tirsdag at det nå, sist fredag er mangel på 825 medisiner, og at 2019 dermed blir et nytt rekordår i legemiddelmangel i Norge.

Det er mange og sammensatte grunner til at mangel på legemidler er et stort og økende problem. Produsentene har et ansvar, og markedsmekanismer internasjonalt har en innvirkning på situasjonen i Norge.

Stoffskifteforbundet, Apotekforeningen, Merck og Pfizer har gått sammen om forslag til konkrete tiltak til å sikre legemiddelberedskapen i Norge:

  • Unngå monopolsituasjoner
  • Beredskapslagre
  • Mer nasjonal produksjon
  • Tilrettelegge for flere byttbare legemidler
  • Samle aktører i et samarbeidsråd

LES KRONIKK: Medisinmangel truer pasientsikkerheten (Dagens Medisin)

Trygge pasientsikkerheten

Fagereng la vekt på at personer med lavt stoffskifte er ekstra sårbare i mangelsituasjoner i sitt innlegg under Arendalsuka.

– Som forbundsleder har jeg møtt mange fortvilte pasienter. Vår erfaring er at legemiddelmangel er en trussel for norske pasienters sikkerhet og utfordrer det legemiddelpolitiske målet om at helsevesenet skal levere gode og trygge tjenester, sa Fagereng, og utdypet det med at mangel på livsviktige medisiner gir:

  • utrygghet, fortvilelse og usikkerhet
  • redusert livskvalitet
  • svekker tilliten til det norske helsevesenet og myndighetene

Levaxin har, til tross for at det finnes andre godkjente legemidler, en helt dominerende plass i behandlingen av lavt stoffskifte. Siden 2016 har det vært flere tilfeller av mangel på Levaxin og tilleggsmedisinen Liothyronin. Dominansen kombinert med til dels store leveringsproblemer truer pasientsikkerheten.

– Én leverandør og én godkjent medisin gjør oss ekstra sårbare, understreket Fagereng.

Stoffskifteforbundet mener at for å øke pasientsikkerheten trenger vi:

  • flere medisinleverandører
  • flere terapeutiske løsninger
  • nasjonale faglige retningslinjer i primærhelsetjenesten

– En reell variasjon på medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. For å utarbeide faglige retningslinjer trenger vi et bredt faglig utvalg fra faggrupper og pasienter, og retningslinjene vil være et verdifullt verktøy for fastlegene, avsluttet Fagereng sitt innlegg.

Samarbeid om legemiddelberedskap

Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, fremhevet foreningens egen rapport om omfanget av legemiddelmangel ved apotek i Norge som ble lansert tidligere i år. Nær to millioner ganger vil du oppleve at du ikke får det legemiddelet som står på resepten. Apotekene løser de fleste situasjonene, men likevel er det opp mot 500.000 ganger i år at du ikke får den medisinen som legen har skrevet ut eller en fullgod erstatningsmedisin.

Tysnes understreket at det er særlig mennesker som bruker generika-medisiner, gamle medisiner med utgått patent som er særlig utsatt ved legemiddelmangel, blant dem medisiner mot lavt stoffskifte.

– Generika som mangler i Norge, finnes i andre europeiske land. Stoffskifteforbundet nevnte Levaxin, et annet legemiddel er Sobril, sa Tysnes i sitt innlegg, og han presenterte to grupper tiltak:

  • tiltak som forebygger
  • tiltak som bidrar til at den mangelen som likevel oppstår, får minst mulig konsekvenser

– Vi må få flere produsenter til å komme til Norge, foreslo Tysnes, og oppfordret til et tverrfaglig samarbeid:

– Hvis alle har samme mål, må vi klare å løse dette, avsluttet han, og henviste til å samle alle berørte aktører i et samarbeidsråd med pasientorganisasjoner, legemiddelprodusenter, apotek og grossister.

Unngå monopolsituasjoner

I politikerpanelet satt Kjersti Toppe (Sp), Tellef Inge Mørland (Ap) og Sveinung Stensland (H). Mørland refererte til Arbeiderpartiets representantforslag fra i vinter med tiltak mot legemiddelmangel som er å finne i Nasjonal rapport om legemiddelberedskap, som kom i slutten av juni, av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Våre ti tiltak ser vi i HOD-rapporten. Kommer man nå til å sette trykk på de tiltakene vi kom med? Styrken i dette er at vi ideologisk sett er enige om tiltakene, men forslag blir stemt ned? spurte Mørland.

Toppe stilte spørsmål om egenproduksjon, som også blir omtalt i nevnte rapport.

– HOD-rapporten betyr ikke at saken er avsluttet. Tiltakene som er der er gode, men det er jo en del ting der jeg etterlyser. De er ikke helt tydelige på egenproduksjon, sa hun.

Den politiske debatten handlet mye om pris. Stensland, Toppe og Mørland ble deretter av programleder Aslak Bonde utfordret på hvilke tiltak som haster mest nå. Mørland kritiserte anbudsprosessene og etterlyste flere tilbydere, og satte det i sammenheng med den pågående fastlegekrisen som debattert tidligere samme dag under Arendalsuka.

– Hvis en produsent vinner anbudet, kan prisen gå opp, men får ikke pasienten medisinen sin, må han tilbake til fastlegen, og vi har allerede diskutert fastlegekrisen i dag, sa Mørland.

SE DEBATTEN:

Hvordan sikre legemiddelberedskapen i Norge? (Opptak av Apotekforeningens direktesending på Facebook)

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Medisinmangel truer pasientsikkerheten (kronikk, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. januar 2026
Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom». Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk. Tekst og foto: Lasse Jangås – Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt. For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner. Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen. Tapte livsverket Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo. – Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han. De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre. – I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger. Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper. – Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen. – Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Av Kristine Lone 19. januar 2026
Medlemswebinar 
Av Carita Teien 7. januar 2026
k. Slik melder du deg på webinar Webinarserien er gratis og eksklusiv for våre medlemmer. Du må være medlem for å kunne delta live eller se opptak i etterkant. Påmelding er kun nødvendig dersom du ønsker å delta live. For å melde deg på: Logg inn på medlemsidene via «Min side». Finn frem til webinaret du ønsker å delta på. Gå inn på informasjonssiden for webinaret og fyll ut påmeldingsskjemaet. Alle medlemmer får automatisk tilgang til opptak av webinaret dagen etter sending. Har du ikke anledning til å delta live, kan du derfor se webinaret når det passer deg  Vi tilbyr 6 aktuelle og interessante webinarer i 2026 11. februar: Oppfølging av lavt stoffskifte - hva du kan forvente av legen og hva du kan gjøre selv? Vi har invitert Lars Omdal til å snakke om hva kan du forvente av legen din når det gjelder oppfølgning av din stoffskiftesykdom: Hvilke prøver kan du forvente at blir tatt, og hva betyr de forskjellige? Hva kan du forvente når det gjelder kombinasjonsbehandling, og behandling med tyroider. Og når du føler at du ikke kommer noen vei med, hva er den beste måten å gå frem på for å forsøke å bli hørt? Lars Omdal er lege med lang fartstid fra behandling av stoffskiftesyke. Han jobbet mange år ved Balderklinikken før han startet egen praksis for over et år siden. Han kjenner pasientgruppen bedre enn de fleste, og her vil du kunne få svar på mye av det du lurer på. 14. april: Autoimmune sykdommer og matintoleranser: hvordan håndterer man det? Mange med en autoimmun sykdom, inkludert de med en stoffskiftesykdom, opplever å reagere på matvarer de ikke tidligere har reagert på. Men hvordan navigerer man i jungelen av gode kostholdsråd? Og hvordan finner man det som fungerer for seg? Sofie Hexeberg er lege med doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet med mat som medisin fra 2006 og fra 2010 har hun drevet Dr. Hexebergs klinikk sammen med sin ektefelle Erik Hexeberg. Sofie er opptatt av hvordan riktig mat for den enkelte både kan forebygge og behandle sykdom. Hun har utgitt en rekke bøker om lavkarbokost, matintoleranser og autoimmune sykdommer, ketogene dietter, kolesterol, histaminintoleranse, hjernetåke og irritabel tarm. Sofie er opptatt av å se alle disse tingene i sammenheng og mener at kostholdet er en nøkkelfaktor for god helse. 10. juni: Psykisk helse, stressmestring, ivaretagelse av en selv. Gå sommeren i møte på en god måte! En stoffskiftediagnose kan ramme kroppen på mange ulike måter. Nedsatt energi, kroniske smerter, hjernetåke med mer er krevende. Og ikke bare på kroppen, men også på psyken. Mange opplever dessuten økt press når man går en ferie i møte. Vanene brytes, andre rundt kan ha høye forventninger til deg, og det er lett å føle på økt press og stress. Så hvordan kan en med kronisk sykdom best mulig kan ta vare på seg selv, lære å kjenne igjen hva de føler på, porsjonere ut krefter uten å føle skam, og komme seg helskinnet gjennom sommeren uten at det koster for mye krefter? Dette med mer skal vi snakke med Aksel Inge Sinding om. Sinding er psykolog og klinikkleder ved Institutt for psykologisk rådgivning i Asker. Han har drevet folkeopplysning gjennom en rekke bøker han har skrevet om følelsenes betydning for vår psykiske helse, i tillegg til å stille opp i mange ulike podcaster og radioprogram. 26. august: Fysisk aktivitet og stoffskifteutfordringer Mange med en stoffskiftediagnose plages med vonde ledd og nedsatt energinivå. Da kan det være utfordrende å holde aktivitetsnivået oppe, noe vi blir oppfordret til fra mange ulike hold. I dette webinaret skal vi derfor snakke om hva som skjer i kroppen når man er fysisk aktiv, og hva som skjer i kroppen når man ikke er aktiv (over mange år)? Hvor mye fysisk aktivitet er det egentlig som skal til for å unngå negative konsekvenser, hva kan regnes som fysisk aktivitet, og hvordan man motiverer seg til å komme i gang hvis man strever med mye smerter/overvekt/fatigue/annet? 21. oktober – Overgangsalder og stoffskifte – hva er hva? Det kan være mye overlapp i symptombildet for overgangsalder og stoffskiftediagnose. I tillegg kan overgangsalderen kan både utløse en stoffskiftediagnose, eller forverre en eksisterende en. Her er det derfor mange spørsmål rundt hvordan man skiller mellom symptomene på overgangsalder og stoffskifte. Og hva kan man gjøre for å lindre symptomene? Er hormonbehandling trygt, og hva gjelder for de so behandles for en stoffskiftesykdom. Vi har invitert Marianne Natvik , lege og spesialist i allmennmedisin til å snakke om dette. Marianne Natvik er allmennlege med stort engasjement for kvinnehelse og med ekstra fokus på overgangsalderen. Hun ønsker å bidra til god omsorg for kvinner midt i livet gjennom å spre åpenhet om denne perioden. Uten bagatellisering, men med en dæsj overgangsoptimisme, for slik Dr. Natvik ser det, er dette er en tid vi kan påvirke, og blir det for mye, er det hjelp å få. 24. november – Mindfulness og stressmestring – ta med deg gode verktøy inn i førjulstida Til årets siste webinar har vi invitert Dr. Ragnhild Skari Iuell. Hun er lege ved Balderklinikken og møter daglig pasienter med kroniske plager, inkludert pasienter med stoffskiftesykdom. Dr. Skari Iuell er opptatt av å se hele menneske, og er en del av det relativt nye fagfeltet psyko nevro-endokrino-immunologi. Dette fagfeltet har nær tilknytning til stressforskning, og hennes erfaring er at mange kan få det vesentlig bedre med en helhetlig tilnærming der man også trener på å «styrke den friske delen i oss selv». Siden 2011 har hun holdt kurs i mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR). Hun har også skrevet boken Naturlig friskere.
Se flere innlegg