Tiltak mot legemiddelmangel på Stortinget

29. april 2019

LEGEMIDDELMANGEL: Stoffskifteforbundet mener at en reell variasjon av medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. Generalsekretær Eddy Kjær (bildet) legger frem tiltak mot legemiddelmangel under høringen av Arbeiderpartiets representantforslag. FOTO: Martin Aasen Wright

Arbeiderpartiet og Stoffskifteforbundet er samstemte om hvilke tiltak som kan motvirke legemiddelmangel. Tirsdag er det muntlig høring av Arbeiderpartiets representantforslag i Stortinget.


Legemiddelmangelen i Norge har de siste ti årene eksplodert fra 34 til 358 medisiner i 2017, ifølge Statens legemiddelverk. Ferske tall fra Legemiddelverket tyder allerede på at det i 2019 vil settes ny rekord i mangel på livsviktige medisiner.

Tidligere i vinter var det rekordstor legemiddelmangel på flere livsviktige medisiner, også stoffskiftemedisiner. Siden sommeren 2017 har det gjentatte ganger vært mangel på medisiner mot lavt stoffskifte, Levaxin og Liothyronin.

Konkrete tiltak mot legemiddelmangel

I representantforslaget   åpner Arbeiderpartiet opp for at leverandører kan inngå avtale med mer enn én tilbyder som i dag. Under den muntlige høringen 30. april i Stortinget vil generalsekretær Eddy Kjær legge vekt på hvilken betydning dette vil ha for pasientene. I forslaget står det: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlig anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet».

Forslaget vil:

  1. Innebære større forutsigbarhet og dermed bedre sikkerhet for norske pasienter.
  2. Sette norske leger i bedre stand til å tilby medikamentell behandling av høy kvalitet.
  3. Redusere helsevesenets sårbarhet for mangler ved at flere leverandører kan tre inn dersom man opplever leveringsvansker.

Stoffskifteforbundet mener at en reell variasjon av medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. Ingen sykdommer er like. Ingen pasienter er like. Pasientene responderer ulikt på samme behandling. Rett medisin til rett pasient er en langt mer effektiv behandling av stoffskiftesyke enn dagens «one size fits all».

I Norge har Takeda i realiteten monopol på produksjon av standardmedisin mot lavt stoffskifte.

– Når det gjelder stoffskiftemedisiner, er det en «the winner takes it all»-situasjon i anbudsrunder som vi må vekk fra, sier Eddy Kjær i en kommentar før høringen.

Flere terapeutiske løsninger

Videre kommer Stoffskifteforbundet i sitt innlegg til å foreslå å fremme en løsning som ikke er skissert i representantforslaget; Stoffskifteforbundet foreslår bruk av flere terapeutiske løsninger på blå resept eller nasjonal prosedyre (NP). En slik løsning gir mindre avhengighet av én enkelt standard behandling og leverandører, og øker pasientsikkerheten ved å fordele risiko og konsekvens for legemiddelmangel, mener Stoffskifteforbundet.

– Dagens standardbehandling er tilstrekkelig for mange pasienter, men innehar svakheter for anslagsvis 50.000 pasienter som ikke responderer tilfredsstillende, kommenterer Kjær.

Stoffskifteforbundet mener det fremover er viktig at helsemyndighetene anerkjenner at legemiddelmangel utgjør en trussel for pasientenes sikkerhet.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg