Get Involved
ABOUT US
resources

Stoffskifteforbundets innspill til statsbudsjettet

okt. 17, 2022

ALLMENNMEDISIN: Stoffskifteforbundet foreslår en styrking av forskning i allmennmedisin og kvinnehelse, men er kritiske til at statsbudsjettet differensierer mellom ulike diagnoser. På bildet: generalsekretær Eddy Kjær (t.v.) og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright. SKJERMDUMP: Stortingets nett-tv

I det kommende statsbudsjettet støtter Stoffskifteforbundet regjeringens forslag på 690 millioner kroner til fastlegeordningen og 10 millioner til PraksisNett, men foreslår en dobling av midler til forskning innen allmennmedisin. Stoffskifteforbundet er opptatt av at statsbudsjettet ikke legger opp til en differensiering mellom diagnoser.


Det er tre hovedsaker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 som er særlig viktig for Stoffskifteforbundet:

  • Forskning i allmennmedisin
  • Forskning på kvinnehelse
  • Fastlegeordningen

Stoffskifteforbundet kom med innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett under den muntlige høringen mandag på Stortinget.

Styrke allmennmedisin og kvinnehelse

Norge investerer 10 milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten, ifølge Forskningsrådet. 250.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, og flertallet, i likhet med mange andre med en kronisk sykdom går hovedsakelig til fastlegen. Kronisk sykdom koster samfunnet flere hundre milliarder kroner årlig, ifølge Menon Economics. Etter vår oppfatning vil derfor en betydelig økning til forskning i allmennmedisin på sikt redusere de kostnadene.

Vi mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap innen allmennmedisin. I statsbudsjettet foreslås det en minimal økning til de allmennmedisinske forskningsenhetene.

  • Vi foreslår derfor en dobling til de allmennmedisinske forskningsenheten tilsvarende 33 millioner, som benyttes til forskning på store sykdommer innen allmennmedisin
  • Vi støtter forslaget om 10 millioner til PraksisNett

Det er flere allmennmedisinske forskningsenheter i Norge, og de jobber for å fremme forskning innen allmennmedisin. PraksisNett legger til rette for at forskere får mulighet til å gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier på pasienter i norsk allmennpraksis.

Økningen på 400.000 kr er altfor beskjeden for å styrke kunnskapsnivået innen kvinnehelse, og vi ser behovet for en langt større satsing på feltet.

Ingen differensiering av diagnoser

235.000 nordmenn står uten fastlege. Vi anser statsbudsjettet som en god start for fastlegeordningen selv om vi ikke er i mål for at alle pasienter får bedre tid og derav behandling med sin fastlege. Vi anerkjenner regjeringens arbeid og forslag om å styrke fastlegeordningen med 690 millioner i 2023, og støtter også regjeringens anerkjennelse om kronikernes behov for økt tid med fastlegen.

Samtidig er vi kritiske til en differensiering mellom diagnoser gjennom et risikojustert basistilskudd. Av totalt 690 millioner som er satt av til å styrke fastlegeordningen, vil regjeringen bruke 480 millioner til å øke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. Regjeringen ønsker å endre hvordan basisfinansieringen fordeles for å sikre at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging. Dette innebærer at en større andel av basisfinansieringen skal komme disse pasientene til gode. 

Vi foreslår at:

  • finansieringen rettes mot medisinsk aktivitet fremfor enkelte forhåndsdefinerte diagnoser
  • Stortinget vedtar regjeringens foreslåtte økonomiske økning til fastlegeordningen, men samtidig avviser innretningen om risikojustert basistilskudd. Her der det nødvendig med en dialog mellom regjeringen, legene og pasientene før eventuelle endringer

For Stoffskifteforbundet deltok generalsekretær Eddy Kjær og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright.

RELEVANTE NETTSAKER:

Andre innlegg

Kristin Krohn Devold er rammet av stoffskiftesykdom.
Av Lasse Jangaas 02 Apr, 2024
Kristin Krohn Devold mener alle over 40 år bør testes rutinemessig
Av Carita 19 Mar, 2024
For å markere Stoffskiftedagen, inviterer vi i år alle våre medlemmer til å delta i sommerfuglaksjonen!
Kvinne i mørket
Av Lasse Jangaas 08 Mar, 2024
I natt ligger Siv våken i senga. Det er ikke besøket på legevakta i Alta eller blodklumpene i håret. Ikke tanna som gikk tapt, nesa som brakk eller at senga på Krisesenteret er annerledes. Mest at hun føler seg så liten, nesten som ingen. Siv er bare Siv, én sjel. Bare én av de over 275.000 kvinnene i Norge som har opplevd vold fra en partner, bare et tall: 1. I natt ligger lille Lise våken i senga. Det er ikke det kvalmende med at hun tok på den gamle tissen eller det som kom ut. Ikke pustingen i øret eller at hun må dele hemmeligheter med en ekkel mann i Bergen. Mest følelsen av at det nok var hennes feil. Og at hun er så liten, faktisk enda mindre enn før. Nå er det snart ingen igjen av henne, og hvis du ikke er noen, kan du vel heller ikke sove? Lise er bare én i den andelen på 20 prosent av norske kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep før de fylte 18, bare et tall: 1. I natt ligger Nie våken i senga. Det er ikke den dramatiske flukten fra en mann i et land langt borte eller risikoen datteren var utsatt for underveis. Ikke at de må holde seg skjult for mishandleren i blokkleiligheten på Stovner eller alle arrene. Mest at hun føler seg så liten, selv om det jo er hun som er voksen. Og i morgen har jentungen bursdag og det er ingen penger igjen og det blir ingen gave, langt mindre selskap. Nie er bare en forsvinnende liten del av statistikken som forteller at det særlig er blant enslige forsørgere at mange havner lever under fattigdomsgrensen i Norge. Flest kvinner. Og i den andre enden av skalaen er 48 av de 50 rikeste i Norge menn, den reelle makten i dette landet. Nies datter er bare ett av over 100.000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge, bare et tall: 1. I natt ligger Solveig våken i senga. Det er ikke at hun er kronisk syk, at hun bare kan bli frisk av dyre medisiner hun ikke får på blå resept og derfor ikke har råd til. Ikke urettferdigheten i at hun lider av en kvinnesykdom eller at hun er fullstendig utmattet. Mange titusener andre lever jo også med sykdommer som rammer bare kvinner eller aller flest kvinner. Over et år etter Kvinnehelseutvalgets knusende rapport om den vanvittige skjevheten kvinner er utsatt for innenfor helse, skjer det ganske lite. Kvinnehelsens lave status, den mangelfulle kunnskapen og at kvinners stemmer ikke får gjennomslag sitter fast. Mest føler Solveig seg liten. Hun pleide å være sterk, hadde en viktig jobb i Trondheim og arbeidet hardt, men nå... Ingenting, hun er ingenting – og har ingenting. Ikke noe sosialt nettverk, nesten ikke familie, er ufør, dårlig råd. Solveig er bare én av hundretusenvis som lider av en kvinnesykdom, de som ikke har status nok til å bli prioritert i helsevesenet eller forskningen, bare et tall: 1. I natt ligger Ingrid på kirkegården i Kristiansand, hun sover evig. Det var ikke den psykiske volden hun ble utsatt for eller det å leve livet i frykt for egen ektemann. Ikke slagene eller den omfattende terroren. Mest at hun følte seg så liten, i ekteskapet, i verden. Ingrid var bare Ingrid, nesten ingen. Men nå føler hun ikke mer, det sørget 17 knivstikk for. Og 80-90 prosent av partnerdrap begås av menn, Ingrid var bare ett av ofrene, bare et tall. 1. Så kan vi godt glede oss over at Norge er best i verden på likestilling. Men spørsmålet kan ikke være om Kvinnedagen er nødvendig.  Spørsmålet er om én dag er nok. Denne teksten er skrevet av kommunikasjonsansvarlig Lasse Jangås i Stoffskifteforbundet, først publisert på hans Facebook-side.
Se flere innlegg
Share by: