Stoffskifteforbundets innspill til statsbudsjettet

17. oktober 2022

ALLMENNMEDISIN: Stoffskifteforbundet foreslår en styrking av forskning i allmennmedisin og kvinnehelse, men er kritiske til at statsbudsjettet differensierer mellom ulike diagnoser. På bildet: generalsekretær Eddy Kjær (t.v.) og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright. SKJERMDUMP: Stortingets nett-tv

I det kommende statsbudsjettet støtter Stoffskifteforbundet regjeringens forslag på 690 millioner kroner til fastlegeordningen og 10 millioner til PraksisNett, men foreslår en dobling av midler til forskning innen allmennmedisin. Stoffskifteforbundet er opptatt av at statsbudsjettet ikke legger opp til en differensiering mellom diagnoser.


Det er tre hovedsaker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 som er særlig viktig for Stoffskifteforbundet:

  • Forskning i allmennmedisin
  • Forskning på kvinnehelse
  • Fastlegeordningen

Stoffskifteforbundet kom med innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett under den muntlige høringen mandag på Stortinget.

Styrke allmennmedisin og kvinnehelse

Norge investerer 10 milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten, ifølge Forskningsrådet. 250.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, og flertallet, i likhet med mange andre med en kronisk sykdom går hovedsakelig til fastlegen. Kronisk sykdom koster samfunnet flere hundre milliarder kroner årlig, ifølge Menon Economics. Etter vår oppfatning vil derfor en betydelig økning til forskning i allmennmedisin på sikt redusere de kostnadene.

Vi mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap innen allmennmedisin. I statsbudsjettet foreslås det en minimal økning til de allmennmedisinske forskningsenhetene.

  • Vi foreslår derfor en dobling til de allmennmedisinske forskningsenheten tilsvarende 33 millioner, som benyttes til forskning på store sykdommer innen allmennmedisin
  • Vi støtter forslaget om 10 millioner til PraksisNett

Det er flere allmennmedisinske forskningsenheter i Norge, og de jobber for å fremme forskning innen allmennmedisin. PraksisNett legger til rette for at forskere får mulighet til å gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier på pasienter i norsk allmennpraksis.

Økningen på 400.000 kr er altfor beskjeden for å styrke kunnskapsnivået innen kvinnehelse, og vi ser behovet for en langt større satsing på feltet.

Ingen differensiering av diagnoser

235.000 nordmenn står uten fastlege. Vi anser statsbudsjettet som en god start for fastlegeordningen selv om vi ikke er i mål for at alle pasienter får bedre tid og derav behandling med sin fastlege. Vi anerkjenner regjeringens arbeid og forslag om å styrke fastlegeordningen med 690 millioner i 2023, og støtter også regjeringens anerkjennelse om kronikernes behov for økt tid med fastlegen.

Samtidig er vi kritiske til en differensiering mellom diagnoser gjennom et risikojustert basistilskudd. Av totalt 690 millioner som er satt av til å styrke fastlegeordningen, vil regjeringen bruke 480 millioner til å øke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. Regjeringen ønsker å endre hvordan basisfinansieringen fordeles for å sikre at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging. Dette innebærer at en større andel av basisfinansieringen skal komme disse pasientene til gode. 

Vi foreslår at:

  • finansieringen rettes mot medisinsk aktivitet fremfor enkelte forhåndsdefinerte diagnoser
  • Stortinget vedtar regjeringens foreslåtte økonomiske økning til fastlegeordningen, men samtidig avviser innretningen om risikojustert basistilskudd. Her der det nødvendig med en dialog mellom regjeringen, legene og pasientene før eventuelle endringer

For Stoffskifteforbundet deltok generalsekretær Eddy Kjær og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright.

RELEVANTE NETTSAKER:

Andre innlegg

Målte effekt av rødlysterapi på Hashimotos-pasienter

Av Lasse Jangaas • 20. april 2026
Forskere i Tyrkia undersøkte om rødlysterapi kan hjelpe Hashimotos-pasienter som ikke opplever god nok effekt av standardbehandling. Resultatene var interessante, men studien var liten. Studien , som nylig ble publisert i det velrennomerte tidsskriftet Springer, har riktignok noen svakheter. Det var et relativt lite utvalg pasienter med i studien, og den undersøkte virkning bare etter tre måneder. Stor forbedring Funnene var likevel interessante. Når pasientene fikk en kombinasjon av standardmedisin (T4) og rødlys, opplevde de en markant forbedring på områdene utmattelse (fatigue), søvnkvalitet, søvnighet på dagtid, angst og depresjoner. I studien ble 60 pasienter delt inn i to like store grupper, der den ene fikk reell rødlysterapi, mens den andre fikk falsk rødlysterapi to ganger i uken, i tillegg til sin vanlige T4-medisin. Også «placebo-gruppen» rapporterte om bedring, men den var liten sammenliknet med gruppen som fikk ekte rødlysterapi. Den kliniske evalueringen av deltakerne ble gjort før de startet behandlingen, og deretter den tredje måneden etter oppstart. – Mer forskning trengs Forskerne konkluderer med at rødlysbehandling er en effektiv metode for å redusere kliniske symptomer hos pasienter med Hashimotos som et tillegg til T4, men understreker også at det trengs større studier som måler langtidsvirkninger som kan bekrefte funnene de har gjort. Mye rødlysforskning De senere årene er det forsket svært mye på fotobiomodulasjon, også kalt rødlysterapi. Det er publisert flere tusen vitenskapelige studier, og noen metastudier tyder på at denne formen for terapi kan ha effekt på områder som bedre muskelrestitusjon, mot begynnende hårtap og på smerter og betennelse. Det er imidlertid viktig å understreke at tunge fagmiljøer understreker at det fremdeles er få store, høykvalitetsstudier tilgjengelig, og at det foreløpig mangler klar evidens for påstandene om virkning.

Utvikler unik «kalkulator» for riktig dosering av Levaxin

Av Lasse Jangaas • 15. april 2026
Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte

Karianne fikk ekstremt lavt stoffskifte etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg