Stoffskifteforbundets innspill til statsbudsjettet

Martin Aasen Wright • 17. oktober 2022

ALLMENNMEDISIN: Stoffskifteforbundet foreslår en styrking av forskning i allmennmedisin og kvinnehelse, men er kritiske til at statsbudsjettet differensierer mellom ulike diagnoser. På bildet: generalsekretær Eddy Kjær (t.v.) og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright. SKJERMDUMP: Stortingets nett-tv

I det kommende statsbudsjettet støtter Stoffskifteforbundet regjeringens forslag på 690 millioner kroner til fastlegeordningen og 10 millioner til PraksisNett, men foreslår en dobling av midler til forskning innen allmennmedisin. Stoffskifteforbundet er opptatt av at statsbudsjettet ikke legger opp til en differensiering mellom diagnoser.


Det er tre hovedsaker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 som er særlig viktig for Stoffskifteforbundet:

  • Forskning i allmennmedisin
  • Forskning på kvinnehelse
  • Fastlegeordningen

Stoffskifteforbundet kom med innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett under den muntlige høringen mandag på Stortinget.

Styrke allmennmedisin og kvinnehelse

Norge investerer 10 milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten, ifølge Forskningsrådet. 250.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, og flertallet, i likhet med mange andre med en kronisk sykdom går hovedsakelig til fastlegen. Kronisk sykdom koster samfunnet flere hundre milliarder kroner årlig, ifølge Menon Economics. Etter vår oppfatning vil derfor en betydelig økning til forskning i allmennmedisin på sikt redusere de kostnadene.

Vi mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap innen allmennmedisin. I statsbudsjettet foreslås det en minimal økning til de allmennmedisinske forskningsenhetene.

  • Vi foreslår derfor en dobling til de allmennmedisinske forskningsenheten tilsvarende 33 millioner, som benyttes til forskning på store sykdommer innen allmennmedisin
  • Vi støtter forslaget om 10 millioner til PraksisNett

Det er flere allmennmedisinske forskningsenheter i Norge, og de jobber for å fremme forskning innen allmennmedisin. PraksisNett legger til rette for at forskere får mulighet til å gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier på pasienter i norsk allmennpraksis.

Økningen på 400.000 kr er altfor beskjeden for å styrke kunnskapsnivået innen kvinnehelse, og vi ser behovet for en langt større satsing på feltet.

Ingen differensiering av diagnoser

235.000 nordmenn står uten fastlege. Vi anser statsbudsjettet som en god start for fastlegeordningen selv om vi ikke er i mål for at alle pasienter får bedre tid og derav behandling med sin fastlege. Vi anerkjenner regjeringens arbeid og forslag om å styrke fastlegeordningen med 690 millioner i 2023, og støtter også regjeringens anerkjennelse om kronikernes behov for økt tid med fastlegen.

Samtidig er vi kritiske til en differensiering mellom diagnoser gjennom et risikojustert basistilskudd. Av totalt 690 millioner som er satt av til å styrke fastlegeordningen, vil regjeringen bruke 480 millioner til å øke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. Regjeringen ønsker å endre hvordan basisfinansieringen fordeles for å sikre at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging. Dette innebærer at en større andel av basisfinansieringen skal komme disse pasientene til gode. 

Vi foreslår at:

  • finansieringen rettes mot medisinsk aktivitet fremfor enkelte forhåndsdefinerte diagnoser
  • Stortinget vedtar regjeringens foreslåtte økonomiske økning til fastlegeordningen, men samtidig avviser innretningen om risikojustert basistilskudd. Her der det nødvendig med en dialog mellom regjeringen, legene og pasientene før eventuelle endringer

For Stoffskifteforbundet deltok generalsekretær Eddy Kjær og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright.

RELEVANTE NETTSAKER:

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 1. september 2026
Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst:  At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.
Av Lasse Jangaas 24. august 2026
– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby
Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
Se flere innlegg