Statsbudsjettet 2022: Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité

28. oktober 2021

Torsdag 28. oktober deltok Stoffskifteforbundet på helse- og omsorgskomiteens muntlige høring i forbindelse med statsbudsjettet 2022.


Innspillet la vekt på to hovedpunkter som Stoffskifteforbundet vil be helse- og omsorgskomiteen ta med seg videre i arbeidet med det endelige statsbudsjettet. Klikk her for en ettersending av høringen.

Høringsinnspill kap 762 Post 70 Tilskudd og kap. 732 Post 70 Særskilte tilskudd statsbudsjettet 2022

Stoffskifteforbundet (Stofo) er bekymret for deler av primærhelsetjenesten. Vi mener at mer forskning på allmennlegetjenesten og kvinnehelse er avgjørende for bedre behandling av pasienter med kroniske sykdommer. Bevilgningen til forskning på allmennmedisin og kvinnehelse står i dag nærmest uendret. Samtidig er vi bekymret for en fastlegeordning som er under press.  Vi anerkjenner arbeidet fra forrige regjering, men uttrykker likevel behovet for et løft i disse forskningssvake områdene.

Stoffskifteforbundet ber om:

  • Under kap. 732 post 70 legges det opp til en videreføring av bevilgningene til kvinnehelseforskning. For å oppfylle ambisjonen om en satsning på kvinnehelse etterlyser Stofo en vesentlig økning som kan bidra til å bedre de økonomiske rammevilkårene for det forestående arbeidet.
  • Under kap. 762 Post 70 står bevilgningen til de allmennmedisinske forskningsenhetene på stedet hvil for sjette år på rad. Med den nye regjeringens ambisjoner om å styrke allmennlegetjenesten, vil det være nødvendig med ytterligere styrking også av forskningen.

244.000 nordmenn har stoffskiftesykdom. Sykdommen rammer mennesker i alle aldre, mens kvinner er sterkt overrepresentert. Undersøkelser viser at kvinner utgjør 80 prosent av alle med stoffskiftesykdom. Forekomsten av lavt stoffskifte har økt med hele 60 prosent siden 2004, og i dag lever en av ti kvinner eldre enn 35 år med denne diagnosen.

Med erkjennelsen av at vi i dag ikke har god nok medisinsk kunnskap om kvinners helse, ber vi om at det i budsjettet sendes tydelige signaler om behovet gjennom mer midler til forskning på kvinnehelse. Særlig viktig mener vi det er å stimulere til forskning om diagnostikk og behandling i primærhelsetjenesten. Det finnes allerede eksisterende systemer og strukturer som gjør at man enkelt kan skalere opp satsing på primærhelsetjenesten og kvinnehelse.

For at kvinner skal få bedre behandling og oppfølging i primærhelsetjenesten, er man avhengig av en styrket og velfungerende fastlegeordning som sikrer tid og god oppfølging av den enkelte pasient. Parallelt med svak satsing på kvinnehelseforskning har vi dessverre en fastlegeordning som er ferd med å forvitre. Dette svekker pasientsikkerheten.

En svært liten andel av forskningsmidlene i helsetjenesten går til forskning i allmennmedisin, selv om stadig flere pasienter behandles og følges opp der. Forskning i allmennmedisin er spesielt viktig for de som har sykdommer som i stor grad behandles i primærhelsetjenesten.
Ikke minst vil kunnskap blant fastleger om de store, kroniske sykdommene være et ledd i en styrket fastlegeordning.

Stoffskifteforbundet er av den oppfatning at statsbudsjettet, på tross av sin uttalte satsning, ikke legger tilstrekkelig til rette for forskning på de overnevnte forskningssvake områdene. Vi etterlyser derfor økonomiske tiltak som styrker både forskning på kvinnehelse og forskning innen allmennmedisin, begge som ledd i en sterkere fastlegeordning.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg