Statsbudsjettet 2022: Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité

28. oktober 2021

Torsdag 28. oktober deltok Stoffskifteforbundet på helse- og omsorgskomiteens muntlige høring i forbindelse med statsbudsjettet 2022.


Innspillet la vekt på to hovedpunkter som Stoffskifteforbundet vil be helse- og omsorgskomiteen ta med seg videre i arbeidet med det endelige statsbudsjettet. Klikk her for en ettersending av høringen.

Høringsinnspill kap 762 Post 70 Tilskudd og kap. 732 Post 70 Særskilte tilskudd statsbudsjettet 2022

Stoffskifteforbundet (Stofo) er bekymret for deler av primærhelsetjenesten. Vi mener at mer forskning på allmennlegetjenesten og kvinnehelse er avgjørende for bedre behandling av pasienter med kroniske sykdommer. Bevilgningen til forskning på allmennmedisin og kvinnehelse står i dag nærmest uendret. Samtidig er vi bekymret for en fastlegeordning som er under press.  Vi anerkjenner arbeidet fra forrige regjering, men uttrykker likevel behovet for et løft i disse forskningssvake områdene.

Stoffskifteforbundet ber om:

  • Under kap. 732 post 70 legges det opp til en videreføring av bevilgningene til kvinnehelseforskning. For å oppfylle ambisjonen om en satsning på kvinnehelse etterlyser Stofo en vesentlig økning som kan bidra til å bedre de økonomiske rammevilkårene for det forestående arbeidet.
  • Under kap. 762 Post 70 står bevilgningen til de allmennmedisinske forskningsenhetene på stedet hvil for sjette år på rad. Med den nye regjeringens ambisjoner om å styrke allmennlegetjenesten, vil det være nødvendig med ytterligere styrking også av forskningen.

244.000 nordmenn har stoffskiftesykdom. Sykdommen rammer mennesker i alle aldre, mens kvinner er sterkt overrepresentert. Undersøkelser viser at kvinner utgjør 80 prosent av alle med stoffskiftesykdom. Forekomsten av lavt stoffskifte har økt med hele 60 prosent siden 2004, og i dag lever en av ti kvinner eldre enn 35 år med denne diagnosen.

Med erkjennelsen av at vi i dag ikke har god nok medisinsk kunnskap om kvinners helse, ber vi om at det i budsjettet sendes tydelige signaler om behovet gjennom mer midler til forskning på kvinnehelse. Særlig viktig mener vi det er å stimulere til forskning om diagnostikk og behandling i primærhelsetjenesten. Det finnes allerede eksisterende systemer og strukturer som gjør at man enkelt kan skalere opp satsing på primærhelsetjenesten og kvinnehelse.

For at kvinner skal få bedre behandling og oppfølging i primærhelsetjenesten, er man avhengig av en styrket og velfungerende fastlegeordning som sikrer tid og god oppfølging av den enkelte pasient. Parallelt med svak satsing på kvinnehelseforskning har vi dessverre en fastlegeordning som er ferd med å forvitre. Dette svekker pasientsikkerheten.

En svært liten andel av forskningsmidlene i helsetjenesten går til forskning i allmennmedisin, selv om stadig flere pasienter behandles og følges opp der. Forskning i allmennmedisin er spesielt viktig for de som har sykdommer som i stor grad behandles i primærhelsetjenesten.
Ikke minst vil kunnskap blant fastleger om de store, kroniske sykdommene være et ledd i en styrket fastlegeordning.

Stoffskifteforbundet er av den oppfatning at statsbudsjettet, på tross av sin uttalte satsning, ikke legger tilstrekkelig til rette for forskning på de overnevnte forskningssvake områdene. Vi etterlyser derfor økonomiske tiltak som styrker både forskning på kvinnehelse og forskning innen allmennmedisin, begge som ledd i en sterkere fastlegeordning.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 20. november 2025
Etter å ha blitt rammet hardt av Hashimotos, stablet Maria Almli seg på beina og tok seg en tur. På ett år. Tekst: Lasse Jangås Foto: Karoline O. A. Pettersen Sammen med mannen sin, Bjørn, tok hun et friår fra alt; jobb og hus, hamsterhjul og rutiner i hverdagen. Så reiste de. Og reiste. Til fots og på hesteryggen, på ski og i båt og tog. I friluft i Norge, på interrail i Europa. Og nå er boka hennes ferdig; «Dagbok fra et friår». – Den er verken en syte- eller skrytebok, eller et glansbilde fra et friår. Det er en bunnløst ærlig personlig beretning, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i hvordan det er å leve med autoimmun sykdom, og særlig stoffskifteproblemer. Jeg håper også at den kan gi noen håp om hva som er mulig bare man går litt saktere og tar ett skritt om gangen. Bunnløst ærlig Hun synes det er rart at det er så lite litteratur om mennesker med stoffskiftesykdom, med tanke på hvor mange som har det. – Jeg jobber som biblioteksjef og har lest mye, men har aldri en bok der hovedpersonen har stoffskiftesykdom, sier hun. Den ble annerledes enn hun hadde tenkt i starten. – Ja, jeg trodde lenge at jeg skrev en friluftsbok eller reisebok, men jeg innser nå at jeg mer har skrevet en bok om mestring og motivasjon, følelser, betraktninger og refleksjoner om å være på tur og til stede i livet.
Av Kristine Lone 14. november 2025
Både for mye og for lite stoffskiftehormon kan påvirke blodsukkeret. Og svingende eller konstant høyt blodsukker kan føre til tretthet og mangel på energi. Det er ikke sikkert at dette retter seg bare fordi vi får behandling for stoffskiftet. Forskning viser at personer med stoffskiftesykdom, både hypo- og hypertyreose, har økt risiko for metabolsk uhelse, som insulinresistens og type 2-diabetes. Det betyr at kroppen kan ha vanskeligere for å holde blodsukkeret stabilt, noe som igjen kan føre til varierende energinivå og tretthet i løpet av dagen. Vanlige symptomer på svingende blodsukker Symptomene på svingende blodsukker overlapper delvis med symptomene på stoffskiftesykdom. Derfor er det viktig å be om å få sjekket blodsukkeret dersom du har vedvarende symptomer til tross for behandling. Her er noen vanlige symptomer på svingende blodsukker: Tretthet og energimangel Irritabilitet eller humørsvingninger Hjernetåke / konsentrasjonsvansker Sultfølelse eller sug etter raske karbohydrater Svimmelhet eller følelse av å være i ferd med å besvime Svetting uten fysisk anstrengelse Hjertebank eller rask puls Hvordan stoffskiftehormoner påvirker blodsukkeret Både for mye og for lite stoffskiftehormon kan påvirke hvordan kroppen håndterer blodsukker. Hypotyreose og blodsukker: Stoffskiftet går sakte og musklene påvirkes, noe som kan gjøre at kroppen ikke bruker glukose effektivt, og at blodsukkeret svinger mer enn normalt. Hypertyreose og blodsukker: Stoffskiftet øker i stedet, og musklene påvirkes også her, noe som kan gjøre at blodsukkeret stiger raskt etter måltider og deretter faller raskt igjen. Uansett kan blodsukkersvingninger bidra til at du føler deg trøtt, tappet for energi og lett irritert gjennom dagen, selv om hormonene ellers virker stabile. Hvorfor behandling ikke alltid er nok Når vi har hatt for mye eller for lite stoffskiftehormon, er det ikke sikkert at dette automatisk normaliserer seg. Selv om stoffskiftehormonene er i balanse, betyr det ikke nødvendigvis at blodsukkeret blir stabilt. Metabolsk uhelse, insulinresistens og svingende blodsukker kan vedvare selv når behandlingen er optimal, og kan være en viktig årsak til vedvarende symptomer som tretthet og energimangel. Derfor må disse problemene ofte håndteres separat, med livsstilstiltak og eventuelt behandling. Livsstilen, en viktig hjelp Medisinske oppfølginger er selvsagt viktige for å få kontroll på blodsukker i ubalanse. Samtidig er livsstilen også en nøkkelfaktor. Kosthold, bevegelse, søvn og stressmestring kan bidra til å stabilisere blodsukkeret og gjøre stor forskjell. For å lære mer om hvordan livsstilen påvirker blodsukkeret, kan du lese Jesse Inchauspés Glukosrevolusjonen: balanser blodsukkeret og forandre livet ditt.
Av Lasse Jangaas 10. november 2025
Mannen bak forbudet mot tyroider i USA er fjernet fra sin stilling etter påstander om at avgjørelsen var basert på en personlig hevnaksjon. I august sendte FDA (det amerikanske legemiddelverket) et brev til alle produsenter og importører av tyroider (også kalt NDT) om at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette har skapt sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker tyroider. Vi omtalte saken i august. Kaotisk prosess Forbudet kom som lyn fra klar himmel like etter at dr. George Tidmarsh ble direktør for FDAs medisinsenter. Tidmarsh skapte furore for et snaut år siden da han postet en oppsiktsvekkende melding på X (tidl. Twitter) hvor han i klare ordelag skrev at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med tyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.»
Se flere innlegg