Statsbudsjettet 2022: Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité

Torsdag 28. oktober deltok Stoffskifteforbundet på helse- og omsorgskomiteens muntlige høring i forbindelse med statsbudsjettet 2022.

Innspillet la vekt på to hovedpunkter som Stoffskifteforbundet vil be helse- og omsorgskomiteen ta med seg videre i arbeidet med det endelige statsbudsjettet. Klikk her for en ettersending av høringen.

Høringsinnspill kap 762 Post 70 Tilskudd og kap. 732 Post 70 Særskilte tilskudd statsbudsjettet 2022

Stoffskifteforbundet (Stofo) er bekymret for deler av primærhelsetjenesten. Vi mener at mer forskning på allmennlegetjenesten og kvinnehelse er avgjørende for bedre behandling av pasienter med kroniske sykdommer. Bevilgningen til forskning på allmennmedisin og kvinnehelse står i dag nærmest uendret. Samtidig er vi bekymret for en fastlegeordning som er under press. Vi anerkjenner arbeidet fra forrige regjering, men uttrykker likevel behovet for et løft i disse forskningssvake områdene.

Stoffskifteforbundet ber om:

Under kap. 732 post 70 legges det opp til en videreføring av bevilgningene til kvinnehelseforskning. For å oppfylle ambisjonen om en satsning på kvinnehelse etterlyser Stofo en vesentlig økning som kan bidra til å bedre de økonomiske rammevilkårene for det forestående arbeidet.
Under kap. 762 Post 70 står bevilgningen til de allmennmedisinske forskningsenhetene på stedet hvil for sjette år på rad. Med den nye regjeringens ambisjoner om å styrke allmennlegetjenesten, vil det være nødvendig med ytterligere styrking også av forskningen.

244.000 nordmenn har stoffskiftesykdom. Sykdommen rammer mennesker i alle aldre, mens kvinner er sterkt overrepresentert. Undersøkelser viser at kvinner utgjør 80 prosent av alle med stoffskiftesykdom. Forekomsten av lavt stoffskifte har økt med hele 60 prosent siden 2004, og i dag lever en av ti kvinner eldre enn 35 år med denne diagnosen.

Med erkjennelsen av at vi i dag ikke har god nok medisinsk kunnskap om kvinners helse, ber vi om at det i budsjettet sendes tydelige signaler om behovet gjennom mer midler til forskning på kvinnehelse. Særlig viktig mener vi det er å stimulere til forskning om diagnostikk og behandling i primærhelsetjenesten. Det finnes allerede eksisterende systemer og strukturer som gjør at man enkelt kan skalere opp satsing på primærhelsetjenesten og kvinnehelse.

For at kvinner skal få bedre behandling og oppfølging i primærhelsetjenesten, er man avhengig av en styrket og velfungerende fastlegeordning som sikrer tid og god oppfølging av den enkelte pasient. Parallelt med svak satsing på kvinnehelseforskning har vi dessverre en fastlegeordning som er ferd med å forvitre. Dette svekker pasientsikkerheten.

En svært liten andel av forskningsmidlene i helsetjenesten går til forskning i allmennmedisin, selv om stadig flere pasienter behandles og følges opp der. Forskning i allmennmedisin er spesielt viktig for de som har sykdommer som i stor grad behandles i primærhelsetjenesten.
Ikke minst vil kunnskap blant fastleger om de store, kroniske sykdommene være et ledd i en styrket fastlegeordning.

Stoffskifteforbundet er av den oppfatning at statsbudsjettet, på tross av sin uttalte satsning, ikke legger tilstrekkelig til rette for forskning på de overnevnte forskningssvake områdene. Vi etterlyser derfor økonomiske tiltak som styrker både forskning på kvinnehelse og forskning innen allmennmedisin, begge som ledd i en sterkere fastlegeordning.

Andre innlegg

Oda ble kritisk stoffskiftesyk etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026

– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)