Statsbudsjettet 2021: Åpen høring i Stortingets Helse- og omsorgskomité

Mandag 27. oktober deltok Stoffskifteforbundet på Helse- og omsorgskomiteens muntlige høring i forbindelse med statsbudsjettet 2021.

Generalsekretær Eddy Kjær og kommunikasjonsrådgiver Vesa Zeka deltok som representanter fra Stoffskifteforbundet, og la frem forbundets innspill i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Høringen foregikk digitalt og er nå tilgjengelig på Stortingets Nett-TV.

I høringen signaliserte forbundet et ønske om at komiteen støtter at mandatet gjøres enda mer presis slik at det samles dokumentasjon på hvordan sykdommene i den praktiske tjenesteutøvelsen er forstått og hvordan pasientene blir møtt av helsetjenesten.

Innspillet la vekt på tre hovedpunkter som Stoffskifteforbundet vil be Helse- og omsorgskomiteen ta med seg videre i arbeidet med det endelige statsbudsjettet.

Stoffskifteforbundet vil be Helse- og omsorgskomiteen om at man i budsjettet:

Sender et signal om at den kommende NOUen på kvinnehelse må ha et særlig fokus på hvordan de store pasientgruppene blir møtt av helsetjenesten.
Setter av ytterligere midler til forskning på kvinners helse (utover de 15 millionene som nå er lagt inn i budsjettet)
Sender et signal om at en del av midlene til forskning på kvinnehelse forbeholdes de «forskningssvake» sykdomsområdene slik at kunnskapsgrunnlaget ikke forvitrer og blir borte.

Vil du få med deg høringen? Klikk her.

Andre innlegg

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.