Skriftlig intervju med lege Lars Omdal – Del 1

Stoffskifteforbundet har samlet noen spørsmål om stoffskiftesykdommer fra våre medlemmer og følgere på sosiale medier. Et utvalg av disse er nå inkludert i to intervjurunder med lege Lars Omdal.

Lars Omdal er lege ved Balderklinikken i Oslo, og har tilleggsutdannelse innen funksjonell medisin, miljø- og ernæringsmedisin og akupunktur. Han sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd, og jobber blant annet med pasienter som har stoffskiftesykdommer.

På grunn av myndighetenes retningslinjer som ble oppdatert i påsken, har vi besluttet å dele intervjuet i to deler. Den første delen er skriftlige, utfyllende svar på tre spørsmål. Den andre delen er i form av et videointervju, hvor vi tar utgangspunkt i et utvalg av flere spørsmål. Videointervjuet er planlagt å publiseres på den internasjonale Thyroideadagen 25. mai 2020.

   1. Jeg går på Armour Thyroid og min ft3 ligger helt i øvre (innenfor normalverdien) men ft4 ligger rett under nedre på normalverdien. Tips/råd for å få ft4 opp? (sliter med innvending dirring, og blir fortere sliten pga av det). 

Svar: Armour inneholder relativt lite T4 i forhold til T3, sammenlignet med hva som er typisk for menneskets skjoldbruskkjertel. T4:T3 ratio i Armour (og de fleste NDT-preparatene) er på 4,2. Menneskets skjoldbruskkjertel skiller ut T4 og T3 i ca en 14:1-ratio. Det vil si at Armour alene behandling gir et relativt underskudd på T4 og et relativt overskudd på T3. På blodprøve kontrollene ser en da et typisk mønster: Grenselav fT4 og grensehøy fT3, så sant prøven er tatt medisin-fastende. Hvis en prøver å løfte T4 nivået med høyere NDT dose, vil en få for mye T3 “med på kjøpet”, TSH nulles (supprimeres) og en del pasienter vil utvikle hyper-symptomer. Og du beskriver allerede hyper-lignende symptomer, selv ved grenselav fT4.

For å få riktig balanse i ‘regnskapet’, anbefaler jeg vanligvis en kombinasjon av ren T4 (Levotyroxin / Levaxin) med NDT i mer moderate doser. På denne måten får vi forhåpentligvis et mer naturlig balansert stoffskifte i kroppen, og best mulig pasient!

Så svaret til deg er å – i samråd med din lege – gå noe ned i Armour dose og introdusere en liten T4-dose. Dette regnestykket må selvfølgelig kalkuleres riktig, og din TSH verdi må også tas med i betraktning.

     2. Hei. Jeg lurer på om Lars kan fortelle litt mer om hvordan og hvorfor stoffskiftet spiller inn på hukommelsen?

Svar: T3 – det aktive stoffskiftehormonet – jobber så å si alle kroppens celler og organer, ikke minst i hjernen. Allerede i fosterlivet er T3 essensielt for hjernens vekst og utvikling. For at nerveceller skal utvikle seg og ‘finne’ hverandre – d.v.s utvikle komplekse mønstre av koblinger (synapser) må riktig mengde T3 være til stede. Og hjernen utvikler seg faktisk hele livet. I en rasende fart de første leveårene, og så i voksen alder i litt langsommere tempo. Hva vi ‘forer’ hjernen vår med av inntrykk, opplevelser, erfaringer, følelser, tanker og kognitive oppgaver er på godt og vondt av stor betydning for hvordan hjernen vår utvikler seg – og alt er avhengig av bl.a. adekvate mengder med T3.

Så hvis hjernen er i en T3-deficit tilstand over tid, vil disse ‘plastiske’ prosessene kunne svekkes, og påvirkes negativt. En ‘hypo’-tilstand i hjernen er forbundet med både kognitive og psykiske symptomer. Mange forteller om tåkefølelse i hodet, de sliter med hukommelse, konsentrasjon, innlæring, komme på ord, navn, hva man skulle, sliter med å holde fokus og oppmerksomheten oppe over lengre tidsstrekk. Noen sliter så mye at det virkelig går utover arbeidsevne og daglig funksjon.

Den vanlige stoffskiftemedisinen er Levotyroksin (Levaxin) og inneholder T4 – som er råvare til T3. Hjernen inneholder det viktige enzymet dejodinase 2, som omdanner T4 til T3. Man regner med at T3 status i hjernen blir adekvat med T4 behandling alene, men det er mulig at noen ikke oppnår bra nok T3 status i hjernen med å bare tilføre kroppen T4. Vi trenger mer forskning før vi kan si dette sikkert, men erfaringsmessig opplever noen med ‘tåkehode’ på T4 behandling, at tåka letter når de kommer over på kombinasjons behandling med T3, enten i form av Liothyronin eller NDT.

 3. Kosthold: Hvor mye kan vi kompensere for medisindose med rett kosthold? Ser at med lavkarbo har noen sluttet helt med Levaxin. Dit ønsker jeg å komme.

Svar: Ved hypotyreose, er det flere faktorer som påvirker medisindosen en pasient behøver for å oppnå et normalt stoffskifte. Noen stikkord: Kjønn, alder, muskelmasse og kroppsvekt, opptak i tarmen, østrogen-graviditet-overgangsalder og grad av nedsatt egenproduksjon i utgangspunktet.

Det må spesifiseres at hvis en har en sikker hypotyreose og kjertelen har sviktet så å si helt, har en fremdeles et livslangt behov for tilførsel av stoffskifte hormon. Selv om en endrer kostholdet til lavkarbo, vil en fortsatt ha dette behovet. Dosen må kanskje justeres, men en vil ikke kunne slutte helt med stoffskifte-medisin om en faktisk har en ikke-fungerende kjertel.

Den vanligste årsaken til en ikke-fungerende kjertel er Hashimotos tyreoiditt – en autoimmun kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen. Immunsystemet feilkobler, og ‘sinte’ immmunceller innvaderer skjoldbruskkjertelen, og raserer produksjonsutstyret for stoffskifte-hormonene. De normale folliklene (kuleformede cellestrukturer) – det er ca 3 millioner av dem i en frisk skjoldbruskkjertel – blir gradvis ødelagt, og erstattet med arrvev (fibrøst vev). Jo lenger denne prosessen skrider frem jo mer nedsatt vil egenproduksjonen være – og jo tydeligere vil da blodprøvene vise lavt stoffskifte – høy TSH – lav fT4. Anti-TPO vil vanligvis være kraftig forhøyet. Men en god stund vil de gjenværende folliklene klare å kompensere for de ødelagte, og stoffskifte vil holde seg så vidt innenfor normalen, eller i grenseland, ganske lenge før det blir tydelig for lavt.

Andre åpenbare grunner til et livslangt medisineringsbehov, er de som ikke har noen kjertel lenger – fått fjernet den kirurgisk grunnet høyt stoffskifte (Graves eller varme knuter) eller grunnet kreft. Da har en null egenproduksjon, og vil aldri kunne slutte med medisin. Også flertallet av de som har fått radioaktivt jod av samme grunner vil ha en totalt ikke fungerende kjertel.

Men noen pasienter som står på stoffskifte-medisin, kan ha startet opp på medisineringen enten på feil grunnlag (uten sikker diagnose, eller uten sikkert nedsatt egenproduksjon), eller ha en betydelig rest-kapasitet igjen i sin egen kjertel. F.eks. kan TSH bli liggende litt forhøyet grunnet overvekt og insulinresistens, dette kan ha blitt tolket som et lavt stoffskifte, og medisinering blitt startet opp uten riktig indikasjon. Hvis en i stedet hadde gått ned i vekt og bedret insulin-sensitiviteten gjennom adekvat grep med kosthold og fysisk aktivitet – som er det riktige å gjøre i en slik setting – ville TSH gått ned av seg selv.

Så de som forteller at de har kunnet slutte helt med medisin på lavkarbo kosthold kan ha vært i denne kategorien. Lavkarbo kan være en gunstig strategi ved overvekt og insulinresistens, og dermed korrigere ‘metabolismen’ – d.v.s. emneomsetning og forbrenning. Stoffskiftehormonene deltar i et komplekst samspill med mange andre aktører i vår metabolisme. Så bedring av metabolismen generelt – gjennom kosthold og fysisk aktivitet – vil kunne ha en positiv påvirkning også på stoffskiftet som sådan.