Sentrale aktører samlet til kvinnehelsepolitisk tapaskveld

Vesa • 11. november 2021

Onsdag 10. november inviterte Stoffskifteforbundet til en uformell kvinnehelsepolitisk tapaskveld på Sentralen i Oslo. Kvelden bød på spennende faglige innledninger, tapas og gode samtaler for å løfte kvinnehelsetematikken ytterligere.


Arrangementet samlet flere nøkkelpersoner innenfor politikk, medisin og organisasjonsliv i Helsenorge, for å diskutere kvinnehelse med ulike vinklinger og under samme tak. Kvelden startet med faglige innledninger fra Eddy Kjær (generalsekretær, Stoffskifteforbundet), Marte Kvittum Tangen (lege og leder av Norsk forening for allmennmedisin) og Ole Johan Borge (Norges forskningsråd). Her ble det lagt vekt på de store sykdommene, diffuse symptomer, svake fagmiljøer, manglende forskning og ikke minst et fokus på fastlegeordningen.

Bakgrunn:

De siste årene har tematikken for kvinnehelse økt i oppmerksomhet og politiske ambisjoner, mens stoffskiftesykdom alene kan vise til betydelig medieoppmerksomhet det siste året. Stoffskifteforbundet har ved flere anledninger tatt til orde for mer forskning på kvinnehelse. Vi investerer ressurser i kvinnehelsetematikken fordi nærmere 200 000 kvinner er rammet av en stoffskiftesykdom. Samtidig ønsker vi å løfte tematikken til å handle om mer enn èn sykdom, og inviterte derfor flere viktige aktører til en uformell Kvinnehelsepolitisk tapas  og drikke som en oppfølging av vår  paneldebatt i Arendal,  Kvinnehelse – diffuse symptomer med hard slagside.

Vi takker deltakerne for en fin kveld med gode diskusjoner, og håper vi kan gjenta arrangementet med flere relevante aktører i nærmeste fremtid.

Ole Johan Borge fra Norges forskningsråd og Marte Kvittum Tangen fra Norsk forening for allmennmedisin ønsket velkommen med gode faglige innledninger.

Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen og Ståle Onsgård Sagabråten, leder av fagstyret i NFA.

 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 8. juli 2026
Pasienter med aktiv eller tidligere Graves' sykdom har betydelig økt risiko for å utvikle hypertyreose etter behandling med immunterapi. Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology i desember 2025. Moderne kreftbehandling Immunterapi med såkalte «immune checkpoint inhibitors» (ICI) er blitt en viktig del av moderne kreftbehandling. Disse medisinene kan også føre til bivirkninger i skjoldbruskkjertelen, oftest i form av forbigående betennelse eller lavt stoffskifte. Hypertyreose er sjeldnere, men nå viser forskning at enkelte pasientgrupper har langt høyere risiko enn tidligere antatt. Signifikant forskjell Studien , som er en prospektiv kasus-kontroll-studie, fulgte 19 pasienter med tidligere eller nåværende Graves' sykdom. Disse ble sammenlignet med 95 kontrollpasienter uten slik sykdomshistorikk, alle behandlet med ICI mellom 2015 og 2024. Resultatene viser at tre av de 19 Graves'-pasientene utviklet hypertyreose under behandling. Ingen i kontrollgruppen gjorde det samme. Det betyr en risiko på 15,8 prosent mot 0 prosent i kontrollgruppen – en statistisk signifikant forskjell. Risikoen var også høyere sammenlignet med pasienter med Graves' sykdom som ikke fikk immunterapi. Bør følges opp To pasienter i studien utviklet også betennelsesrelatert stoffskiftesykdom, men denne typen bivirkning var like vanlig i kontrollgruppen. Forskerne konkluderer med at pasienter med Graves' sykdom, selv etter lengre tids remisjon, bør følges tett opp ved oppstart med immunterapi.
Av Kristine Lone 30. juni 2026
Feil oppbevaring kan redusere kvaliteten på legemidler. Her er rådene som kan hjelpe deg med å ta vare på stoffskiftemedisinene gjennom sommeren
Av Lasse Jangaas 17. juni 2026
Slik fikk Hilde kontrollen tilbake
Se flere innlegg