– Satsing på kvinnehelse vil også hjelpe menn

18. oktober 2023

– Hos oss i Stoffskifteforbundet er menn absolutt like verdifulle som kvinner. Så tror vi at økt satsing på kvinnehelse også vil hjelpe menn med stoffskiftesykdom, sier generalsekretær Mette Kaaby.

At nærmere 80 prosent av dem som lider av stoffskiftesykdom er kvinner, gjør det ikke enklere for menn å rammes. I noen tilfeller tvert imot, for det kan – for enkelte – føles vanskeligere å være åpne om en sykdom som mange oppfatter som en «kvinnesykdom».

– Dette er vi veldig bevisste på i Stoffskifteforbundet, og vi skal være en organisasjon som jobber for alle som er rammet, uansett kjønn, sier Mette Kaaby.

Et momentum nå

De siste par årene har kvinnehelse blitt ettertrykkelig satt på dagsordenen, både i media og i den offentlige samtalen.

Ikke minst ble Kvinnehelseutvalgets grundige og knallharde rapport viet stor oppmerksomhet da den kom i mars. Og fra før har kvinnehelse vært et sentralt tema både i Folkehelsemeldingen og i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

– Med dette sterke fokuset på kvinnehelse på så mange fronter samtidig, er det naturlig at vi markerer oss. Vi vet at mer enn 200.000 kvinner i Norge er rammet av stoffskiftesykdom, og jeg tror det er viktig at vi utnytter det momentumet kvinnehelse har nå, sier Kaaby.

Betyr ikke undervurdering av menn

– Det betyr imidlertid ikke at vi overser menn som lider av stoffskiftesykdom, på ingen måte. Men vi tror at dersom vi kan sikre mer forskning på stoffskiftesykdom gjennom et politisk løft på kvinnehelse, så vil dette hjelpe alle med stoffskiftesykdom, selvsagt også menn, fortsetter generalsekretæren.

– Mer forskning på stoffskiftesykdom er ett av flere hovedprioriteter for oss i Stoffskifteforbundet, i tillegg til mer kunnskap til medlemmene våre, til befolkningen ellers, politikere og leger.

Demonstrasjon foran Stortinget

Mange av organisasjonene som jobber for bedre kår for sykdommer som i større grad rammer kvinner enn menn har organisert seg i Kvinnehelsealliansen. Også her er tanken at fruktene av arbeidet skal tilfalle alle de rammede, både kvinner og menn.

– I dag, onsdag den 18. oktober, gjennomfører Kvinnehelsealliansen en demonstrasjon utenfor Stortinget kl. 16, med appeller fra flere av alliansens medlemsorganisasjoner. Jeg håper at så mange som mulig som har anledning kommer for å støtte opp om denne viktige kampen, sier Mette Kaaby.

Andre innlegg

Målte effekt av rødlysterapi på Hashimotos-pasienter

Av Lasse Jangaas • 20. april 2026

Forskere i Tyrkia undersøkte om rødlysterapi kan hjelpe Hashimotos-pasienter som ikke opplever god nok effekt av standardbehandling. Resultatene var interessante, men studien var liten. Studien , som nylig ble publisert i det velrennomerte tidsskriftet Springer, har riktignok noen svakheter. Det var et relativt lite utvalg pasienter med i studien, og den undersøkte virkning bare etter tre måneder. Stor forbedring Funnene var likevel interessante. Når pasientene fikk en kombinasjon av standardmedisin (T4) og rødlys, opplevde de en markant forbedring på områdene utmattelse (fatigue), søvnkvalitet, søvnighet på dagtid, angst og depresjoner. I studien ble 60 pasienter delt inn i to like store grupper, der den ene fikk reell rødlysterapi, mens den andre fikk falsk rødlysterapi to ganger i uken, i tillegg til sin vanlige T4-medisin. Også «placebo-gruppen» rapporterte om bedring, men den var liten sammenliknet med gruppen som fikk ekte rødlysterapi. Den kliniske evalueringen av deltakerne ble gjort før de startet behandlingen, og deretter den tredje måneden etter oppstart. – Mer forskning trengs Forskerne konkluderer med at rødlysbehandling er en effektiv metode for å redusere kliniske symptomer hos pasienter med Hashimotos som et tillegg til T4, men understreker også at det trengs større studier som måler langtidsvirkninger som kan bekrefte funnene de har gjort. Mye rødlysforskning De senere årene er det forsket svært mye på fotobiomodulasjon, også kalt rødlysterapi. Det er publisert flere tusen vitenskapelige studier, og noen metastudier tyder på at denne formen for terapi kan ha effekt på områder som bedre muskelrestitusjon, mot begynnende hårtap og på smerter og betennelse. Det er imidlertid viktig å understreke at tunge fagmiljøer understreker at det fremdeles er få store, høykvalitetsstudier tilgjengelig, og at det foreløpig mangler klar evidens for påstandene om virkning.

Utvikler unik «kalkulator» for riktig dosering av Levaxin

Av Lasse Jangaas • 15. april 2026

Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte

Karianne fikk ekstremt lavt stoffskifte etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 13. april 2026

– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Se flere innlegg