Samarbeider om tiltak mot legemiddelmangel under Arendalsuka

Martin Aasen Wright • 12. august 2019

ARENDALSUKA: Forbundsleder Venche Fagereng deltar i debatten om nasjonal legemiddelberedskap sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka. FOTO: Martin Aasen Wright

Stoffskifteforbundet har gått sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer om forslag til konkrete tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. Tirsdag 13. august deltar vi sammen i en paneldebatt under Arendalsuka.


Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

LES KRONIKK: Medisinmangel truer pasientsikkerheten(Dagens Medisin)

Haster med tiltak

Det haster med tiltak. Derfor har Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet gått sammen om å finne tiltak som kan gjennomføres i Norge. I morgen, tirsdag klokken 15:00 tar vi debatten om hvordan vi best mulig sikrer legemiddelberedskapen i Norge. Fra Stoffskifteforbundet stiller forbundsleder Venche Fagereng.

Utviklingen bekymrer pasientene, myndighetene, politikerne, apotekene, legemiddelindustrien, grossistene og alle som har et ansvar for at vi har tilgang på de legemidlene vi trenger i Norge. I juni 2018 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en rapport om utfordringene med komplekse forsyningslinjer og nasjonale lagre av legemidler, dersom det skulle oppstå en mangelsituasjon i Norge.

Rett før sommerferien kom Helsedirektoratets vurdering. 21. juni i år overleverte Helsedirektoratet sin rapport om Nasjonal legemiddelberedskap til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I rapporten avdekkes flere svakheter ved dagens legemiddelberedskap i Norge. Helsedirektoratet anbefaler 29 tiltak for en forbedret nasjonal legemiddelberedskap.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

PROGRAM:

Tid: 13. august, 15:00-16:15.

Sted: Thon Hotel Arendal (kino, sal 2).

Ordstyrer Aslak Bonde

Innlegg:

  • Hva skjer når jeg ikke får medisinene mine? (Venche Fagereng, forbundsleder i Stoffskifteforbundet)
  • Hva gjør fagmyndighetene for å trygge tilgangen på viktige legemidler? (Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk)
  • Hva gjør apoteket når det er legemiddelmangel? (Nina Burton, regionsjef i Vitusapotek)
  • Hvordan rammer legemiddelmangel pasientene? (Oddbjørn Tysnes, direktør næringspolitikk i Apotekforeningen)
  • Økosystemet: Fra produksjon til pasient (Renée Tunold, sjef for Merck Norden og Nederland)

Politisk panel:

  • Tellef Inge Mørland (Ap), Helse- og omsorgskomiteen
  • Sveinung Stensland (H), Helse- og omsorgskomiteen
  • Kjersti Toppe (Sp), Helse- og omsorgskomiteen

Ekspertpanel:

  • Audun Hågå, Statens legemiddelverk

LES MER OM ARRANGEMENTET:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 1. september 2026
Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst:  At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.
Av Lasse Jangaas 24. august 2026
– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby
Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
Se flere innlegg