Samarbeider om tiltak mot legemiddelmangel under Arendalsuka

12. august 2019

ARENDALSUKA: Forbundsleder Venche Fagereng deltar i debatten om nasjonal legemiddelberedskap sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka. FOTO: Martin Aasen Wright

Stoffskifteforbundet har gått sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer om forslag til konkrete tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. Tirsdag 13. august deltar vi sammen i en paneldebatt under Arendalsuka.


Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

LES KRONIKK: Medisinmangel truer pasientsikkerheten (Dagens Medisin)

Haster med tiltak

Det haster med tiltak. Derfor har Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet gått sammen om å finne tiltak som kan gjennomføres i Norge. I morgen, tirsdag klokken 15:00 tar vi debatten om hvordan vi best mulig sikrer legemiddelberedskapen i Norge. Fra Stoffskifteforbundet stiller forbundsleder Venche Fagereng.

Utviklingen bekymrer pasientene, myndighetene, politikerne, apotekene, legemiddelindustrien, grossistene og alle som har et ansvar for at vi har tilgang på de legemidlene vi trenger i Norge. I juni 2018 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en rapport om utfordringene med komplekse forsyningslinjer og nasjonale lagre av legemidler, dersom det skulle oppstå en mangelsituasjon i Norge.

Rett før sommerferien kom Helsedirektoratets vurdering. 21. juni i år overleverte Helsedirektoratet sin rapport om Nasjonal legemiddelberedskap til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I rapporten avdekkes flere svakheter ved dagens legemiddelberedskap i Norge. Helsedirektoratet anbefaler 29 tiltak for en forbedret nasjonal legemiddelberedskap.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

PROGRAM:

Tid: 13. august, 15:00-16:15.

Sted: Thon Hotel Arendal (kino, sal 2).

Ordstyrer Aslak Bonde

Innlegg:

  • Hva skjer når jeg ikke får medisinene mine? (Venche Fagereng, forbundsleder i Stoffskifteforbundet)
  • Hva gjør fagmyndighetene for å trygge tilgangen på viktige legemidler? (Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk)
  • Hva gjør apoteket når det er legemiddelmangel? (Nina Burton, regionsjef i Vitusapotek)
  • Hvordan rammer legemiddelmangel pasientene? (Oddbjørn Tysnes, direktør næringspolitikk i Apotekforeningen)
  • Økosystemet: Fra produksjon til pasient (Renée Tunold, sjef for Merck Norden og Nederland)

Politisk panel:

  • Tellef Inge Mørland (Ap), Helse- og omsorgskomiteen
  • Sveinung Stensland (H), Helse- og omsorgskomiteen
  • Kjersti Toppe (Sp), Helse- og omsorgskomiteen

Ekspertpanel:

  • Audun Hågå, Statens legemiddelverk

LES MER OM ARRANGEMENTET:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg