Samarbeider om tiltak mot legemiddelmangel under Arendalsuka

ARENDALSUKA: Forbundsleder Venche Fagereng deltar i debatten om nasjonal legemiddelberedskap sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka. FOTO: Martin Aasen Wright

Stoffskifteforbundet har gått sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer om forslag til konkrete tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. Tirsdag 13. august deltar vi sammen i en paneldebatt under Arendalsuka.

Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

LES KRONIKK: Medisinmangel truer pasientsikkerheten (Dagens Medisin)

Haster med tiltak

Det haster med tiltak. Derfor har Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet gått sammen om å finne tiltak som kan gjennomføres i Norge. I morgen, tirsdag klokken 15:00 tar vi debatten om hvordan vi best mulig sikrer legemiddelberedskapen i Norge. Fra Stoffskifteforbundet stiller forbundsleder Venche Fagereng.

Utviklingen bekymrer pasientene, myndighetene, politikerne, apotekene, legemiddelindustrien, grossistene og alle som har et ansvar for at vi har tilgang på de legemidlene vi trenger i Norge. I juni 2018 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en rapport om utfordringene med komplekse forsyningslinjer og nasjonale lagre av legemidler, dersom det skulle oppstå en mangelsituasjon i Norge.

Rett før sommerferien kom Helsedirektoratets vurdering. 21. juni i år overleverte Helsedirektoratet sin rapport om Nasjonal legemiddelberedskap til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I rapporten avdekkes flere svakheter ved dagens legemiddelberedskap i Norge. Helsedirektoratet anbefaler 29 tiltak for en forbedret nasjonal legemiddelberedskap.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Vil regjeringen satse på pasientsikkerhet? (blogg, Dagens Medisin)

Er det farlig å være kronisk syk i verdens beste veldferdsstat? (kronikk, Dagsavisen)

Politisk gjennomslag i beredskapsrapport om legemiddelmangel

PROGRAM:

Tid: 13. august, 15:00-16:15.

Sted: Thon Hotel Arendal (kino, sal 2).

Ordstyrer Aslak Bonde

Innlegg:

Hva skjer når jeg ikke får medisinene mine? (Venche Fagereng, forbundsleder i Stoffskifteforbundet)
Hva gjør fagmyndighetene for å trygge tilgangen på viktige legemidler? (Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk)
Hva gjør apoteket når det er legemiddelmangel? (Nina Burton, regionsjef i Vitusapotek)
Hvordan rammer legemiddelmangel pasientene? (Oddbjørn Tysnes, direktør næringspolitikk i Apotekforeningen)
Økosystemet: Fra produksjon til pasient (Renée Tunold, sjef for Merck Norden og Nederland)

Politisk panel:

Tellef Inge Mørland (Ap), Helse- og omsorgskomiteen
Sveinung Stensland (H), Helse- og omsorgskomiteen
Kjersti Toppe (Sp), Helse- og omsorgskomiteen

Ekspertpanel:

Audun Hågå, Statens legemiddelverk

LES MER OM ARRANGEMENTET:

Arendalsuka 2019 (nettside)

Arrangment på Facebook

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

BLI MEDLEM

Andre innlegg

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.