Samarbeider om tiltak mot legemiddelmangel under Arendalsuka

12. august 2019

ARENDALSUKA: Forbundsleder Venche Fagereng deltar i debatten om nasjonal legemiddelberedskap sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka. FOTO: Martin Aasen Wright

Stoffskifteforbundet har gått sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer om forslag til konkrete tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. Tirsdag 13. august deltar vi sammen i en paneldebatt under Arendalsuka.


Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

LES KRONIKK: Medisinmangel truer pasientsikkerheten (Dagens Medisin)

Haster med tiltak

Det haster med tiltak. Derfor har Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet gått sammen om å finne tiltak som kan gjennomføres i Norge. I morgen, tirsdag klokken 15:00 tar vi debatten om hvordan vi best mulig sikrer legemiddelberedskapen i Norge. Fra Stoffskifteforbundet stiller forbundsleder Venche Fagereng.

Utviklingen bekymrer pasientene, myndighetene, politikerne, apotekene, legemiddelindustrien, grossistene og alle som har et ansvar for at vi har tilgang på de legemidlene vi trenger i Norge. I juni 2018 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en rapport om utfordringene med komplekse forsyningslinjer og nasjonale lagre av legemidler, dersom det skulle oppstå en mangelsituasjon i Norge.

Rett før sommerferien kom Helsedirektoratets vurdering. 21. juni i år overleverte Helsedirektoratet sin rapport om Nasjonal legemiddelberedskap til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I rapporten avdekkes flere svakheter ved dagens legemiddelberedskap i Norge. Helsedirektoratet anbefaler 29 tiltak for en forbedret nasjonal legemiddelberedskap.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

PROGRAM:

Tid: 13. august, 15:00-16:15.

Sted: Thon Hotel Arendal (kino, sal 2).

Ordstyrer Aslak Bonde

Innlegg:

  • Hva skjer når jeg ikke får medisinene mine? (Venche Fagereng, forbundsleder i Stoffskifteforbundet)
  • Hva gjør fagmyndighetene for å trygge tilgangen på viktige legemidler? (Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk)
  • Hva gjør apoteket når det er legemiddelmangel? (Nina Burton, regionsjef i Vitusapotek)
  • Hvordan rammer legemiddelmangel pasientene? (Oddbjørn Tysnes, direktør næringspolitikk i Apotekforeningen)
  • Økosystemet: Fra produksjon til pasient (Renée Tunold, sjef for Merck Norden og Nederland)

Politisk panel:

  • Tellef Inge Mørland (Ap), Helse- og omsorgskomiteen
  • Sveinung Stensland (H), Helse- og omsorgskomiteen
  • Kjersti Toppe (Sp), Helse- og omsorgskomiteen

Ekspertpanel:

  • Audun Hågå, Statens legemiddelverk

LES MER OM ARRANGEMENTET:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 12. mars 2026
En fersk studie fra Tyrkia viser at stoffskiftepasienter som bruker en mobil-app for å minne dem på å ta medisinene, blir flinkere til å ta dem. Studien ble gjort på 63 pasienter som hadde gjennomgått kirurgiske inngrep og fjernet skjoldbruskkjertelen. 31 pasienter brukte mobil-appen for å bli minnet på å ta sin medisin, mens 32 skulle klare seg uten. Pedagogiske moduler i appen De pedagogiske modulene som var inkludert i appen ga pasientene tilgjengelig og forståelig informasjon om tilstanden deres, riktig tidspunkt for bruk av medisiner og mulige konsekvenser av manglende etterlevelse. Dette skulle bidra til å øke pasientenes aktive deltakelse i behandlingsprosessen og styrket deres evne til egenmestring. Etter den første uka viste resultatene at de som ikke brukte appen var marginalt flinkere enn de som brukte appen, noe forskerne forklarer med at de fleste har helsepersonell eller familiemedlemmer som passer på at de tar medisinene de første dagene etter en operasjon. Signifikant forskjell Ved målepunktene etter fire og åtte uker viste imidlertid at klart flere av de som brukte appen tok medisinene sine enn de som ikke hadde et slikt hjelpemiddel. Etter fire uker oppnådde 7 i «app-gruppen» høy måloppnåelse, 18 middels og 6 lav oppnåelse, mens kontrollgruppens resultater var 4 høy, 15 middels og 13 lav. Etter åtte uker oppnådde 12 i i «app-gruppen» høy score, 9 middels og 10 lav, mens resultatene for kontrollgruppen (uten app) var 2 høy, 14 middels og 16 lav. Studien ble gjennomført ved hjelp av selvrapporteringsskjemaer (MMAS-8), noe som kan ha ført til upresise resultater. Forskerne bak studien konkluderer likevel med at: «Våre funn støtter hypotesen om at bruk av mobilapplikasjoner med påminnelser effektivt fremmer etterlevelse av medisinering. Applikasjonens påminnelses- og opplæringsfunksjoner ser ut til å være nyttige for håndtering av medisinbruk. Det er imidlertid behov for ytterligere strategier for å opprettholde langvarig bruk av mobilapplikasjoner. I tillegg er det behov for flere studier som inkluderer objektive biokjemiske utfallsmål for å fastslå den kliniske effekten av forbedret etterlevelse.»
Av Lasse Jangaas 6. mars 2026
Kvinner som er rammet av endometriose har større langtidsrisiko for å utvikle en stoffskiftesykdom enn de som ikke er det, ifølge en fersk studie fra Taiwan publisert i det internasjonale tidsskriftet Maturitas. I den retrospektive kohortstudien sammenliknet forskerne TriNetX-data fra 59.180 personer med endometriose med like mange uten gjennom 20 år. Endometriosegruppen besto av pasienter mellom 21 og 60 år som enten hadde fått kirurgisk eller medisinsk behandling, mens alle i kontrollgruppen hadde gjennomført gynekologiske undersøkelser og ultralyd av bekken/underliv. Pasienter med metabolske-, kardiovaskulære-, autoimmune- eller stoffskiftelidelser var utelatt fra studien. Resultatene I oppfølgingsperioden viste resultatene at endometriosepasientene hadde økt risiko for å utvikle ulike stoffskiftesykdommer: Hypotyreose (lavt stoffskifte): 19 prosent økt risiko. Hypertyreose (høyt stoffskifte): 21 prosent økt risiko. Graves´ sykdom: 27 prosent økt risiko. Hashimotos: 32 prosent økt risiko. Atoksisk struma: 31 prosent økt risiko. Subakutt tyreoiditt: 99 prosent økt risiko. Akutt tyreoiditt (betennelse i skjoldbruskkjertelen): 138 prosent økt risiko. Ondartede svulster/knuter i kjertelen: 55 prosent økt risiko. Godartede svulster/knuter i kjertelen: 147 prosent økt risiko. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller på risikoen mellom de opererte eller medisinsk behandle. Svakheter Forskerne skriver i sin artikkel at svakhetene ved studien er at den bygger på samlede data og ikke på opplysninger om enkeltpersoner. De hadde heller ikke tilgang til detaljert klinisk informasjon, som hvor alvorlig endometriosen var hos den enkelte, eller resultater fra stoffskifteprøver. I sin konklusjon skriver de likevel: – Disse funnene understreker betydningen av jevnlig oppfølging av stoffskiftefunksjonen og økt klinisk oppmerksomhet hos kvinner med endometriose. Hva er endometriose? HelseNorge beskriver endometriose slik: Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen som kler innsiden av livmoren (endometrium) finnes andre steder i kroppen. I de aller fleste tilfellene er dette i bekkenet, nederst i bukhulen. Endometriose er da typisk rundt eggstokkene og egglederne på utsiden av livmoren på toppen av skjeden på bukhinnen over blære og bekkenveggene Endometriose rammer cirka 10 % av kvinner i fruktbar alder, og typiske symptomer er sykliske smerter i nedre del av magen og ryggen. De rammede kan få verre menstruasjonssmerter, eggløsningssmerter, smerte ved samleie og/eller plager fra andre organer. En del plages også av en generell følelse av utmattelse (fatigue). Ifølge Endometrioseforeningen er mange av symptomene på endometriose typiske, men uspesifikke og diffuse. Derfor får kvinnene ofte en rekke feildiagnoser, som irritabel tarm eller urinveisinfeksjoner.
Av Ina Hebnes 5. mars 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg