Get Involved
ABOUT US
resources

Øyeplager forekommer hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom

mai 07, 2019

Graves sykdom er en av de vanligste årsakene til høyt stoffskifte og gir ofte varierende grad av øyesymptomer. Nå har en spesialist i øyesykdommer fra Bergen tatt doktorgrad på resultatene ved operativ behandling av pasienter med alvorlig Graves øyesykdom.


Det er tre årsaker til høyt stoffskifte: Graves sykdom, thyreoiditt og knutestruma. Graves skyldes en forstyrrelse i immunapparatet som får skjoldbruskkjertelen til å overprodusere stoffskiftehormon. Kroppen lager antistoffer mot et protein i skjoldbruskkjertelen, et protein som kalles TSH-reseptor.

Hyppigst rammes kvinner i alderen 20-50 år. Typisk for Graves er at stoffskiftet er høyt i en periode, deretter kan det synke og gradvis normaliseres. Varigheten av overproduksjonen er i gjennomsnitt ett til to år, men det er store variasjoner.

I underkant av 50 prosent av Graves-pasientene har en periode med høyt stoffskifte, mens mange får ett eller flere tilbakefall. Heldigvis får et mindretall farlig høyt stoffskifte. Større eller mindre grad av øyeplager finnes hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom.

Begrenset livskvalitet
Øyeplagene oppstår som følge av betennelse i øyehulen. Dette kan føre til økt volum av fettvev og de ytre øyemuskler. Øyeeplet presses frem, og resultatet kan bli skjeling, åpenstående øyespalte, i verste fall trykk mot synsnerven. For pasientene kan dette resultere i dobbeltsyn, smerte, utseendemessige forandringer, og i enkelttilfeller redusert syn.

– Dette kan begrense daglige gjøremål og redusere livskvaliteten, forklarer Hans Olav Ueland. Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen for 16 år siden og er i dag spesialist på øyesykdommer. Ueland er ansatt ved Haukeland Universitetssykehus (Øyeavdelingen) som overlege med spesialområde innen kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule.

– Heldigvis får de aller fleste Graves-pasientene bare milde symptomer som ikke trenger kirurgisk behandling, forteller han. Ueland disputerte fredag den 2. november i fjor ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Surgical Treatment of Patients with Thyroid Eye Disease».

La frem konsekvenser av øyeoperasjoner
Den vanligste endringen ved Graves øyesykdom er åpenstående øyepalte. Dette forekommer hos 90 prosent i denne pasientgruppen. At øyeeplet presses frem på grunn av trange forhold i øyehulen finnes hos rundt 60 prosent. I de mest alvorlige tilfellene kan det være behov for kirurgisk korreksjon av disse tilstandene. Ueland har undersøkt de mest anvendte kirurgiske teknikkene ved Haukeland universitetssykehus.

– De aller fleste pasientene får øyeplager innen seks måneder før eller etter debut av Graves sykdom, forklarer Ueland. Han forteller videre at alle de tre undersøkte kirurgiske metodene hadde god effekt.

– Inngrepene må sees i forhold til bivirkningene. Det er fare for uønskede effekter knyttet til alle prosedyrene. Ved bruk av justerbare sting under operasjon for åpenstående øyespalte oppnås som regel ønskede resultater, men omlag ti prosent må opereres flere ganger. Det å fjerne den beinete veggen mellom øyehulen og nesebihulen brukes i de alvorligste tilfellene, der synet er truet. Det en god metode for å få øyeeplet til å synke tilbake i øyehulen, men inngrepet kan gi nyoppstått eller forverret dobbeltsyn, sier han og opplyser at dette skjer hos nesten halvparten av pasientene.

– Dobbeltsyn kan vanligvis rettes opp med en påfølgende operasjon for skjeling, sier Ueland. Videre opplyser han at fjerning av beinveggen på utsiden av øyehulen kan gi mindre alvorlige bivirkninger, som et søkk i tinningen.

– I avhandlingens siste arbeid er to ulike behandlingsformer for å korrigere et søkk i tinningen utprøvd og sammenliknet. Her viste hyaluronsyre (kunstig fyllstoff – red. anm) seg å være bedre egnet enn kroppens eget fettvev, sier overlegen som mener at resultatene fra doktorgradsarbeidet både vil være til nytte for pasienter med endokrin øyesykdom, og for leger som behandler disse pasientene.

– Leger og helsepersonell er hovedmålgruppen for doktorgradsarbeidet mitt, men resultatene kan også være til nytte for pasienter med den nevnte øyesykdommen. Det har vært givende for meg å ta denne doktorgraden, og jeg håper resultatene også kommer til nytte for pasienter som er rammet av Graves.

Andre innlegg

Av Carita 19 Mar, 2024
For å markere Stoffskiftedagen, inviterer vi i år alle våre medlemmer til å delta i sommerfuglaksjonen!
Kvinne i mørket
Av Lasse Jangaas 08 Mar, 2024
I natt ligger Siv våken i senga. Det er ikke besøket på legevakta i Alta eller blodklumpene i håret. Ikke tanna som gikk tapt, nesa som brakk eller at senga på Krisesenteret er annerledes. Mest at hun føler seg så liten, nesten som ingen. Siv er bare Siv, én sjel. Bare én av de over 275.000 kvinnene i Norge som har opplevd vold fra en partner, bare et tall: 1. I natt ligger lille Lise våken i senga. Det er ikke det kvalmende med at hun tok på den gamle tissen eller det som kom ut. Ikke pustingen i øret eller at hun må dele hemmeligheter med en ekkel mann i Bergen. Mest følelsen av at det nok var hennes feil. Og at hun er så liten, faktisk enda mindre enn før. Nå er det snart ingen igjen av henne, og hvis du ikke er noen, kan du vel heller ikke sove? Lise er bare én i den andelen på 20 prosent av norske kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep før de fylte 18, bare et tall: 1. I natt ligger Nie våken i senga. Det er ikke den dramatiske flukten fra en mann i et land langt borte eller risikoen datteren var utsatt for underveis. Ikke at de må holde seg skjult for mishandleren i blokkleiligheten på Stovner eller alle arrene. Mest at hun føler seg så liten, selv om det jo er hun som er voksen. Og i morgen har jentungen bursdag og det er ingen penger igjen og det blir ingen gave, langt mindre selskap. Nie er bare en forsvinnende liten del av statistikken som forteller at det særlig er blant enslige forsørgere at mange havner lever under fattigdomsgrensen i Norge. Flest kvinner. Og i den andre enden av skalaen er 48 av de 50 rikeste i Norge menn, den reelle makten i dette landet. Nies datter er bare ett av over 100.000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge, bare et tall: 1. I natt ligger Solveig våken i senga. Det er ikke at hun er kronisk syk, at hun bare kan bli frisk av dyre medisiner hun ikke får på blå resept og derfor ikke har råd til. Ikke urettferdigheten i at hun lider av en kvinnesykdom eller at hun er fullstendig utmattet. Mange titusener andre lever jo også med sykdommer som rammer bare kvinner eller aller flest kvinner. Over et år etter Kvinnehelseutvalgets knusende rapport om den vanvittige skjevheten kvinner er utsatt for innenfor helse, skjer det ganske lite. Kvinnehelsens lave status, den mangelfulle kunnskapen og at kvinners stemmer ikke får gjennomslag sitter fast. Mest føler Solveig seg liten. Hun pleide å være sterk, hadde en viktig jobb i Trondheim og arbeidet hardt, men nå... Ingenting, hun er ingenting – og har ingenting. Ikke noe sosialt nettverk, nesten ikke familie, er ufør, dårlig råd. Solveig er bare én av hundretusenvis som lider av en kvinnesykdom, de som ikke har status nok til å bli prioritert i helsevesenet eller forskningen, bare et tall: 1. I natt ligger Ingrid på kirkegården i Kristiansand, hun sover evig. Det var ikke den psykiske volden hun ble utsatt for eller det å leve livet i frykt for egen ektemann. Ikke slagene eller den omfattende terroren. Mest at hun følte seg så liten, i ekteskapet, i verden. Ingrid var bare Ingrid, nesten ingen. Men nå føler hun ikke mer, det sørget 17 knivstikk for. Og 80-90 prosent av partnerdrap begås av menn, Ingrid var bare ett av ofrene, bare et tall. 1. Så kan vi godt glede oss over at Norge er best i verden på likestilling. Men spørsmålet kan ikke være om Kvinnedagen er nødvendig.  Spørsmålet er om én dag er nok. Denne teksten er skrevet av kommunikasjonsansvarlig Lasse Jangås i Stoffskifteforbundet, først publisert på hans Facebook-side.
invitasjon til webinar for unge
Av Vibeke Skretting 07 Mar, 2024
Hva bør du vite når du får lavt stoffskifte i en alder der kroppen fortsatt er i utvikling? Dette, og mer, er hva vi skal få svar på i dette webinaret.
Se flere innlegg
Share by: