Øyeplager forekommer hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom

Martin Aasen Wright • 7. mai 2019

Graves sykdom er en av de vanligste årsakene til høyt stoffskifte og gir ofte varierende grad av øyesymptomer. Nå har en spesialist i øyesykdommer fra Bergen tatt doktorgrad på resultatene ved operativ behandling av pasienter med alvorlig Graves øyesykdom.


Det er tre årsaker til høyt stoffskifte: Graves sykdom, thyreoiditt og knutestruma. Graves skyldes en forstyrrelse i immunapparatet som får skjoldbruskkjertelen til å overprodusere stoffskiftehormon. Kroppen lager antistoffer mot et protein i skjoldbruskkjertelen, et protein som kalles TSH-reseptor.

Hyppigst rammes kvinner i alderen 20-50 år. Typisk for Graves er at stoffskiftet er høyt i en periode, deretter kan det synke og gradvis normaliseres. Varigheten av overproduksjonen er i gjennomsnitt ett til to år, men det er store variasjoner.

I underkant av 50 prosent av Graves-pasientene har en periode med høyt stoffskifte, mens mange får ett eller flere tilbakefall. Heldigvis får et mindretall farlig høyt stoffskifte. Større eller mindre grad av øyeplager finnes hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom.

Begrenset livskvalitet
Øyeplagene oppstår som følge av betennelse i øyehulen. Dette kan føre til økt volum av fettvev og de ytre øyemuskler. Øyeeplet presses frem, og resultatet kan bli skjeling, åpenstående øyespalte, i verste fall trykk mot synsnerven. For pasientene kan dette resultere i dobbeltsyn, smerte, utseendemessige forandringer, og i enkelttilfeller redusert syn.

– Dette kan begrense daglige gjøremål og redusere livskvaliteten, forklarer Hans Olav Ueland. Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen for 16 år siden og er i dag spesialist på øyesykdommer. Ueland er ansatt ved Haukeland Universitetssykehus (Øyeavdelingen) som overlege med spesialområde innen kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule.

– Heldigvis får de aller fleste Graves-pasientene bare milde symptomer som ikke trenger kirurgisk behandling, forteller han. Ueland disputerte fredag den 2. november i fjor ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Surgical Treatment of Patients with Thyroid Eye Disease».

La frem konsekvenser av øyeoperasjoner
Den vanligste endringen ved Graves øyesykdom er åpenstående øyepalte. Dette forekommer hos 90 prosent i denne pasientgruppen. At øyeeplet presses frem på grunn av trange forhold i øyehulen finnes hos rundt 60 prosent. I de mest alvorlige tilfellene kan det være behov for kirurgisk korreksjon av disse tilstandene. Ueland har undersøkt de mest anvendte kirurgiske teknikkene ved Haukeland universitetssykehus.

– De aller fleste pasientene får øyeplager innen seks måneder før eller etter debut av Graves sykdom, forklarer Ueland. Han forteller videre at alle de tre undersøkte kirurgiske metodene hadde god effekt.

– Inngrepene må sees i forhold til bivirkningene. Det er fare for uønskede effekter knyttet til alle prosedyrene. Ved bruk av justerbare sting under operasjon for åpenstående øyespalte oppnås som regel ønskede resultater, men omlag ti prosent må opereres flere ganger. Det å fjerne den beinete veggen mellom øyehulen og nesebihulen brukes i de alvorligste tilfellene, der synet er truet. Det en god metode for å få øyeeplet til å synke tilbake i øyehulen, men inngrepet kan gi nyoppstått eller forverret dobbeltsyn, sier han og opplyser at dette skjer hos nesten halvparten av pasientene.

– Dobbeltsyn kan vanligvis rettes opp med en påfølgende operasjon for skjeling, sier Ueland. Videre opplyser han at fjerning av beinveggen på utsiden av øyehulen kan gi mindre alvorlige bivirkninger, som et søkk i tinningen.

– I avhandlingens siste arbeid er to ulike behandlingsformer for å korrigere et søkk i tinningen utprøvd og sammenliknet. Her viste hyaluronsyre (kunstig fyllstoff – red. anm) seg å være bedre egnet enn kroppens eget fettvev, sier overlegen som mener at resultatene fra doktorgradsarbeidet både vil være til nytte for pasienter med endokrin øyesykdom, og for leger som behandler disse pasientene.

– Leger og helsepersonell er hovedmålgruppen for doktorgradsarbeidet mitt, men resultatene kan også være til nytte for pasienter med den nevnte øyesykdommen. Det har vært givende for meg å ta denne doktorgraden, og jeg håper resultatene også kommer til nytte for pasienter som er rammet av Graves.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 19. august 2026
Ny forskning viser hvor dynamisk stoffskiftet er – og hvorfor blodprøver må tolkes i sammenheng med pasientens symptomer. Behandling med levotyroksin (Levaxin) har som regel som mål å bringe TSH tilbake innenfor normalområdet. For mange er dette også tilstrekkelig til at symptomene på lavt stoffskifte bedres betydelig eller forsvinner. Men dette gjelder ikke alle. En del pasienter opplever fortsatt symptomer som tretthet, redusert energi, konsentrasjonsvansker eller «hjernetåke», selv om TSH og FT4 ligger innenfor referanseområdet. Dette er en kjent problemstilling i forskningen. En amerikansk gjennomgang fra 2024 anslo at omtrent én av fire pasienter som behandles med levotyroksin fortsatt rapporterer symptomer til tross for normal TSH. En ny systematisk oversikt og metaanalyse , publisert i Frontiers in Endocrinology i august 2026, bidrar til ny innsikt på dette feltet. Forskerne har samlet data fra 15 studier og undersøkt hvordan TSH, FT3, FT4 og total T3 påvirkes av lengre perioder med fullstendig faste. T3 faller – mens FT4 holder seg stabilt Det tydeligste funnet er at faste fører til en betydelig reduksjon i FT3 og total T3. TSH faller også moderat, mens FT4 i gjennomsnitt ikke endres signifikant. Funnene betyr ikke at skjoldbruskkjertelen nødvendigvis har «sluttet å virke» eller at faste svekker kjertelen, men mønsteret tyder på at kroppen endrer hvordan stoffskiftehormonene reguleres og omsettes når energitilgangen er lav. En viktig del av dette er omdanningen av T4 til T3 i kroppens vev. T4 er det viktigste hormonet som produseres av skjoldbruskkjertelen, mens mye av kroppens T3 dannes gjennom omdanning av T4 utenfor kjertelen. Studien viser at denne omdanningen ser ut til å bli redusert ved faste. Kroppen får dermed mindre T3 tilgjengelig, samtidig som FT4 i stor grad bevares, og kan derfor være et godt eksempel på at stoffskiftehormonene ikke bare forteller oss hvor mye hormon skjoldbruskkjertelen produserer. De er også en del av et større reguleringssystem som hele tiden tilpasser seg kroppens situasjon. – Et blodprøvesvar er et øyeblikksbilde For pasienter med lavt stoffskifte er det interessant at studien viser at en blodprøve forteller oss hva nivåene av TSH, FT4 og eventuelt FT3 er på det tidspunktet prøven tas. Blodprøveresultatene gir verdifull informasjon, men det er ikke nødvendigvis hele bildet av hvordan stoffskiftet fungerer over tid. Dersom en frisk person med normale stoffskifteprøver gjennomgår flere døgn med fullstendig faste, kan T3-nivået falle betydelig uten at hen dermed har utviklet en ny sykdom i skjoldbruskkjertelen. Det er bare kroppen som har endret reguleringen. Studien viser derfor at stoffskifteprøver bør tolkes i lys av kroppens fysiologiske situasjon – ikke isolert fra den. Hva med de som bruker Levaxin? Studien undersøkte ikke pasienter med lavt stoffskifte som brukte levotyroksin, og den undersøkte heller ikke vanlig periodisk faste. Forskerne inkluderte studier av fullstendig faste i minst 24 timer, og fasten kunne vare opptil ti dager. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at pasienter på Levaxin med normal TSH har for lite T3. Den illustrerer derimot at dersom kroppens regulering av omdanningen fra T4 til T3 i vevet varierer med den fysiologiske situasjonen, kan det i teorien bidra til at forholdet mellom T4 og T3 ikke er helt identisk hos alle mennesker eller i alle situasjoner. Studien konkluderer imidlertid ikke med at en pasient med vedvarende symptomer bør ha mer T4 eller få T3-behandling. Ikke et valg mellom blodprøver og symptomer For pasienter som fortsatt har symptomer tross normal TSH, viser altså ikke studien at behandlingen nødvendigvis er feil, men at de ikke automatisk skal avvises fordi «prøvene er normale». De senere årene har det vært økende oppmerksomhet rundt at blodprøvene må tolkes sammen med pasientens symptomer, behandling og øvrige kliniske situasjon. Den nye studien støtter opp under dette: Kroppen kan endre stoffskiftehormonenes regulering uten at selve skjoldbruskkjertelen nødvendigvis er blitt dårligere. Et laboratorieresultat er ikke en fullstendig beskrivelse av pasientens helse – men informasjon som må forstås i riktig sammenheng. For pasienter med vedvarende symptomer betyr det heller ikke at alle svarene finnes i T3. Det betyr heller ikke at TSH har mistet sin verdi. Studien peker i stedet mot at god behandling handler om mer enn å få et tall innenfor et referanseområde. Sammenhengen mellom hormonverdier, hormonvirkning i vevene, symptomer og livskvalitet forblir derfor et viktig tema i forskningen på hypothyreose.
Av Lasse Jangaas 14. august 2026
En stor studie fra USA har undersøkt sammenheng mellom stoffskiftesykdom og risiko for brystkreft. Studien viser ingen sikker sammenheng mellom lavt stoffskifte og brystkreft, men en signifikant økning (85 prosent) i risiko for kvinner med høyt stoffskifte før de kommer i overgangsalderen. Forskerne understreker imidlertid at flere av analysene var usikre, og at det trengs mer forskning før man kan trekke klare konklusjoner. Gode nyheter Flere mindre studier har tidligere gitt grunn til mistanke om en sammenheng mellom stoffskiftesykdom (samt behandling av stoffskiftesykdom) og risiko for brystkreft. Laboratoriestudier har tidligere vist at stoffskiftehormoner kan ha enkelte effekter som ligner østrogenets. Forskerne mener derfor at høye nivåer av stoffskiftehormoner kan påvirke celledelingen i brystvev og dermed muligens bidra til økt risiko for brystkreft hos personer med hypertyreose. I den nye studien undersøkte forskerne om kvinner med høyt eller lavt stoffskifte hadde større sannsynlighet for å utvikle brystkreft enn kvinner uten stoffskiftesykdom. Studien er den største som er gjort hittil, og den gode nyheten er at forskerne ikke fant noen sammenheng mellom hypotyreose (lavt stoffskifte) og risiko for brystkreft. Tvert imot viste tallene at risikoen var mindre for denne gruppen (25 prosent), men funnene er ikke signifikante. Signifikant er heller ikke funnet som viser at kvinner generelt med hypertyreose (høyt stoffskifte) har en litt økt risiko for å utvikle brystkreft (15 prosent). Litt dårligere nyheter Derimot fant forskerne en signifikant økning i risiko blant kvinner før de nådde overgangsalderen. Her er estimatet 85 prosent økt risiko, men tallet er usikkert, i og med et konfidensintervall på 1,11-3,07. Det vil si at risikoen sannsynligvis ligger et sted mellom 11 og 207 prosent. Bør følges nøye Kohortstudien er gjort blant over 50.000 amerikanske kvinner, og forskerne er forsiktige i sine konklusjoner. De skriver likevel: «Kvinner som er diagnostisert med hypertyreose eller som får behandling for dette kan ha en økt risiko for brystkreft, spesielt før overgangsalderen. Selv om mer forskning trengs, kan kvinner som behandles for hypertyreose før overgangsalder med fordel sjekkes i økt grad for brystkreft.»
Av Kristine Lone 12. august 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg