Øyeplager forekommer hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom

Graves sykdom er en av de vanligste årsakene til høyt stoffskifte og gir ofte varierende grad av øyesymptomer. Nå har en spesialist i øyesykdommer fra Bergen tatt doktorgrad på resultatene ved operativ behandling av pasienter med alvorlig Graves øyesykdom.


Det er tre årsaker til høyt stoffskifte: Graves sykdom, thyreoiditt og knutestruma. Graves skyldes en forstyrrelse i immunapparatet som får skjoldbruskkjertelen til å overprodusere stoffskiftehormon. Kroppen lager antistoffer mot et protein i skjoldbruskkjertelen, et protein som kalles TSH-reseptor.

Hyppigst rammes kvinner i alderen 20-50 år. Typisk for Graves er at stoffskiftet er høyt i en periode, deretter kan det synke og gradvis normaliseres. Varigheten av overproduksjonen er i gjennomsnitt ett til to år, men det er store variasjoner.

I underkant av 50 prosent av Graves-pasientene har en periode med høyt stoffskifte, mens mange får ett eller flere tilbakefall. Heldigvis får et mindretall farlig høyt stoffskifte. Større eller mindre grad av øyeplager finnes hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom.

Begrenset livskvalitet
Øyeplagene oppstår som følge av betennelse i øyehulen. Dette kan føre til økt volum av fettvev og de ytre øyemuskler. Øyeeplet presses frem, og resultatet kan bli skjeling, åpenstående øyespalte, i verste fall trykk mot synsnerven. For pasientene kan dette resultere i dobbeltsyn, smerte, utseendemessige forandringer, og i enkelttilfeller redusert syn.

– Dette kan begrense daglige gjøremål og redusere livskvaliteten, forklarer Hans Olav Ueland. Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen for 16 år siden og er i dag spesialist på øyesykdommer. Ueland er ansatt ved Haukeland Universitetssykehus (Øyeavdelingen) som overlege med spesialområde innen kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule.

– Heldigvis får de aller fleste Graves-pasientene bare milde symptomer som ikke trenger kirurgisk behandling, forteller han. Ueland disputerte fredag den 2. november i fjor ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Surgical Treatment of Patients with Thyroid Eye Disease».

La frem konsekvenser av øyeoperasjoner
Den vanligste endringen ved Graves øyesykdom er åpenstående øyepalte. Dette forekommer hos 90 prosent i denne pasientgruppen. At øyeeplet presses frem på grunn av trange forhold i øyehulen finnes hos rundt 60 prosent. I de mest alvorlige tilfellene kan det være behov for kirurgisk korreksjon av disse tilstandene. Ueland har undersøkt de mest anvendte kirurgiske teknikkene ved Haukeland universitetssykehus.

– De aller fleste pasientene får øyeplager innen seks måneder før eller etter debut av Graves sykdom, forklarer Ueland. Han forteller videre at alle de tre undersøkte kirurgiske metodene hadde god effekt.

– Inngrepene må sees i forhold til bivirkningene. Det er fare for uønskede effekter knyttet til alle prosedyrene. Ved bruk av justerbare sting under operasjon for åpenstående øyespalte oppnås som regel ønskede resultater, men omlag ti prosent må opereres flere ganger. Det å fjerne den beinete veggen mellom øyehulen og nesebihulen brukes i de alvorligste tilfellene, der synet er truet. Det en god metode for å få øyeeplet til å synke tilbake i øyehulen, men inngrepet kan gi nyoppstått eller forverret dobbeltsyn, sier han og opplyser at dette skjer hos nesten halvparten av pasientene.

– Dobbeltsyn kan vanligvis rettes opp med en påfølgende operasjon for skjeling, sier Ueland. Videre opplyser han at fjerning av beinveggen på utsiden av øyehulen kan gi mindre alvorlige bivirkninger, som et søkk i tinningen.

– I avhandlingens siste arbeid er to ulike behandlingsformer for å korrigere et søkk i tinningen utprøvd og sammenliknet. Her viste hyaluronsyre (kunstig fyllstoff – red. anm) seg å være bedre egnet enn kroppens eget fettvev, sier overlegen som mener at resultatene fra doktorgradsarbeidet både vil være til nytte for pasienter med endokrin øyesykdom, og for leger som behandler disse pasientene.

– Leger og helsepersonell er hovedmålgruppen for doktorgradsarbeidet mitt, men resultatene kan også være til nytte for pasienter med den nevnte øyesykdommen. Det har vært givende for meg å ta denne doktorgraden, og jeg håper resultatene også kommer til nytte for pasienter som er rammet av Graves.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas • 16. november 2026
I et kontrollert forsøk med 26 friske voksne fant forskere at eksponering for trafikkstøy førte til små, men målbare økninger i TSH, fritt T4 og fritt T3. Studien gir ny kunnskap om kroppens reaksjoner på støy, men sier ikke om eksponeringen kan påvirke risikoen for stoffskiftesykdom. Trafikkstøy er tidligere satt i sammenheng med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Hvordan støy påvirker reguleringen av stoffskiftehormonene, er imidlertid lite undersøkt. I en ny kinesisk studie , publisert i Journal of Translational Medicine, undersøkte forskere hvordan trafikkstøy påvirket hormonnivåer og andre fysiologiske reaksjoner hos 26 friske voksne. Deltakerne gjennomførte tre forsøksdøgn i et kontrollert miljø: ett med relativt lite støy, ett med 14 timers trafikkstøy og ett der trafikkstøyen ble blandet med naturlyder. Lydnivået under støyeksponeringen var rundt 76 desibel. Fant endringer i stoffskiftehormonene Forskerne fant at trafikkstøyen førte til en gjennomsnittlig økning i TSH på 0,26 mIU/L, fritt T4 på 0,94 pmol/L og fritt T3 på 0,42 pmol/L, sammenlignet med forsøksdøgnet med lite støy. Forskjellene var statistisk signifikante. Forskerne registrerte også økt puls, diastolisk blodtrykk, blodsukker og insulin. Da trafikkstøyen ble blandet med naturlyder, var økningene i fritt T4 og fritt T3 mindre. Naturlydene dempet imidlertid ikke alle de fysiologiske reaksjonene på støy. Betydningen er foreløpig usikker Studien tyder på at trafikkstøy kan påvirke reguleringen av stoffskiftehormonene på kort sikt, men forskerne understreker at det er behov for mer forskning. Studien omfattet dessuten få deltakere, alle var friske, og støyeksponeringen var kortvarig. Det er derfor ikke kjent om tilsvarende hormonendringer oppstår ved langvarig eksponering, eller om de har noen klinisk betydning. Funnene gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at trafikkstøy øker risikoen for å utvikle stoffskiftesykdom. Kilde: Bao R. mfl. (2026). Neuroendocrine and cardiometabolic responses to acute traffic noise and natural-sound masking in healthy adults: a randomized crossover trial. Journal of Translational Medicine.
Av Kristine Lone • 12. november 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas • 9. november 2026
Ny forskning på Graves' øyesykdom
Se flere innlegg