Ny stoffskiftemedisin godkjent!

Lasse Jangås • 13. oktober 2023

God nyhet: I dag ble Thyroid NAF 30mg og 120mg tabletter godkjent for markedet. Medisinen vil bli levert grossister i neste uke og vil være tilgjengelig i apotek fra uke 43.

Thyroid NAF er blitt til etter et samarbeid mellom Stoffskifteforbundet og flere andre aktører.

I mai 2022 kunngjorde forbundet at arbeidet med å få på plass apotektilvirket thyroidmedisin for hypotyreose var i gang. Hensikten har vært å styrke forsyningen av medisiner mot lavt stoffskifte i Norge. Den nye medisinen har fått navnet Thyroid NAF. NAF er en forkortelse for Norsk Apotekerforening.

De apotekfremstilte legemidlene er unntatt kravene om markedsføringstillatelse i Norge. Det betyr at Thyroid NAF-tablettene, på samme måte som de utenlandsproduserte preparatene som selges i Norge i dag, ikke er vurdert av Legemiddelverket.

Forskriver har et særlig ansvar for å sette seg inn i preparatet og bruken av det før preparatet skrives ut til pasienter. Produksjonsstedene inspiseres av norske legemiddelmyndigheter for å sikre at de produserer i henhold til regelverket.

Naturlig fremstilt

Råvaren til Thyroid NAF-tablettene er naturlig fremstilt av kjertelekstrakt fra svin og inneholder begge stoffskiftehormonene T4 og T3. Tablettene produseres i styrker på 30, 60 og 120 milligram av Kragerø Tablettproduksjon.

– Både råvaren og tablettene analyseres av et godkjent analyselaboratorium med høy kompetanse på slike analyser, forteller Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon AS.

Selskapet er heleid av Apotekerforeningen og forvalter salget av alle NAF-tabletter i Norge.

Tre andre naturlige stoffskiftepreparater

Før sommeren laget Kragerø Tablettproduksjon ferdig et parti av hver av de tre tablettstyrkene. Prøver ble sendt til analyser, og i august ble det klart at 60-milligramstablettene er godkjent og tilgjengelig for grossister og apoteker. Tablettene på 30 og 120 milligram ble altså godkjente i dag, og blir tilgjengelige i uke 43.

Foruten Thyroid NAF finnes det fra før tre såkalte NDT-preparater i Norge. NDT står for natural desiccated thyroid, som betyr at de er naturlig fremstilt. De andre tre preparatene er Thyroid Armour fra USA, Thyroid Erfa fra Canada og Thyreoid Glostrup fra Danmark. Ingen av dem har markedsføringstillatelse i Norge, så legen må søke Statens legemiddelverk (SLV) for hver resept.

Leveringsproblemer

– Det har vært leveringsproblemer med disse i perioder, så pasienter har måttet hive seg rundt og bytte merke eller benytte annen stoffskiftehormonbehandling uten medisinske grunner til medisineringsendringen. Noen ganger har dette ført til forverring av symptomene og uheldig påvirkning av prøvene, sier Lars Omdal. Han er allmennlege ved Balderklinikken i Oslo og svært erfaren når det gjelder å behandle stoffskiftesykdommer. Omdal har engasjert seg i arbeidet med å få på plass norskproduserte thyroidmedisiner.

Omdal sier Thyroid NAF er billigere enn de andre NDT-preparatene. Han tok en prissjekk på Balder apotek i august.

– Spesielt Armour har tatt av de siste årene. 100 tabletter med 60 milligram koster 1946 kroner, mens Thyroid NAF koster 1019 kroner i samme styrke og antall. Erfa i samme styrke koster 1172 kroner. Så Thyroid NAF er billigst, noe vi selvfølgelig ønsker velkommen, sier Omdal.

Prisene på Thyroid NAF vil imidlertid variere fra apotekkjede til apotekkjede.

– At preparatet er norskprodusert av kjente aktører, betyr også økt mulighet for oss som jobber på feltet, til å få innsikt i kvalitetssikringen av preparatene. Kanskje byr det også på muligheter for forskningssamarbeid. Det er svært viktig at vi kan stole på stabiliteten i T4- og T3-innholdet i tablettene. Det jobbes med å forbedre analysemetodene. Det er også veldig viktig at leveringen mot apotek og bruker er stødig, sier Omdal.

Disse er medisinene rettet mot

I likhet med de andre NDT-preparatene retter Thyroid NAF seg mot pasienter med lavt stoffskifte som opplever liten eller kun delvis bedring av vanlig T4-behandling alene eller av kombinasjonsbehandling av T4 og Liothyronin.

– Typiske symptomer er fortsatt hjernetåke, unormal tretthet, nedstemthet, lite ork og vedvarende frossenhet. Etter min erfaring reagerer noen med mer hyperaktige symptomer på Liothyronin, som de ikke opplever på tilsvarende T3-doser av NDT. Dessverre mangler vi fortsatt gode, kliniske studier på NDT-behandling. Men klinisk erfaring tilsier at en del pasienter opplever NDT som betydelig bedre. Noen sier at de takket være NDT holder seg i jobb og er rimelig oppegående i form og hode, forteller Omdal.

– Livslang medisinering uten å vrenge lommeboka

Thyroid NAF og de andre NDT-medisinene er relativt like når det gjelder T4- og T3-innhold. Men hjelpestoffene i tablettene varierer litt, forteller Omdal. Thyroid NAF inneholder maisstivelse, litt laktose, gelatin, magnesiumtearat og talkum.

– Hvordan vurderer du sjansen for at Thyroid NAF kommer på blå resept?

– Det kan være lettere å få gjennom blåresept på et NAF-preparat sammenlignet med medisiner uten markedsføringstillatelse som ikke er i NAF-ordningen, som de andre NDT-preparatene. Det hadde vært bra om Helfo, Statens legemiddelverk, legemiddelprodusenten og Stoffskifteforbundet kunne sette seg ned sammen og se på hva som kreves. Det gjelder tusenvis av pasienters mulighet til livslang medisinering med det de faktisk opplever fungerer bes for dem, uten å måtte vrenge lommeboka på hver apotektur, sier Omdal.

Bildetekst, fra venstre: Line Nestli, seniorrådgiver i Serviceproduksjon AS, generalsekretær Mette Kaaby i Stoffskifteforbundet og daglig leder Reidun Ree i Serviceproduksjon AS. Foto: Vibeke Skretting

Andre innlegg

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026

En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026

Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Autoimmunitet og kreftrisiko – en genetisk balansegang

Av Lasse Jangaas • 19. mai 2026

Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.

Se flere innlegg