Ny stoffskiftemedisin godkjent!

13. oktober 2023

God nyhet: I dag ble Thyroid NAF 30mg og 120mg tabletter godkjent for markedet. Medisinen vil bli levert grossister i neste uke og vil være tilgjengelig i apotek fra uke 43.


Thyroid NAF er blitt til etter et samarbeid mellom Stoffskifteforbundet og flere andre aktører.

I mai 2022 kunngjorde forbundet at arbeidet med å få på plass apotektilvirket thyroidmedisin for hypotyreose var i gang. Hensikten har vært å styrke forsyningen av medisiner mot lavt stoffskifte i Norge. Den nye medisinen har fått navnet Thyroid NAF. NAF er en forkortelse for Norsk Apotekerforening.

De apotekfremstilte legemidlene er unntatt kravene om markedsføringstillatelse i Norge. Det betyr at Thyroid NAF-tablettene, på samme måte som de utenlandsproduserte preparatene som selges i Norge i dag, ikke er vurdert av Legemiddelverket.

Forskriver har et særlig ansvar for å sette seg inn i preparatet og bruken av det før preparatet skrives ut til pasienter. Produksjonsstedene inspiseres av norske legemiddelmyndigheter for å sikre at de produserer i henhold til regelverket.

Naturlig fremstilt

Råvaren til Thyroid NAF-tablettene er naturlig fremstilt av kjertelekstrakt fra svin og inneholder begge stoffskiftehormonene T4 og T3. Tablettene produseres i styrker på 30, 60 og 120 milligram av Kragerø Tablettproduksjon.

– Både råvaren og tablettene analyseres av et godkjent analyselaboratorium med høy kompetanse på slike analyser, forteller Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon AS.

Selskapet er heleid av Apotekerforeningen og forvalter salget av alle NAF-tabletter i Norge.

Tre andre naturlige stoffskiftepreparater

Før sommeren laget Kragerø Tablettproduksjon ferdig et parti av hver av de tre tablettstyrkene. Prøver ble sendt til analyser, og i august ble det klart at 60-milligramstablettene er godkjent og tilgjengelig for grossister og apoteker. Tablettene på 30 og 120 milligram ble altså godkjente i dag, og blir tilgjengelige i uke 43.

Foruten Thyroid NAF finnes det fra før tre såkalte NDT-preparater i Norge. NDT står for natural desiccated thyroid, som betyr at de er naturlig fremstilt. De andre tre preparatene er Thyroid Armour fra USA, Thyroid Erfa fra Canada og Thyreoid Glostrup fra Danmark. Ingen av dem har markedsføringstillatelse i Norge, så legen må søke Statens legemiddelverk (SLV) for hver resept.

Leveringsproblemer

– Det har vært leveringsproblemer med disse i perioder, så pasienter har måttet hive seg rundt og bytte merke eller benytte annen stoffskiftehormonbehandling uten medisinske grunner til medisineringsendringen. Noen ganger har dette ført til forverring av symptomene og uheldig påvirkning av prøvene, sier Lars Omdal. Han er allmennlege ved Balderklinikken i Oslo og svært erfaren når det gjelder å behandle stoffskiftesykdommer. Omdal har engasjert seg i arbeidet med å få på plass norskproduserte thyroidmedisiner.

Omdal sier Thyroid NAF er billigere enn de andre NDT-preparatene. Han tok en prissjekk på Balder apotek i august.

– Spesielt Armour har tatt av de siste årene. 100 tabletter med 60 milligram koster 1946 kroner, mens Thyroid NAF koster 1019 kroner i samme styrke og antall. Erfa i samme styrke koster 1172 kroner. Så Thyroid NAF er billigst, noe vi selvfølgelig ønsker velkommen, sier Omdal.

Prisene på Thyroid NAF vil imidlertid variere fra apotekkjede til apotekkjede.

– At preparatet er norskprodusert av kjente aktører, betyr også økt mulighet for oss som jobber på feltet, til å få innsikt i kvalitetssikringen av preparatene. Kanskje byr det også på muligheter for forskningssamarbeid. Det er svært viktig at vi kan stole på stabiliteten i T4- og T3-innholdet i tablettene. Det jobbes med å forbedre analysemetodene. Det er også veldig viktig at leveringen mot apotek og bruker er stødig, sier Omdal.

Disse er medisinene rettet mot

I likhet med de andre NDT-preparatene retter Thyroid NAF seg mot pasienter med lavt stoffskifte som opplever liten eller kun delvis bedring av vanlig T4-behandling alene eller av kombinasjonsbehandling av T4 og Liothyronin.

– Typiske symptomer er fortsatt hjernetåke, unormal tretthet, nedstemthet, lite ork og vedvarende frossenhet. Etter min erfaring reagerer noen med mer hyperaktige symptomer på Liothyronin, som de ikke opplever på tilsvarende T3-doser av NDT. Dessverre mangler vi fortsatt gode, kliniske studier på NDT-behandling. Men klinisk erfaring tilsier at en del pasienter opplever NDT som betydelig bedre. Noen sier at de takket være NDT holder seg i jobb og er rimelig oppegående i form og hode, forteller Omdal.

– Livslang medisinering uten å vrenge lommeboka

Thyroid NAF og de andre NDT-medisinene er relativt like når det gjelder T4- og T3-innhold. Men hjelpestoffene i tablettene varierer litt, forteller Omdal. Thyroid NAF inneholder maisstivelse, litt laktose, gelatin, magnesiumtearat og talkum.

– Hvordan vurderer du sjansen for at Thyroid NAF kommer på blå resept?

– Det kan være lettere å få gjennom blåresept på et NAF-preparat sammenlignet med medisiner uten markedsføringstillatelse som ikke er i NAF-ordningen, som de andre NDT-preparatene. Det hadde vært bra om Helfo, Statens legemiddelverk, legemiddelprodusenten og Stoffskifteforbundet kunne sette seg ned sammen og se på hva som kreves. Det gjelder tusenvis av pasienters mulighet til livslang medisinering med det de faktisk opplever fungerer bes for dem, uten å måtte vrenge lommeboka på hver apotektur, sier Omdal.

Bildetekst, fra venstre: Line Nestli, seniorrådgiver i Serviceproduksjon AS, generalsekretær Mette Kaaby i Stoffskifteforbundet og daglig leder Reidun Ree i Serviceproduksjon AS. Foto: Vibeke Skretting

Andre innlegg

Utvikler unik «kalkulator» for riktig dosering av Levaxin

Av Lasse Jangaas • 15. april 2026
Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte

Karianne fikk ekstremt lavt stoffskifte etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.
Se flere innlegg