– Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor. Gjennomgående funn var at Liothyronin (T3) ga bedre effekt enn Levaxin (T4), sier Betty Ann Bjerkreim, doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus til Stoffskifteforbundet.

I sitt doktorgradsarbeid forsker Bjerkreim på kvinner med hypotyreose (lavt stoffskifte) og vedvarende symptomer til tross for Levaxin-behandling med normale nivåer av TSH (tyroideastimulerende hormon) i blodet, som initierer produksjon av T3- og T4-hormoner i skjoldkjertelen.

I studien deltar 59 kvinner i alderen 18-65 år med hypotyreose som ikke har respondert tilfredsstillende på ren Levaxin-behandling.

Resultatene fra arbeidet har så langt ført til to publikasjoner i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Frontiers in Endocrinology, og omhandler ulik effekt av Liothyronin (T3) og Levaxin (T4) på henholdsvis varmeproduksjon og livskvalitet hos kvinner med hypotyreose. Tidligere har hun kommet frem til at tilførsel av Liothyronin bidrar til økt kroppstemperatur hos personer med lavt stoffskifte.

Skjoldkjertelen produserer hormonene T3 og T4, og ved stoffskiftesykdom produserer skjoldkjertelen enten for lave mengder (lavt stoffskifte) eller for høye. 220.000 nordmenn bruker Levaxin og 11.000 Liothyronin, i behandling av lavt stoffskifte, ifølge Reseptregisteret.

190.000 norske kvinner har lavt stoffskifte.

Mindre trøtthet, mindre kognitive plager

Nå foreligger resultatene om hvilken effekt Liothyronin-behandling har på livskvalitet. Kvinnene som kun fikk Liothyronin ble testet opp mot dem som kun fikk Levaxin, begge grupper i 12 uker.

Bjerkreim har sett på hvilken effekt ren Liothyronin-behandling har på livskvalitet, fatigue og spesifikke stoffskiftesymptomer i forhold til ren Levaxin-behandling. Ren T3-behandling hadde en bedre score i forhold til ren T4-behandling, både på mentale, fysiske og sosiale aspekter ved livskvalitet, fysisk og mental fatigue, i tillegg til typiske stoffskiftesymptomer. De mest uttalte funnene på kjente stoffskiftesymptomer var mindre trøtthet og mindre kognitive plager ved T3-behandling.

Fatigue er definert som en subjektiv opplevelse av total utmattelse. Kriteriet for å delta i studien var at kvinnene skulle oppleve vedvarende manglende effekt på T4-behandling, og at de derfor skulle få T3 direkte.

– Bedre livskvalitet, hva kan være forklaringen på det?

– Det kan tenkes at noen pasienter er avhengig av T3 direkte, og at de ikke har samme effekt av ren T4, fordi T3-nivået i cellene da ikke blir høyt nok, sier Bjerkreim, som setter det i sammenheng med at 20 prosent av T3 produseres i skjoldkjertelen, mens resten omformes fra T4 til T3 ute i kroppen.

– Om man gir T3 direkte, må ikke kroppen omforme T4 til T3, legger hun til.

Åpen for ren T3-behandling

– Hva forteller dine funn om forståelsen av stoffskiftebehandling?

– Den betydningen disse funnene kan ha, er at flere leger anerkjenner at det finnes mer i dette enn det de fleste har forholdt seg til så langt. I dag ser man som oftest kun på TSH-verdien, og behandler ut fra det. Det mange pasienter blir møtt med, er at hvis TSH-verdiene ved blodprøve er innenfor normalområdet, har du optimal behandling, men det er naivt, svarer Bjerkreim.

Hun forklarer det med:

– T3 og T4 binder seg til reseptor inne i cellene der de virker, og en blodprøve gir kun et indirekte mål på hva nivået av T3 og T4 er i de cellene der hormonene skal fungere. Det er nivået i cellene som har reell betydning, ikke nivået i blodet. Man bør kanskje ikke være like bastant på at normale blodprøver betyr normale nivåer av stoffskiftehormoner inne i cellene, mener hun.

Bjerkreim oppfordrer leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av T4 (Levaxin).

– Man kan forsøke om T3 kan hjelpe noen av de pasientene som opplever at livet deres er i en bølgedal, at de har mistet noe av sitt tidligere jeg. I dag er det kun noen få som forsøker med bare Liothyronin.

– Det er en kombinasjonsbehandling som gjelder som et alternativ til Levaxin i dag, men flere kunne ha hatt en fordel av å forsøke Liothyronin som eneste behandling, avslutter hun.

Prosjektet til Betty Ann Bjerkreim er støttet av Thyra-fondet.