Ny forskning: Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet

Martin Aasen Wright • 18. mars 2022

LIVSKVALITET: Ved behandling av lavt stoffskifte som rammer 190.000 kvinner i Norge har doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim ved Oslo Universitetssykehus (OUS) kommet frem til at ren Liothyronin-behandling har positiv effekt på livskvaliteten. ILLUSTRASJONSFOTO: Free Images

Kvinner med lavt stoffskifte som kun får Liothyronin-behandling er mindre trøtte og har mindre kognitive plager enn de som kun går på Levaxin, viser nye funn i doktorgradsprosjektet til Betty Ann Bjerkreim. Hun oppfordrer norske leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av Levaxin.


– Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor. Gjennomgående funn var at Liothyronin (T3) ga bedre effekt enn Levaxin (T4), sier Betty Ann Bjerkreim, doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus til Stoffskifteforbundet.

I sitt doktorgradsarbeid forsker Bjerkreim på kvinner med hypotyreose (lavt stoffskifte) og vedvarende symptomer til tross for Levaxin-behandling med normale nivåer av TSH (tyroideastimulerende hormon) i blodet, som initierer produksjon av T3- og T4-hormoner i skjoldkjertelen.

I studien deltar 59 kvinner i alderen 18-65 år med hypotyreose som ikke har respondert tilfredsstillende på ren Levaxin-behandling.

Resultatene fra arbeidet har så langt ført til to publikasjoner i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Frontiers in Endocrinology, og omhandler ulik effekt av Liothyronin (T3) og Levaxin (T4) på henholdsvis varmeproduksjon og livskvalitet hos kvinner med hypotyreose. Tidligere har hun kommet frem til at tilførsel av Liothyronin bidrar til økt kroppstemperatur hos personer med lavt stoffskifte.

Skjoldkjertelen produserer hormonene T3 og T4, og ved stoffskiftesykdom produserer skjoldkjertelen enten for lave mengder (lavt stoffskifte) eller for høye. 220.000 nordmenn bruker Levaxin og 11.000 Liothyronin, i behandling av lavt stoffskifte, ifølge Reseptregisteret.

190.000 norske kvinner har lavt stoffskifte.

Mindre trøtthet, mindre kognitive plager

Nå foreligger resultatene om hvilken effekt Liothyronin-behandling har på livskvalitet. Kvinnene som kun fikk Liothyronin ble testet opp mot dem som kun fikk Levaxin, begge grupper i 12 uker.

Bjerkreim har sett på hvilken effekt ren Liothyronin-behandling har på livskvalitet, fatigue og spesifikke stoffskiftesymptomer i forhold til ren Levaxin-behandling. Ren T3-behandling hadde en bedre score i forhold til ren T4-behandling, både på mentale, fysiske og sosiale aspekter ved livskvalitet, fysisk og mental fatigue, i tillegg til typiske stoffskiftesymptomer. De mest uttalte funnene på kjente stoffskiftesymptomer var mindre trøtthet og mindre kognitive plager ved T3-behandling.

Fatigue er definert som en subjektiv opplevelse av total utmattelse. Kriteriet for å delta i studien var at kvinnene skulle oppleve vedvarende manglende effekt på T4-behandling, og at de derfor skulle få T3 direkte.

Bedre livskvalitet, hva kan være forklaringen på det?

– Det kan tenkes at noen pasienter er avhengig av T3 direkte, og at de ikke har samme effekt av ren T4, fordi T3-nivået i cellene da ikke blir høyt nok, sier Bjerkreim, som setter det i sammenheng med at 20 prosent av T3 produseres i skjoldkjertelen, mens resten omformes fra T4 til T3 ute i kroppen.

– Om man gir T3 direkte, må ikke kroppen omforme T4 til T3, legger hun til.

OPPFORDRING: Doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim (bildet) oppfordrer norske leger til en åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av Levaxin. FOTO: Privat

Åpen for ren T3-behandling

Hva forteller dine funn om forståelsen av stoffskiftebehandling?

– Den betydningen disse funnene kan ha, er at flere leger anerkjenner at det finnes mer i dette enn det de fleste har forholdt seg til så langt. I dag ser man som oftest kun på TSH-verdien, og behandler ut fra det. Det mange pasienter blir møtt med, er at hvis TSH-verdiene ved blodprøve er innenfor normalområdet, har du optimal behandling, men det er naivt, svarer Bjerkreim.

Hun forklarer det med:

– T3 og T4 binder seg til reseptor inne i cellene der de virker, og en blodprøve gir kun et indirekte mål på hva nivået av T3 og T4 er i de cellene der hormonene skal fungere. Det er nivået i cellene som har reell betydning, ikke nivået i blodet. Man bør kanskje ikke være like bastant på at normale blodprøver betyr normale nivåer av stoffskiftehormoner inne i cellene, mener hun.

Bjerkreim oppfordrer leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av T4 (Levaxin).

– Man kan forsøke om T3 kan hjelpe noen av de pasientene som opplever at livet deres er i en bølgedal, at de har mistet noe av sitt tidligere jeg. I dag er det kun noen få som forsøker med bare Liothyronin.

– Det er en kombinasjonsbehandling som gjelder som et alternativ til Levaxin i dag, men flere kunne ha hatt en fordel av å forsøke Liothyronin som eneste behandling, avslutter hun.

Prosjektet til Betty Ann Bjerkreim er støttet av Thyra-fondet.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg