Ny forskning: Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet

18. mars 2022

LIVSKVALITET: Ved behandling av lavt stoffskifte som rammer 190.000 kvinner i Norge har doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim ved Oslo Universitetssykehus (OUS) kommet frem til at ren Liothyronin-behandling har positiv effekt på livskvaliteten. ILLUSTRASJONSFOTO: Free Images

Kvinner med lavt stoffskifte som kun får Liothyronin-behandling er mindre trøtte og har mindre kognitive plager enn de som kun går på Levaxin, viser nye funn i doktorgradsprosjektet til Betty Ann Bjerkreim. Hun oppfordrer norske leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av Levaxin.


– Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor. Gjennomgående funn var at Liothyronin (T3) ga bedre effekt enn Levaxin (T4), sier Betty Ann Bjerkreim, doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus til Stoffskifteforbundet.

I sitt doktorgradsarbeid forsker Bjerkreim på kvinner med hypotyreose (lavt stoffskifte) og vedvarende symptomer til tross for Levaxin-behandling med normale nivåer av TSH (tyroideastimulerende hormon) i blodet, som initierer produksjon av T3- og T4-hormoner i skjoldkjertelen.

I studien deltar 59 kvinner i alderen 18-65 år med hypotyreose som ikke har respondert tilfredsstillende på ren Levaxin-behandling.

Resultatene fra arbeidet har så langt ført til to publikasjoner i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Frontiers in Endocrinology, og omhandler ulik effekt av Liothyronin (T3) og Levaxin (T4) på henholdsvis varmeproduksjon og livskvalitet hos kvinner med hypotyreose. Tidligere har hun kommet frem til at tilførsel av Liothyronin bidrar til økt kroppstemperatur hos personer med lavt stoffskifte.

Skjoldkjertelen produserer hormonene T3 og T4, og ved stoffskiftesykdom produserer skjoldkjertelen enten for lave mengder (lavt stoffskifte) eller for høye. 220.000 nordmenn bruker Levaxin og 11.000 Liothyronin, i behandling av lavt stoffskifte, ifølge Reseptregisteret.

190.000 norske kvinner har lavt stoffskifte.

Mindre trøtthet, mindre kognitive plager

Nå foreligger resultatene om hvilken effekt Liothyronin-behandling har på livskvalitet. Kvinnene som kun fikk Liothyronin ble testet opp mot dem som kun fikk Levaxin, begge grupper i 12 uker.

Bjerkreim har sett på hvilken effekt ren Liothyronin-behandling har på livskvalitet, fatigue og spesifikke stoffskiftesymptomer i forhold til ren Levaxin-behandling. Ren T3-behandling hadde en bedre score i forhold til ren T4-behandling, både på mentale, fysiske og sosiale aspekter ved livskvalitet, fysisk og mental fatigue, i tillegg til typiske stoffskiftesymptomer. De mest uttalte funnene på kjente stoffskiftesymptomer var mindre trøtthet og mindre kognitive plager ved T3-behandling.

Fatigue er definert som en subjektiv opplevelse av total utmattelse. Kriteriet for å delta i studien var at kvinnene skulle oppleve vedvarende manglende effekt på T4-behandling, og at de derfor skulle få T3 direkte.

– Bedre livskvalitet, hva kan være forklaringen på det?

– Det kan tenkes at noen pasienter er avhengig av T3 direkte, og at de ikke har samme effekt av ren T4, fordi T3-nivået i cellene da ikke blir høyt nok, sier Bjerkreim, som setter det i sammenheng med at 20 prosent av T3 produseres i skjoldkjertelen, mens resten omformes fra T4 til T3 ute i kroppen.

– Om man gir T3 direkte, må ikke kroppen omforme T4 til T3, legger hun til.

OPPFORDRING: Doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim (bildet) oppfordrer norske leger til en åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av Levaxin. FOTO: Privat

Åpen for ren T3-behandling

– Hva forteller dine funn om forståelsen av stoffskiftebehandling?

– Den betydningen disse funnene kan ha, er at flere leger anerkjenner at det finnes mer i dette enn det de fleste har forholdt seg til så langt. I dag ser man som oftest kun på TSH-verdien, og behandler ut fra det. Det mange pasienter blir møtt med, er at hvis TSH-verdiene ved blodprøve er innenfor normalområdet, har du optimal behandling, men det er naivt, svarer Bjerkreim.

Hun forklarer det med:

– T3 og T4 binder seg til reseptor inne i cellene der de virker, og en blodprøve gir kun et indirekte mål på hva nivået av T3 og T4 er i de cellene der hormonene skal fungere. Det er nivået i cellene som har reell betydning, ikke nivået i blodet. Man bør kanskje ikke være like bastant på at normale blodprøver betyr normale nivåer av stoffskiftehormoner inne i cellene, mener hun.

Bjerkreim oppfordrer leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av T4 (Levaxin).

– Man kan forsøke om T3 kan hjelpe noen av de pasientene som opplever at livet deres er i en bølgedal, at de har mistet noe av sitt tidligere jeg. I dag er det kun noen få som forsøker med bare Liothyronin.

– Det er en kombinasjonsbehandling som gjelder som et alternativ til Levaxin i dag, men flere kunne ha hatt en fordel av å forsøke Liothyronin som eneste behandling, avslutter hun.

Prosjektet til Betty Ann Bjerkreim er støttet av Thyra-fondet.

Andre innlegg

Målte effekt av rødlysterapi på Hashimotos-pasienter

Av Lasse Jangaas • 20. april 2026
Forskere i Tyrkia undersøkte om rødlysterapi kan hjelpe Hashimotos-pasienter som ikke opplever god nok effekt av standardbehandling. Resultatene var interessante, men studien var liten. Studien , som nylig ble publisert i det velrennomerte tidsskriftet Springer, har riktignok noen svakheter. Det var et relativt lite utvalg pasienter med i studien, og den undersøkte virkning bare etter tre måneder. Stor forbedring Funnene var likevel interessante. Når pasientene fikk en kombinasjon av standardmedisin (T4) og rødlys, opplevde de en markant forbedring på områdene utmattelse (fatigue), søvnkvalitet, søvnighet på dagtid, angst og depresjoner. I studien ble 60 pasienter delt inn i to like store grupper, der den ene fikk reell rødlysterapi, mens den andre fikk falsk rødlysterapi to ganger i uken, i tillegg til sin vanlige T4-medisin. Også «placebo-gruppen» rapporterte om bedring, men den var liten sammenliknet med gruppen som fikk ekte rødlysterapi. Den kliniske evalueringen av deltakerne ble gjort før de startet behandlingen, og deretter den tredje måneden etter oppstart. – Mer forskning trengs Forskerne konkluderer med at rødlysbehandling er en effektiv metode for å redusere kliniske symptomer hos pasienter med Hashimotos som et tillegg til T4, men understreker også at det trengs større studier som måler langtidsvirkninger som kan bekrefte funnene de har gjort. Mye rødlysforskning De senere årene er det forsket svært mye på fotobiomodulasjon, også kalt rødlysterapi. Det er publisert flere tusen vitenskapelige studier, og noen metastudier tyder på at denne formen for terapi kan ha effekt på områder som bedre muskelrestitusjon, mot begynnende hårtap og på smerter og betennelse. Det er imidlertid viktig å understreke at tunge fagmiljøer understreker at det fremdeles er få store, høykvalitetsstudier tilgjengelig, og at det foreløpig mangler klar evidens for påstandene om virkning.

Utvikler unik «kalkulator» for riktig dosering av Levaxin

Av Lasse Jangaas • 15. april 2026
Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte

Karianne fikk ekstremt lavt stoffskifte etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg