Minneord – Per Egil Hegge (1940-2023)

12. oktober 2023

Det er med stor sorg vi i dag har mottatt budskapet om at Per Egil Hegge har gått bort.


Svært få – om noen – enkeltperson har vært så viktig i kampen for mer aksept og kunnskap om stoffskiftesykdom som Hegge, og vi står igjen i stor takknemlighet for alt han har gjort for de hundretusener som har levd, og lever, med sykdommen.

Den svært anerkjente og prisbelønnede pressemannen Per Egil Hegge var allerede et kjent navn i Norge da hans kone ble rammet av sykdom på 1980-tallet. Ifølge ham selv var han nær ved å bli enkemann etter at plagene hennes ble bagatellisert av legene.

I sin bok Og så må du ikke stille spørsmål skriver han at hun holdt på å dø av «lavt stoffskifte og høy inkompetanse hos norske leger».

Boka skulle bli et kraftig oppgjør med legestanden og norske endokrinologer, og Hegge satte seg så grundig inn i stoffskiftesykdom at selv leger til slutt ringte ham for råd.

Også Stoffskifteforbundet har svært mye å takke Hegge for. Organisasjonen ble stiftet 18. desember 1990, og fikk da navnet Norsk Hypothyreoseforening.

Etableringen kom i stand som en følge av det fokuset det var på situasjonen for de som hadde sykdommen hypothyreose, og en av dem som bidro aktivt til dette var i høyeste grad Per Egil Hegge.

Engasjementet hans fortsatte og økte til tross for at han slåss mot sterke fagmiljøer, og i tillegg til den viktige boka, kjempet Hegge intenst for at stoffskiftesykdom skulle bli tatt seriøst ved hjelp av en lang rekke aviskommentarer og forelesninger.

I dag kan vi trygt si at Hegge lyktes også i dette oppdraget – og brøytet vei for mange tusener av mennesker med sykdommen.

Det er altså mange i Norge som har mye å takke Per Egil Hegge for, i ulike deler av samfunnet og på ulike områder. Ikke minst gjelder det oss i Stoffskifteforbundet.

Tankene våre går i dag til hans familie, og vi lyser fred over Per Egil Hegges minne.

 

Mette Kaaby,

Generalsekretær Stoffskifteforbundet

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Av Carita Teien 27. april 2026
7. mai inviterer vi til et miniseminar på Litteraturhuset i Oslo, der vi skal snakke om det friske og det syke i det høye sykefraværet, og hva som må til for at flere kronisk syke kan bidra i arbeidslivet.
Se flere innlegg