Minneord – Per Egil Hegge (1940-2023)

Lasse Jangås • 12. oktober 2023

Det er med stor sorg vi i dag har mottatt budskapet om at Per Egil Hegge har gått bort.


Svært få – om noen – enkeltperson har vært så viktig i kampen for mer aksept og kunnskap om stoffskiftesykdom som Hegge, og vi står igjen i stor takknemlighet for alt han har gjort for de hundretusener som har levd, og lever, med sykdommen.

Den svært anerkjente og prisbelønnede pressemannen Per Egil Hegge var allerede et kjent navn i Norge da hans kone ble rammet av sykdom på 1980-tallet. Ifølge ham selv var han nær ved å bli enkemann etter at plagene hennes ble bagatellisert av legene.

I sin bok Og så må du ikke stille spørsmål skriver han at hun holdt på å dø av «lavt stoffskifte og høy inkompetanse hos norske leger».

Boka skulle bli et kraftig oppgjør med legestanden og norske endokrinologer, og Hegge satte seg så grundig inn i stoffskiftesykdom at selv leger til slutt ringte ham for råd.

Også Stoffskifteforbundet har svært mye å takke Hegge for. Organisasjonen ble stiftet 18. desember 1990, og fikk da navnet Norsk Hypothyreoseforening.

Etableringen kom i stand som en følge av det fokuset det var på situasjonen for de som hadde sykdommen hypothyreose, og en av dem som bidro aktivt til dette var i høyeste grad Per Egil Hegge.

Engasjementet hans fortsatte og økte til tross for at han slåss mot sterke fagmiljøer, og i tillegg til den viktige boka, kjempet Hegge intenst for at stoffskiftesykdom skulle bli tatt seriøst ved hjelp av en lang rekke aviskommentarer og forelesninger.

I dag kan vi trygt si at Hegge lyktes også i dette oppdraget – og brøytet vei for mange tusener av mennesker med sykdommen.

Det er altså mange i Norge som har mye å takke Per Egil Hegge for, i ulike deler av samfunnet og på ulike områder. Ikke minst gjelder det oss i Stoffskifteforbundet.

Tankene våre går i dag til hans familie, og vi lyser fred over Per Egil Hegges minne.

 

Mette Kaaby,

Generalsekretær Stoffskifteforbundet

Andre innlegg

Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg