Mette Kaaby er ny generalsekretær i Stoffskifteforbundet

generalsekretær Mette Kaaby

Som ny generalsekretær skal Mette Kaaby styrke forskning innen allmennmedisin og løfte kvinnehelse enda høyere opp på den politiske agendaen. For å nå det målet vil Kaaby jobbe for at Stoffskifteforbundet får enda flere medlemmer.


– Dette er en rolle som jeg er svært glad for å kunne tre inn i, og ønsker å bidra til å styrke den politiske og samfunnsmessige tyngdekraften ytterligere. Det handler om å få til et skikkelig løft for kvinnehelse, både innen forskning, medisinindustrien, i helsepolitikken og den offentlige samtalen, sier den nye generalsekretæren i Stoffskifteforbundet, Mette Kaaby (56).

Kaaby tiltrådte torsdag 23. mars, og overtar etter Eddy Kjær som var generalsekretær fra 2017 til 2022. Hun kommer fra Kulturdirektoratet hvor hun har jobbet med ekstraordinære støtteordninger i forbindelse med koronapandemien, og har tidligere vært kunstnerisk direktør for Europeisk kulturhovedstad Bodø2024, leder av Grinimuseet og prosjektleder ved Munchmuseet.

Aktuell og viktig for medlemmene

Kaaby har erfaring fra områder som er viktige for Stoffskifteforbundet. Hun er samfunnsengasjert, har politisk erfaring og forståelse for politiske prosesser og nettverksarbeid, og en unik tverrfaglig kompetanse. Kaaby har ledet et bredt spekter av prosjekter og kulturorganisasjoner, med erfaring fra forvaltning, museum og festivaldrift, til teater og musikk, samt at hun også har jobbet med ledergrupper i næringslivet når det gjelder prosessarbeid for strategi, implementeringer og innovasjon.

Hun ser frem til å bygge videre på det arbeidet Stoffskifteforbundet har gjort innen organisasjonsutvikling, politisk påvirkningsarbeid og presse og media de seneste årene.

– Vi skal markere oss som en stor, synlig og kompetent pasientorganisasjon som blir lyttet til. Vi skal være en organisasjon som kjennes viktig, aktuell og nyttig å være medlem i – og å bli medlem i, forteller hun, og legger til at hun har som ambisjon at Stoffskifteforbundet med tenker nytt om kommunikasjon, medlemspleie og påvirkning.

– Det krever en kommuniserende, nysgjerrig og modig administrasjon som ser løsninger og muligheter, mener Kaaby.

Styrke primærhelsetjenesten og forskning

Den nye generalsekretæren er utdannet cand.philol. i musikkvitenskap, idéhistorie og offentlig ledelse ved Universitet i Oslo, bor i Bærum, men har sine røtter i Finnmark. Hun er gift og har to voksne barn.

Ifølge NOU-en «Den store forskjellen» er det store kunnskapshull på stoffskiftesykdom og flere andre kroniske sykdommer fordi forskning innen allmennmedisin ikke er prioritert nok.

– Jobben handler om å øke bevisstheten og bidra til bedre behandling og tilrettelegging for de 245.000 som per i dag har en stoffskiftesykdom, og sikre at forbundet hele tiden jobber skarpt med markedsføring overfor nye medlemmer, medlemspleie og tjenesteyting for hele organisasjonen, samarbeid med andre organisasjoner, myndighetskontakt og inntar en synlig og tydelig rolle i samfunnsdebatten, sier Kaaby.

Det finnes ikke store analyser over hvor lang tid fastlegen bruker på å stille rett diagnose og gi rett medisin, eller hvor mange som faller utenfor arbeidslivet som følge av stoffskiftesykdom, fordi de undersøkelsene ikke er laget, men vår egen kartlegging blant 8000 medlemmer avdekker at:

  • 21 prosent forteller at fastlegen brukte tre til fire år
  • 23 prosent oppgir mer enn fem år
  • 41 prosent har vært langtidssykmeldt eller mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP)
  • 13 prosent går på uføretrygd

Kaaby vil jobbe for mer forskning på stoffskiftesykdom. For å nå den målsettingen, trenger Stoffskifteforbundet enda flere medlemmer, mener Kaaby.

– Det handler om å stimulere til forskning, og bidra til kunnskap og prioriteringer i helsetjenesten slik at alle dem som ennå ikke har fått en klar diagnose, og som lever med symptomer og nedsatt livskvalitet, tidlig blir fanget opp og diagnostisert og får tilgang til riktig medisin, forklarer hun.

Andre innlegg

– Viktige mangler i meldingen

Av Lasse Jangaas • 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .

Gjennombrudd for KI og diagnostisering av kreft

Av Lasse Jangaas • 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Se flere innlegg