“Med flere medlemmer får vi stoffskiftesykdom på et høyere helsepolitisk nivå”

19. oktober 2020

For styremedlem Aina Skailand har det vært særlig viktig å være aktiv i Stoffskifteforbundet for å hjelpe andre med kunnskap, motivasjon, råd og tips. FOTO: Privat.

– Ved å stå sammen, påvirke i lokalsamfunnet og helsepolitikken, være et medmenneske med andre stoffskiftesyke og stille krav til fastlegene våre, da tar vi noen viktige steg mot et enda sterkere Stoffskifteforbund, sier styremedlem Aina Skailand. Hun oppfordrer samtidig flere til å melde seg inn i Stoffskifteforbundet.


Aina Skailand er medlem i Stoffskifteforbundets forbundsstyre og leder i forbundets lokallag i Sør-Rogaland. Forbundsstyret er med på å holde hjulene i gang og videreutvikle arbeidsområdene til forbundet. For Aina, som selv har en stoffskiftesykdom, har det vært særlig viktig å være aktiv i Stoffskifteforbundet for å hjelpe andre med kunnskap, motivasjon, råd og tips.

Hva slags stoffskiftesykdom har du, og hvor lenge har du hatt den?

Jeg har Hashimoto, lavt stoffskifte. Jeg fikk diagnosen i 2010, men har trolig hatt sykdommen i en tid før det.

Hva har hjulpet deg i hverdagen som stoffskiftesyk, og har du noen gode råd du vil dele med andre som opplever utfordringer i hverdagen? 

Det som har hjulpet meg er at jeg tidlig satte meg inn i min egen sykdom, godt hjulpet av gode «kolleger» i Stoffskifteforbundet og en flink lege som tok meg på alvor fra starten av. Jeg vil anbefale deg å få oversendt blodprøvesvar når du har vært hos legen, og sette deg inn i din egen sykdom, det er du som kjenner deg selv best.

Hvorfor har du valgt å være aktiv i Stoffskifteforbundet, og hvordan ser du på erfaringene de siste årene i forbundet? Hva har vært det mest spennende med å sitte i forbundsstyret?

Jeg valgte tidlig å være aktiv i Stoffskifteforbundet for å hjelpe andre med kunnskap, motivasjon, råd og tips. De siste årene har jeg vært i forbundsstyret, og får da en enda mer overordnet forståelse av hva som må til for å tilby stoffskiftesyke en bedre hverdag. Vi trenger å stå sammen, få med enda flere medlemmer, og så må vi ikke gi opp satsingen vår. Ved å stå sammen, påvirke i lokalsamfunnet, være et medmenneske med andre stoffskiftesyke og stille krav til fastlegene våre, da tar vi noen viktige steg mot et enda sterkere Stoffskifteforbund.

Vi har tidligere skrevet om medlemmers personlige erfaringer rundt egen sykdom. Kjenner du deg igjen i noen av refleksjonene, og hvor viktig mener du det er med åpenhet rundt det å ha en stoffskiftesykdom?

Det er viktig at vi er åpne fordi først da kan vi hjelpe andre. Vi må våge å utfordre leger, det politiske liv og samfunnet generelt. Vi trenger flere alternative medisiner, mer individuell behandling og tilpasning. Det er god samfunnsøkonomi å få de uføre og syke stoffskiftesyke ut i arbeidslivet, og her vil gevinsten være stor ved bedre medisinering og mer kunnskap om stoffskiftesykdom hos leger og helsepersonell.

Vi ser at du tidligere har hatt en bursdagsinnsamling for Stoffskifteforbundet på Facebook. Økonomiske bidrag gjør at Stoffskifteforbundet kan oppnå mange viktige saker for personer med stoffskiftesykdom. Hvilke saker håper du selv at Stoffskifteforbundet får gjennomslag for i fremtiden?

Jeg håper at Stoffskifteforbundets arbeid bidrar til mer kompetanse hos fastlegene og dermed mer og bedre individuell behandling av stoffskiftesyke. Videre håper jeg at vi får stoffskiftesykdom opp på et enda høyere nivå helsepolitisk – dette vil virkelig kunne bety endringer for medlemmene. Og sist men ikke minst så håper jeg at vi lykkes i å få enda flere medlemmer – og her må alle medlemmer og pårørende bidra! Visste du at det går an å bli medlem som «familiemedlem»- til en svært redusert kontingent? Oppfordrer deg som leser dette til å melde inn ett familiemedlem i din husstand- det koster kun kr 100,- i året. Og det vil bety mye for Stoffskifteforbundets medlemmer.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg