Lovende forskningsresultater for persontilpasset medisinering

Med nye matematiske modeller og regneverktøy for persontilpasset medisinering kan pasienter få riktig stoffskiftemedisin mye raskere enn før.


– For de pasientene som må vente lenge, har dette mye å si, understreker Lars Hellemo, seniorforsker i  SINTEF. Han arbeider sammen med legene på Universitetssykehuset i Nord-Norge for å finne ut akkurat hvor mye tyroksin pasientene må få gjennom et regneverktøy som er utviklet til å forutse responsen.

Teknologene i Trondheim og legene i Tromsø har gått sammen for å utarbeide en modell som forutser hvor pasienten kommer til å havne hvis de fortsetter på den nåværende dosen og hvordan responsen er i kroppen. De bruker dermed en matematisk modell som man svare på hvordan utviklingen går og ut fra det foreslå en ny dose raskere. Så langt har studien svært lovende resultater. En av pasientgruppene som var med i studien fikk riktig medisindose dobbelt så fort som de i  kontrollgruppa.

Det er en glede å se at vår støtte til forskning gir gode, banebrytende resultater. Nok et spennende prosjekt av ledende forskere, blant dem Vegard Heimly Nord, som vi følger videre med spenning.

– Dette forskningsresultatet kan redefinere behandlingen på nytt. Å oppnå ønsket behandlingseffekt kan bety at mange kan få et bedre liv raskere, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Klikk her for å lese hele saken.
Forskningsartikkelen finner du her.

Andre innlegg

Av Kristine Lone • 18. november 2026
Lørdag 13. mars 2027 inviterer Stoffskifteforbundet Vestfold lokallag til en inspirerende temasamling på Thon Hotel Horten. Bli med på en dag fylt med faglig påfyll, nyttig kunnskap og fellesskap når lokallaget markerer sitt 30-årsjubileum
Av Lasse Jangaas • 16. november 2026
I et kontrollert forsøk med 26 friske voksne fant forskere at eksponering for trafikkstøy førte til små, men målbare økninger i TSH, fritt T4 og fritt T3. Studien gir ny kunnskap om kroppens reaksjoner på støy, men sier ikke om eksponeringen kan påvirke risikoen for stoffskiftesykdom. Trafikkstøy er tidligere satt i sammenheng med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Hvordan støy påvirker reguleringen av stoffskiftehormonene, er imidlertid lite undersøkt. I en ny kinesisk studie , publisert i Journal of Translational Medicine, undersøkte forskere hvordan trafikkstøy påvirket hormonnivåer og andre fysiologiske reaksjoner hos 26 friske voksne. Deltakerne gjennomførte tre forsøksdøgn i et kontrollert miljø: ett med relativt lite støy, ett med 14 timers trafikkstøy og ett der trafikkstøyen ble blandet med naturlyder. Lydnivået under støyeksponeringen var rundt 76 desibel. Fant endringer i stoffskiftehormonene Forskerne fant at trafikkstøyen førte til en gjennomsnittlig økning i TSH på 0,26 mIU/L, fritt T4 på 0,94 pmol/L og fritt T3 på 0,42 pmol/L, sammenlignet med forsøksdøgnet med lite støy. Forskjellene var statistisk signifikante. Forskerne registrerte også økt puls, diastolisk blodtrykk, blodsukker og insulin. Da trafikkstøyen ble blandet med naturlyder, var økningene i fritt T4 og fritt T3 mindre. Naturlydene dempet imidlertid ikke alle de fysiologiske reaksjonene på støy. Betydningen er foreløpig usikker Studien tyder på at trafikkstøy kan påvirke reguleringen av stoffskiftehormonene på kort sikt, men forskerne understreker at det er behov for mer forskning. Studien omfattet dessuten få deltakere, alle var friske, og støyeksponeringen var kortvarig. Det er derfor ikke kjent om tilsvarende hormonendringer oppstår ved langvarig eksponering, eller om de har noen klinisk betydning. Funnene gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at trafikkstøy øker risikoen for å utvikle stoffskiftesykdom. Kilde: Bao R. mfl. (2026). Neuroendocrine and cardiometabolic responses to acute traffic noise and natural-sound masking in healthy adults: a randomized crossover trial. Journal of Translational Medicine.
Av Kristine Lone • 12. november 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg