Lovende forskningsresultater for persontilpasset medisinering

Med nye matematiske modeller og regneverktøy for persontilpasset medisinering kan pasienter få riktig stoffskiftemedisin mye raskere enn før.

– For de pasientene som må vente lenge, har dette mye å si, understreker Lars Hellemo, seniorforsker i SINTEF. Han arbeider sammen med legene på Universitetssykehuset i Nord-Norge for å finne ut akkurat hvor mye tyroksin pasientene må få gjennom et regneverktøy som er utviklet til å forutse responsen.

Teknologene i Trondheim og legene i Tromsø har gått sammen for å utarbeide en modell som forutser hvor pasienten kommer til å havne hvis de fortsetter på den nåværende dosen og hvordan responsen er i kroppen. De bruker dermed en matematisk modell som man svare på hvordan utviklingen går og ut fra det foreslå en ny dose raskere. Så langt har studien svært lovende resultater. En av pasientgruppene som var med i studien fikk riktig medisindose dobbelt så fort som de i kontrollgruppa.

Det er en glede å se at vår støtte til forskning gir gode, banebrytende resultater. Nok et spennende prosjekt av ledende forskere, blant dem Vegard Heimly Nord, som vi følger videre med spenning.

– Dette forskningsresultatet kan redefinere behandlingen på nytt. Å oppnå ønsket behandlingseffekt kan bety at mange kan få et bedre liv raskere, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Klikk her for å lese hele saken.
Forskningsartikkelen finner du her.

Andre innlegg

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.