Intervju med Heidi Sørlie-Rogne fra FFO

14. august 2020

Kjenner du til FFOs rettighetssenter og at du som medlem kan få juridisk bistand hos dem?


Vi har tatt en prat med Heidi Sørlie-Rogne, juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter, for å gjøre dere bedre kjent med arbeidsområdene til FFO og de henvendelsene de jobber med vedrørende rettigheter for personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse.

1.Hvor lenge har du jobbet med juridiske spørsmål i FFO, og hvilke saker er det du hovedsakelig jobber med?

Jeg har jobbet på FFOs Rettighetssenter siden 2008. Jeg var også med og jobbet på Rettighetssenteret i den perioden hvor senteret ble etablert i 2000. Så lenge jeg har vært yrkesaktiv har jeg jobbet med rettigheter for funksjonshemmede og kronisk syke.

Alle vi som jobber på Rettighetssenteret er generalister. Det vil si at vi arbeider innenfor et bredt fagområde når det gjelder rettigheter som har sammenheng med det å ha en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Vi har kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter og i tillegg til kompetanse og erfaring om hvordan det er å leve med funksjonshemming og kronisk sykdom. Vi kan veilede om helheten i situasjonen for den som tar kontakt og se de ulike rettighetene og mulighetene i sammenheng. Rettighetssenteret bistår med å identifisere innenfor hvilket fagområde problemet hører hjemme og gir hjelp ut fra dette.

2. Mange personer med stoffskiftesykdom vet ikke alltid hvor de skal henvende seg når det kommer til juridiske spørsmål. Hva slags hjelp kan dere bidra med, og er det noen spesifikke juridiske spørsmål dere primært jobber med?

I tillegg til å jobbe ved FFOs Rettighetssenter har jeg ansvaret for hjelpemidler som politikkområde i FFO.

Har man juridiske spørsmål knyttet til det å ha en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom så kan man ta kontakt med Rettighetssenteret. Vi veileder for eksempel om helse- og omsorgstjenester, oppvekst og utdanning, tjenester og ytelser fra NAV, samferdsel og om diskriminering. Hvis du er usikker er det bare å ta kontakt så kan vi si ifra om spørsmålet er utenfor hva vi kan veilede om.

Hovedsakelig arbeider Rettighetssenteret etter prinsippet hjelp til selvhjelp. Dette innebærer at vi forklarer regelverket og vi kan gi råd og argumenter i den enkelte sak. Vi kan sende relevant regelverk som det kan være greit å kjenne til i den konkrete saken. Vi kan også i en del tilfelle lese gjennom et avslag eller en klage. Vi går ikke inn som fullmektig i en sak og overtar saken.

3. Er det noen spørsmål  for kronisk syke som går igjen når dere blir kontaktet?

Vi får flest henvendelser som gjelder NAV og folketrygden. Når det er sagt så er det ikke så ofte at to saker er helt like. Veldig ofte er det individuelle forskjeller, så vi tilpasser våre svar til hver enkelt sak.

4. Bistår dere med materiell som tar utgangspunkt i rettigheter for barn i grunnskolen?

Ja, vi kan sende lenker både til relevant lover og til aktuelle rundskriv som regulerer ulike rettigheter for barn i grunnskolen. FFO har også laget en egen publikasjon som heter «Skolestart. Rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre». Det er en veldig nyttig publikasjon som gir god oversikt. Den kan bestilles hos FFO. Du kan også lese den på nett: https://ffo.no/globalassets/skolestart-rettighetsbrosjyre2018.pdf

5. Er det mange pårørende som også kan ta kontakt, og hvilke henvendelser kan de eventuelt få hjelp med?

Pårørende står for rundt 37 % av henvendelsene til Rettighetssenteret. Pårørende kan få veiledning innenfor de samme fagområdene som funksjonshemmede og kronisk syke selv. Pårørende kan være alt fra foreldre til funksjonshemmede barn til voksne barn som bistår sine foreldre som har en funksjonshemming eller kronisk sykdom.

6. Siden smitteutbruddet med Covid-19 har det kommet noen spørsmål i forbindelse med krav på veldferdsordninger, i tillegg til økt bekymring for foresatte med barn som er kronisk syke og skal starte opp på skolen. Besvarer dere slike henvendelser?

Ja, vi besvarer også denne typen henvendelser. Det er viktig for oss å få kunnskap om problemstillinger og utfordringer som har oppstått som følge av koronasituasjonen for funksjonshemmede og kronisk syke. I tillegg til at vi kan gi veiledning, kan vi ta eksemplene og problemstillingene med oss i møter med myndighetene.

7. Hvilke hovedområder har dere jobbet opp mot den siste tiden i forbindelse med deres politiske påvirkningsarbeid?

I det siste har det handlet mye om Koronasituasjonen, hvordan den har påvirket våre grupper direkte og indirekte, og hvordan konsekvensene kan dempes. Ellers jobber vi på mange felt og områder. Jeg kan nevne som eksempel at vi har vi jobbet mye med stortingsmeldingen «Tett på!» der spesialundervisning, tilpasset opplæring og inkludering av elever med funksjonsnedsettelse i skolen er viktige tema. Vi har også jobbet med Inkluderingsdugnaden og endringer i AAP. Videre er vi opptatt av god ivaretagelse av pasienter og brukere i prosesser som pågår rundt e-helse, blant annet en innbygger – en journal. En bedre og fungerende BPA-ordning i kommunene er også et viktig tema for oss.

Du kan lese mer om rettighetssenteret i FFO her , eller ta kontakt på Tlf. 23 90 51 55. Telefonlinjen er åpen mandag til torsdag kl. 10.00 – 14.00. De har ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte.

Andre innlegg

Eline ble syk etter vold hjemme

Av Lasse Jangaas • 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».

Psykisk helse, stressmestring og ivaretagelse av deg selv

Av Carita • 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.

D-vitamintilskudd reduserer antistoffer ved lavt stoffskifte

Av Lasse Jangaas • 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg