Intervju med Heidi Sørlie-Rogne fra FFO

Kjenner du til FFOs rettighetssenter og at du som medlem kan få juridisk bistand hos dem?


Vi har tatt en prat med Heidi Sørlie-Rogne, juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter, for å gjøre dere bedre kjent med arbeidsområdene til FFO og de henvendelsene de jobber med vedrørende rettigheter for personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse.

1.Hvor lenge har du jobbet med juridiske spørsmål i FFO, og hvilke saker er det du hovedsakelig jobber med?

Jeg har jobbet på FFOs Rettighetssenter siden 2008. Jeg var også med og jobbet på Rettighetssenteret i den perioden hvor senteret ble etablert i 2000. Så lenge jeg har vært yrkesaktiv har jeg jobbet med rettigheter for funksjonshemmede og kronisk syke.

Alle vi som jobber på Rettighetssenteret er generalister. Det vil si at vi arbeider innenfor et bredt fagområde når det gjelder rettigheter som har sammenheng med det å ha en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Vi har kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter og i tillegg til kompetanse og erfaring om hvordan det er å leve med funksjonshemming og kronisk sykdom. Vi kan veilede om helheten i situasjonen for den som tar kontakt og se de ulike rettighetene og mulighetene i sammenheng. Rettighetssenteret bistår med å identifisere innenfor hvilket fagområde problemet hører hjemme og gir hjelp ut fra dette.

2. Mange personer med stoffskiftesykdom vet ikke alltid hvor de skal henvende seg når det kommer til juridiske spørsmål. Hva slags hjelp kan dere bidra med, og er det noen spesifikke juridiske spørsmål dere primært jobber med?

I tillegg til å jobbe ved FFOs Rettighetssenter har jeg ansvaret for hjelpemidler som politikkområde i FFO.

Har man juridiske spørsmål knyttet til det å ha en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom så kan man ta kontakt med Rettighetssenteret. Vi veileder for eksempel om helse- og omsorgstjenester, oppvekst og utdanning, tjenester og ytelser fra NAV, samferdsel og om diskriminering. Hvis du er usikker er det bare å ta kontakt så kan vi si ifra om spørsmålet er utenfor hva vi kan veilede om.

Hovedsakelig arbeider Rettighetssenteret etter prinsippet hjelp til selvhjelp. Dette innebærer at vi forklarer regelverket og vi kan gi råd og argumenter i den enkelte sak. Vi kan sende relevant regelverk som det kan være greit å kjenne til i den konkrete saken. Vi kan også i en del tilfelle lese gjennom et avslag eller en klage. Vi går ikke inn som fullmektig i en sak og overtar saken.

3. Er det noen spørsmål  for kronisk syke som går igjen når dere blir kontaktet?

Vi får flest henvendelser som gjelder NAV og folketrygden. Når det er sagt så er det ikke så ofte at to saker er helt like. Veldig ofte er det individuelle forskjeller, så vi tilpasser våre svar til hver enkelt sak.

4. Bistår dere med materiell som tar utgangspunkt i rettigheter for barn i grunnskolen?

Ja, vi kan sende lenker både til relevant lover og til aktuelle rundskriv som regulerer ulike rettigheter for barn i grunnskolen. FFO har også laget en egen publikasjon som heter «Skolestart. Rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre». Det er en veldig nyttig publikasjon som gir god oversikt. Den kan bestilles hos FFO. Du kan også lese den på nett: https://ffo.no/globalassets/skolestart-rettighetsbrosjyre2018.pdf

5. Er det mange pårørende som også kan ta kontakt, og hvilke henvendelser kan de eventuelt få hjelp med?

Pårørende står for rundt 37 % av henvendelsene til Rettighetssenteret. Pårørende kan få veiledning innenfor de samme fagområdene som funksjonshemmede og kronisk syke selv. Pårørende kan være alt fra foreldre til funksjonshemmede barn til voksne barn som bistår sine foreldre som har en funksjonshemming eller kronisk sykdom.

6. Siden smitteutbruddet med Covid-19 har det kommet noen spørsmål i forbindelse med krav på veldferdsordninger, i tillegg til økt bekymring for foresatte med barn som er kronisk syke og skal starte opp på skolen. Besvarer dere slike henvendelser?

Ja, vi besvarer også denne typen henvendelser. Det er viktig for oss å få kunnskap om problemstillinger og utfordringer som har oppstått som følge av koronasituasjonen for funksjonshemmede og kronisk syke. I tillegg til at vi kan gi veiledning, kan vi ta eksemplene og problemstillingene med oss i møter med myndighetene.

7. Hvilke hovedområder har dere jobbet opp mot den siste tiden i forbindelse med deres politiske påvirkningsarbeid?

I det siste har det handlet mye om Koronasituasjonen, hvordan den har påvirket våre grupper direkte og indirekte, og hvordan konsekvensene kan dempes. Ellers jobber vi på mange felt og områder. Jeg kan nevne som eksempel at vi har vi jobbet mye med stortingsmeldingen «Tett på!» der spesialundervisning, tilpasset opplæring og inkludering av elever med funksjonsnedsettelse i skolen er viktige tema. Vi har også jobbet med Inkluderingsdugnaden og endringer i AAP. Videre er vi opptatt av god ivaretagelse av pasienter og brukere i prosesser som pågår rundt e-helse, blant annet en innbygger – en journal. En bedre og fungerende BPA-ordning i kommunene er også et viktig tema for oss.

Du kan lese mer om rettighetssenteret i FFO her, eller ta kontakt på Tlf. 23 90 51 55. Telefonlinjen er åpen mandag til torsdag kl. 10.00 – 14.00. De har ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte.

Andre innlegg

Av Kristine Lone • 18. november 2026
Lørdag 13. mars 2027 inviterer Stoffskifteforbundet Vestfold lokallag til en inspirerende temasamling på Thon Hotel Horten. Bli med på en dag fylt med faglig påfyll, nyttig kunnskap og fellesskap når lokallaget markerer sitt 30-årsjubileum
Av Lasse Jangaas • 16. november 2026
I et kontrollert forsøk med 26 friske voksne fant forskere at eksponering for trafikkstøy førte til små, men målbare økninger i TSH, fritt T4 og fritt T3. Studien gir ny kunnskap om kroppens reaksjoner på støy, men sier ikke om eksponeringen kan påvirke risikoen for stoffskiftesykdom. Trafikkstøy er tidligere satt i sammenheng med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Hvordan støy påvirker reguleringen av stoffskiftehormonene, er imidlertid lite undersøkt. I en ny kinesisk studie , publisert i Journal of Translational Medicine, undersøkte forskere hvordan trafikkstøy påvirket hormonnivåer og andre fysiologiske reaksjoner hos 26 friske voksne. Deltakerne gjennomførte tre forsøksdøgn i et kontrollert miljø: ett med relativt lite støy, ett med 14 timers trafikkstøy og ett der trafikkstøyen ble blandet med naturlyder. Lydnivået under støyeksponeringen var rundt 76 desibel. Fant endringer i stoffskiftehormonene Forskerne fant at trafikkstøyen førte til en gjennomsnittlig økning i TSH på 0,26 mIU/L, fritt T4 på 0,94 pmol/L og fritt T3 på 0,42 pmol/L, sammenlignet med forsøksdøgnet med lite støy. Forskjellene var statistisk signifikante. Forskerne registrerte også økt puls, diastolisk blodtrykk, blodsukker og insulin. Da trafikkstøyen ble blandet med naturlyder, var økningene i fritt T4 og fritt T3 mindre. Naturlydene dempet imidlertid ikke alle de fysiologiske reaksjonene på støy. Betydningen er foreløpig usikker Studien tyder på at trafikkstøy kan påvirke reguleringen av stoffskiftehormonene på kort sikt, men forskerne understreker at det er behov for mer forskning. Studien omfattet dessuten få deltakere, alle var friske, og støyeksponeringen var kortvarig. Det er derfor ikke kjent om tilsvarende hormonendringer oppstår ved langvarig eksponering, eller om de har noen klinisk betydning. Funnene gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at trafikkstøy øker risikoen for å utvikle stoffskiftesykdom. Kilde: Bao R. mfl. (2026). Neuroendocrine and cardiometabolic responses to acute traffic noise and natural-sound masking in healthy adults: a randomized crossover trial. Journal of Translational Medicine.
Av Kristine Lone • 12. november 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg