Høringsinnspill til kvinnehelseutvalgets rapport

Vi har sendt inn innspill til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi forventer at det i oppfølgingen blir mer midler til forsking, og nasjonale retningslinjer for oppfølging av stoffskiftesykdom.

Forsidebilde: Generalsekretær Mette Kaaby og kvinnehelseutvalgets leder, Christine Meyer, møttes i Arendal.

Det var på høy tid med utredning og oversikt over kvinners helse. Kvinnehelseutvalget har bekreftet mye av det flere interesseorganisasjoner lenge har sagt – sykdommer som rammer kvinner i særlig grad blir forsket mindre på og har for lav status i helsevesenet.

Kvinnehelseutvalget har gjort en grundig jobb og kommet med hele 75 forslag til tiltak. Helheten i alle forslagene er gode, men i oppfølgingen blir det nødvendig å prioritere. Stoffskifteforbundet derfor i innspillet å legge vekt på tre tiltak som bør prioriteres først:

Tiltak 5: Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning
Tiltak 9: Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene
Tiltak 15: Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner

Du kan lese hele innspillet fra Stoffskifteforbundet her på Regjeringens nettsider.

Oppfølging av kvinnehelseutvalgets utredning var også tema under et arrangement på Arendalsuka i regi av Stoffskifteforbundet, Endometrioseforbundet og Rud Pedersen. Du kan se arrangementet og generalsekretær Mette Kaabys innledning her.

Andre innlegg

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.